MENS VI VENTER PÅ OCX (21.05.12 )
For andre gang ble Serietreff arrangert på Serieteket i Oslo, denne gangen dominert av NTF og enrutesformatet.
Til stede i panelet var Nils Axle Kanten, tegneren av Hjalmar og Firekanta, som nylig mottok Pondus-prisen 2012 og som omtrent samtidig utkom med sitt første album dedikert Firekanta. Nils Axle sitt nærvær var aller mest relevant for kveldens første tema, mens nyvalgt president i NTF, Are Edvardsen, var kommet for å snakk om, kveldens andre tema. Til stede var videre Kyrre Mathias Goksøyr, også fra NTF, samt Jippi-sjef Erik Falk.
Kveldens første tema var vitsetegninger, i betydning enrutere. En gang i tiden var dette formatet strengt atskilt fra tegneserier, også humorstriper, men de to formatene har for lengst begynt å gli over i hverandre. Nils Axle fikk sitt gjennombrudd som vitsetegner. Målet for ham var alltid å bli serietegner, men så begynte han å drodle vitsetegninger på pendlertoget, og dette ble til Firekanta. Da han vant Dagbladet sin tegneseriepris, hadde han en fot innenfor.
Er vitsetegningenes høye status Gary Larsons fortjeneste? Var det han som gjorde vitsetegninger kult? Erik innrømmer at han har inspirert mange, men mener at det ikke var hans verk alene. Are mener at Larson var viktigere for vitsetegningens utbredelse i Norge enn i USA. Den amerikanske tradisjonen for å likestille striper og vitsetegninger har dypere røtter. Han beskriver også Larsons suksess som et resultat av at han «blandet det alminnelige med det absurde og gjorde det gjenkjennelig».
Paneldeltakerne hadde klare ideer om hva som får moderne vitsetegninger til å fungere. Kyrre mener det er en «smal balanse mellom ikke å si for mye og ikke å si for lite». Med Frode Øverlis Rutetid som kroneksempel mente Erik Falk at ordspill i vitsetegninger er svært avhengig av en tegner som kan skape en spesiell stemning. Øverlis Rutetid ble av panelet holdt for å svære svært flink på den visuelle behandling av ordspill.
Blader med vitsetegninger begynner å bli sjeldne, men Øverli fikk som kjent et eget Rutetid-blad, der vitsetegningene dominerer, også blant biseriene. Så dette formatet lever nå godt side om side med stripene. Are har også merket seg en arvtaker til vittighetsbladet «KoNK» i det nye, Fredrikstad-baserte bladet «Rigid».
Kyrre Mathias Goksøyr, Are Edvardsen, Erik falk, Nils Axle Kanten og Kristian Hellesund
Erik Falk fikk ta kveldens (eller retter sagt ettermiddagens) første anmeldelse, og han hadde selvsagt ikke valgt noe for konvensjonelt: Boka han hadde lest var intet mindre enn Sveriges lengste tegneserieroman, «Smålands Mörker» av Henrik Bromander [ikke oversatt]. Han innrømte at tegningene var mindre interessante, men til gjengjeld har boka gode situasjoner og god oppbygging av historier, og er medrivende lesing. Hovedpersonen er en homse med fascistiske sympatier, noe som får boka til å ta en ny vending mot slutten, når 22. juli trekkes inn i historien.
Sproing var atter et tema på Serietreff, men denne ettermiddagen var det foranlediget av Ares tiltredelse som president i NTF. Are sier om NTF at det er «en organisasjon av entusiaster» med «ekstremt mye kompetanse på ulike områder». Han har som målsetting å gjøre NTF til en nasjonal organisasjon med mindre Oslo-sentrering. Da han og Kyrre ble spurt hvor de ser at NTF er om fem år, svarte Are at han håper NTF har hjulpet til med å skape oppegående seriemiljøer i alle større sør-norske byer, samt Tromsø. Kyrre håper at Bobla vil holde samme nivå om fem år som i den siste utgava; Han kunne røpe at de ønsket å ha redaksjonelt stoff i nye (fra 2011) Bobla fra starten av, men trengte tid på å opprette samarbeidet mellom de ulike tegnegruppene. Derfor ble plassen satt av til amatørtegnernes serier. Disse skal selvsagt fortsatt ha rikelig med plass, men fra nr. 1/2012 er det også satt av en del plass til redaksjonelt stoff. Kyrre kaller Bobla av 2012 for «det nye gamle tegneserietidsskriftet». Neste utgave kommer til Raptus, og skal ha fokus på en stadig mer neglisjert sjanger som barneserier.
