12 NORSKE TEGNESERIEKLASSIKERE (15.12.12 )
Tegneserieheftet Pondus har plukket ut Norges tolv beste tegneserier. Her finner du listen.
Pondus nr. 12/2012 kårer Norges beste tegneserier. En jury bestående av Berit Petersheim, Erle Marie Sørheim, Harald Fossberg, Morten Harper og Walter Wehus har plukket ut tolv tegneserier som kan smykke seg med tittelen “Norsk serieklassiker”. I tillegg til presentasjoner av tegneseriene, blir det også trykket utdrag fra tegneseriene i heftet.
Listen ser slik ut:
Pondus (Frode Øverli)
Olaf G (Steffen Kverneland og Lars Fiske)
Dongery-boksen (Flu Hartberg, Anders Damonso, Marius Molaug, Sindre Goksøyr, Bendik Kaltenborn og Kristoffer Kjølberg)
Drama i Bayern (Tor Bomann-Larsen)
Homo Norvegicus (Christopher Nielsen)
Smørbukk (Jens R. Nilssen, Andreas Haavoll, Øyvind Dybvad, Solveig Muren Sanden og Håkon Aasnes)
Soft City (Pushwagner)
Nemi (Lise Myhre)
Ser du meg nå? (Tor Ærlig)
Pyton
Vent litt (Jason)
Truls og Trine (Arild Midthun, Terje Nordberg og Dag Kolstad)
TIL JUL OG VIDERE <- Eldre | Nyere -> POLITIKK OG TEGNEKUNST
Listen er ikke i prioritert rekkefølge, men ryktene forteller at Olaf G av Steffen Kverneland og Lars Fiske fikk flest jurystemmer.
— Kristian Hellesund 15. December 2012, 20:11 #
Eg kjenner meg gamal.
Det er ikkje eit einaste av eksempla i bladet som er frå før eg byrja å lese teikneserier.
— Knut Robert Knutsen 15. December 2012, 20:32 #
Jeg har ikke lest bladet, men tolker det slik at kandidatene er valgt på bakgrunn av ikonstatus og/eller kunstnerisk betydning. Selv om jeg ikke har lest alt sammen, synes jeg det virker som fornuftige valg alt i alt (usikker først om Pyton kan betraktes som en “serie,” men antar at bladets konsept og formel var så homogen under hele dets levetid at den vel kan betraktes som en “enhet” i denne sammenhengen). Om man ser på ikonstatus alene, synes jeg nok Stomperud og Nils & Blåmann gjør seg like verdige som Smørbukk, men kvaliteten har kanskje vært mer variabel gjennom årene.
Det slår meg f.ø. at svenskene nok måtte slitt mer med å lage en tilsvarende liste for seg. Eldgamle veteraner som O.A. med Mannen som gör vad som faller honom in måtte få plass, likeså “klassikerne” som 91 Karlsson, og senere års underground med Pirinien, Ulf Lundkvist, Charlie Christensen og Nina Hemmingsson.
— S.Smari 15. December 2012, 21:10 #
Pirinen*
— S.Smari 15. December 2012, 21:12 #
Enig i S Smaris innvending her. Det som har blitt kåret er ”12 serieklassikere”. Teksten i Serienetts innledning blir dermed feil. Dette kan ikke forstås som ”Norges tolv beste tegneserier”. Hadde det vært meningen, hadde det for eksempel vært meningsløst for å ha Nemi på lista. Når slike lister offentliggjøres vil det selvsagt alltid bli diskusjoner fra nerdete fans, men når utgangspunktet er et diffust klassikerbegrep, synes jeg i og for seg utvalget er greit nok.
Min innvending går nok mest på form og presentasjon i bladet. Hvorfor i all verden blir Pondus presentert med 14 sider, mens Dongery bare med én? Grunnen er selvsagt at det er Pondusbladet som er arrangører av dette, men det stiller spørsmålstegn både ved juryens habilitet og kåringens seriøsitet. Til tross for at navnene som står bak kåringen er solide nok, framstår derfor dette ikke som noen annet enn småhyggelig julepludder rundt kaffebordet. Og når pludringen sponses av Egmont, gir det jo føringer for hva resultatet skal bli.
Den dagen Norges beste series kåres, hiver jeg meg selvsagt mer helhjertet inn i den sedvanlige nerdediskusjonen om utvalg…:-)
— Gonzales Lund 17. December 2012, 09:18 #
Uten å ha lest bladet, ser jeg en del svakheter med utvalget her. F.eks. vil jeg si at utgivelser som Gateavisa og Forresten har vært mer trendsettende enn både Dongery og SoftCity.
Jason og Nemi er i så måte viktige fordi dette er serier som ikke bare er aktuelle i Norge, men på hver sine felt har vært relativt suksessrike i utlandet (og ikke bare i Skandinavia) også.