Parallelt spurte Kristian også hvor paneldeltakerne ser Sproing-prisen om fem år. Erik Falk antydet at å kople den mot OCX igjen kunne være en god ide. Han ønsket seg også kategorier som er litt mer udiskutable. Kyrre ser også for seg Sproing på et nytt arrangement: «Vi trenger flere ting, ikke færre ting» – Hvorpå Are tørt mumlet «Sproing Comics Expo?». Are ser imidlertid at prisutdelingen kunne trenge mer oppmerksomhet. Erik er åpen for ideen om et eget Sproing-arrangement, selv om han ikke kan huske at noen har fått det til før. Han la for øvrig til at vi trenger ikke nødvendigvis flere priskategorier, men «mer enn to».
Kyrre hadde valgt å anmelde den store afrikanske såpeoperaen i tegneserieform, Aya Fra Yopougon av ivorianskfødte Marguerite Abouet og hennes franske ektemann. Og «såpeopera» var et ord som gikk igjen i omtalen, om enn i mest mulig positiv forstand. Kyrre beskrev boka som en feelgood-historie, nydelig tegnet, mye intrige og «varmt fortalt». Kristian, som også hadde lest boka, roste den for spennende historier og interessante karakterer. Og mye såpe. Are valgte å anmelde Brian Woods Northlanders, en muligens postmoderne vikingserie. Hovedpersonen kjemper mot kristningen av Norge, men det er mulig at alt som skjer i serien bare foregår i det fleinsopp-rusede hodet hans.
Siste tema for dette Serietreff var ideen om en norsk tegneseriekanon, en ide som Kristian hadde luftet allerede i et nyttårsønske for 2009. Dette kan gjøre det enklere å introdusere norske barn og ungdommer for bredden i norske serier. Kyrre sier seg enig i at norsk tegneserieliv som institusjon kan trenge en kanon, bare den ikke blir oppfattet som et diktat om hvor gode seriene er. Den klassiske betydningen av en tegneseriekanon, sa Erik, er noe tilsvarende boka «1001 Comics You Must Read Before You Die», men en slik oversikt er vanskeligere på grunn av spørsmålet om kategorisering. Han og resten av TEGN-redaksjonen gjorde noe tilsvarende ved årtusenskiftet, men mye har skjedd siden den tid. Nils Axle er enige at noe burde gjøres for at tegneseriene skal bli en mer naturlig del av skoleverket.
Avslutningsvis fikk Nils Axle, som ikke hadde forberedt noen anmeldelse, i stedet anbefale en serie. Han valgte Regis Loisles versjon av Peter Pan, en mer voksen utgave av den populære fortellingen, og en albumserie som ikke minst utfordrer Disney på det visuelle monopolet de har tatt på figuren. Serien kan sammenliknes med et annen fransk tegneseriealbum basert på en annen best-kjent-fra-Disney-figur, Winshluss’ Pinocchio. Ert par av de andre paneldeltakerne ville også avslutningsvis anbefale en serie: Are valgte av alle ting den nye, reviderte versjonen av Rob Liefelds Prophet, Kyrre anbefalte den ferske utgivelsen Überzombie som kommer ut neste uke.
TRIPPEL SMÅFREKKE FRANSKE <- Eldre | Nyere -> THE BITCH IS BACK
Serieromanen “Aya fra Yopougon” (Minuskel forlag) av Marguerite Abouet og Clement Oubrerie står høyt på innkjøpslisten min. Opprinnelig utgitt på fransk i 2005, under kategorien “Reality-drama”. Den kan med god samvittighet også anbefales til bibliotek å kjøpe inn. Men noe av det beste som finnes av serier er prioritert for egen bokhylle…
— Jostein Hansen 2. September 2012, 13:44 #