Når det gjelder det at Egmont bare trykker få sider av enkelte serier, kan skyldes rettigheter/betaling for disse…
— Frank Flæsland 17. December 2012, 15:28 #
Ja, godt poeng med Gateavisa og Forresten. Det kan nok tyde på at juryen her er litt historieløse, samtidig som de følger i sporet med entusiastiske anmeldere når gjelder Dongeryboksen. I øyeblikkets entusiasme er det fort gjort å glemme historien.
Valget av Smørbukk som eneste av de ”gamle” tyder også på en viss historieløshet.
— Gonzales Lund 17. December 2012, 15:41 #
Fjell eksploderer og kontinenter rives i sund …. verden går under og Gonzales og Arild er hjertens enige. Uha som danskene sier :)
Dette er jo særdeles vanskelige valg disse ekspertene har funnet enighet i, rundt kaffibålet. To av de entusiastiske anmelderne av den berømte boksen var også til stede….
Jeg har aldri satt noe særlig pris på Peter Haars, men mener at hans bidrag tidlig på 70-tallet er så trendsettende og ombrekkende på folks sedvanlige oppfatninger av hva tegneserier er og kan være, at dette burde vært med.
Jeg er heller ikke noen Jens R. Nilssen-ekspert, men har da såpass mange Vangsgutane-hefter i samlingen at jeg ser at illustrasjonskunsten i disse ofte overgår Smørbukk.
Hans Hauke-Patruljen er jo mye glemt idag, men også her finnes stor tegneseriekunst, selv om det dreier seg om eplekjekke speidere i fri utfoldelse.
Jeg var så heldig å få oppleve Gateavisa i sin storhetstid, og er enig i at mye av deres bidrag langt overgår f.eks. Pushwagners innflytelse i samtiden.
Jazzbasillen er et selvstendig verk som står fjellstøtt og er mer betydningsfullt enn Homo Norvegicus (som er en samling). Merkelig.
— Arild 17. December 2012, 22:35 #
Jens R Nilssen var kanskje den fremste tegneserieillustratøren dette landet har bragt fram, ingen tvil om det. Men selv mener jeg at hans storhet og særpreg tydeligst kommer fram gjennom de mange vitsetegningene hans. En herlig absurd tone som påminner om Albert Engström, men med en uutbyttelig personlig strek. Nilssens følelse for det absurde fikk ikke alltid komme fram i tegneseriene han illustrerte. Når man er inne på eldre norske serietegnere, mener jeg at Jan Lunde er urettferdig oversett i de fleste sammenhenger (selv om han vel var svenskfødt, etter hva jeg kan huske).
— S.Smari 18. December 2012, 00:36 #
Uff ja, hvordan skal det gå når jeg er enig med Arild…? Det neste blir vel at herr Knutsen slenger seg inn og er enig, men det kommer vel aldri til å skje…;-)
Da ser det jo ut til at det var litt og hvert å diskutere rundt utvalget likevel;
Doktor Fantastisk eller noe fra Peter Haars hadde nok vært mer naturlige å trekke fram enn Soft City dersom det skulle trekkes fram innflytelsesrike ”kunstneriske” verk fra 60 og 70-tallet.
KOnK, Gateavisa eller Forresten kunne like godt forsvart sin plass som Dongery (og kanskje også Pyton).
Og valget av Smørbukk som eneste av de ”gamle” er definitivt også underlig.
Valg av enkeltverk av Ch Nielsen er nok heller ikke det beste, men her er det jo mye kvalitet å velge mellom.
Jeg synes også at valg av serie fra Tor Bomann-Larsen ikke er det mest åpenbare. Både 1905 og Fridjof og Hjalmar var nok mer viktige og innflytelsesrike da de kom.
Igjen, dette virker nok både historieløst og lite gjennomtenkt, og er nok mer å anse som et markedsmessig stunt fra Pondusbladet. Likevel er det litt uheldig at respekterte ”serievitere” setter sitt navn under en slik liste.
— Gonzales Lund 18. December 2012, 09:12 #
Det vi trenger er eit komplett teikneseriehistorisk verk over norske teikneserier med referanser òg til dei mest toneangivande utanlandske seriane for ein full kontekst.
Utifrå det er det kanskje mogeleg å diskutere ein “Kanon” basert på kunnskap som lett kan ettergåast og sjekkast.
Men det er ein type verk som krever enormt med arbeid, og anten må startast med backing av eit forlag med djupe lommer (a la Egmont) eller av eldsjelar med stor personleg formue, mykje fritid og høg kompetanse.
Bortsett frå verk som openbart ikkje er korkje gamle nok eller innflytelsesrike nok til å vere kanoniske, så er det vanskeleg å argumentere for kva som er til dømes dei 10 mest sentrale verka når dei fleste av oss, sjølv om vi leser veldig mykje teikneseriar, berre kanskje har hatt tilgang på noko sånn som 20% av av potensielle kandidatar.
Eg skulle gjerne sagt at eg hadde oversikt over Gateavisas serier og Haukepatruljen, men det var ikkje akkurat mange av desse i brukthandelen heime, og ikkje er dei billege eller enkle å få tak i heller.
Men sjølv utan det, så er der mykje som eg lurar på kvifor ikkje er på lista.
Men eg er ikkje så interessert i desse enkle listene. Eg er van med dei no, dei er omlag like relevante som når Empire kårer historiens 100 beste filmer eller når FHM kårer verdens 100 hotteste damer.
Eg er meir interessert i å få ein skikkeleg, velbegrunna kanon, kontekstualisert med ei oversikt over norsk teikneseriehistorie og artiklar som argumenterar for utviklingslinjene i norske teikneserier som gjer akkurat desse seriane sentrale.
Eg vil ha betasuppe eller lapskaus tjukk med kjøt og grønsaker, ikkje tynn suppekraft.
I så måte trur eg det er viktig å få sjølve debatten i gong.
— Knut Robert Knutsen 18. December 2012, 10:27 #
Spartacus forlag ga i høst ut boken “Norske klassikere”, i denne finne man alt fra bøker og filmer, til TV-programmer, samt fem tegneserier. Redaksjonen i Pondus syntes at fem tegneserier er for lite i en bok på fem hundre sider, og derfor satte de sammen denne samlingen i Pondus, som et bevis på at det godt kunne vært med flere tegneserier.
Dette er nok bare ment som eksempler på tegneserie klassikere, og ikke noen kanon.
Som gammel speider, er jeg svak for Haukepatruljen. (Liker å tro at jeg har vært eplekjekk en gang. :)) Mange av disse er også kommet i opptrykk blandt norske serieperler og er enkelt å anskaffe.
Norske klassikere
— Øyvind B 18. December 2012, 11:32 #
Når man er inne på Norske Serieperler — vet noen hva som har skjedd med Notem forlag? Er det nedlagt?
— S.Smari 18. December 2012, 14:34 #
Notem forlag er nok lagt ned. Det kom 31 Norske Serieperler, syv av dem var med Haukepatruljen. Siste Norske Serieperler kom i 2007.
— Øyvind B 18. December 2012, 16:31 #
Notem vil bli sterkt savnet av mange.
— Arild 18. December 2012, 17:12 #
Ja, kjøpte mye av Notem. Takket være det forlaget at jeg som barn/tidlig ungdom oppdaget Jens R Nilssen, Jan Lunde, Mauritz-Hansen, osv.
— S.Smari 18. December 2012, 17:17 #
En helt ok liste. Men ærlig talt så skjønner og begriper jeg ikke hva Soft City gjør der.
Her tror jeg hipster-faktoren har slått inn (dvs Pushwagner kan vel ikke kalles “hipster”, men her har det tydeligvis vært viktig å få med noe “kunstnerisk” og “sært” – eller noe sånt. Soft city er imponerende nok som tegnekunst og bildebok, men noen status som “tegneserieklassiker” klarer jeg rett og slett ikke å se for meg at den boka noensinne vil få i ettertiden. Sorry.)
— Lien 20. December 2012, 11:01 #
Eg har sagt det lenge at det “fine” kunstmiljøet i Oslo kan elske Pushwagner så mykje dei vil, og synast kva dei vil om han innanfor rammene av deira kunstfelt, men det betyr ikkje at hans status der gir han gratisbillett inn i teikneseriehistorien.
Den versjonen vi har fått av Soft City er utgitt i 2008, og innan den tid har “bodskapet” i Soft City blitt formidla kunstnarisk i teikneserier på mange banebrytande, djupt litterære og engasjerande måtar, til det punkt at det faktisk hadde sterke klisje-avleggjarar i mainstream-seriar og omlag vart utbrukt.
Til samanlikning er Pushwagners Soft City slapp, enkel og jepp, klisjeprega. Og ikkje på ein god måte.
Kunstmiljøet kan til naud verte tilgitt for at dei ikkje kjenner til teikneseriehistorien og at dei difor ikkje oppfattar kor utilstrekkeleg serien er på alt utanom det reint teiknetekniske (deira felt).
Men eg synast at litt motstand må ein ha mot å sjå på dette som banebrytande teikneseriekunst. Då vil eg høyre korleis Pushwagner vert plassert i konteksten av dei utallige teikneseriehistoriane som handlar om akkurat det same.
Eg må seie at når eg las Soft City så hadde eg vanskar med å sjå noko poeng med boka utover det at her hadde nokon gitt Pushwagner papir, kulepenner og alt for mykje Speed.
Viss ein først skal ha teikneserier laga på Speed, får eg anbefale EC Comics istaden?
— Knut Robert Knutsen 20. December 2012, 12:55 #
Godt sagt, Knut Robert. Jeg kunne ikke vært mer enig.
— Tor 22. December 2012, 00:04 #
Knut: Jeg er helt uenig. Pushwagners kunst er vakker og unik.
— Levi 23. December 2012, 18:30 #
Levi og Knut: Jeg er helt enig. Den er unik, og duger ikke mye som tegneserie.
— Øyvind B 23. December 2012, 19:18 #
Levi: Eg snakkar ikkje om Pushwagners kunst, eg snakkar om Pushwagners teikneserie.
Eg trudde det kom klart fram i innlegget?
— Knut Robert Knutsen 23. December 2012, 19:50 #