TIL JUL OG VIDERE (14.12.12 )
Årets siste Serietreff så både bakover, framover og på årets juleheftestrøm.
Av: Trond Sätre
Illustrasjon: Bård Lilleøien
Til stede i panelet på Bergen Folkebibliotek var, i tillegg til Kristian Hellesund og Arild Wærness, serietegnere Gard Helset og Bård Lilleøien. Gard er best kjent for nettserien Wyyrd og for å være en av drivkreftene bak forlaget Überpress, mens Bård er kjent for Dadaph Serraph. Arild Wærness, som fortsatt er Raptus-general, benyttet anledningen til å snakke om neste års gjesteliste for Raptusfestivalen. Lista var påbegynt alt før årets festival gikk av stabelen og er nå bortimot fullsatt: Terhi Ekebom, Yishan Li, Ida Margrethe Neverdahl, Isabel Greenwood, Sarah Oleksyk, Lene Ask, Emily Carrol og hennes partner Kate Craig, Gail Simone og Emma Rios. Lucy Knisley kan også bli aktuell for et nytt besøk, hvis den nyeste reiseskildringen hennes får en norsk forlegger til neste år (noe som kan bli aktuelt). Arild understrekte at den uvanlig høye kvinneandelen for neste år ikke er noe bevisst grep. Det var bare slik at disse damene var først ute med å takke ja.
f.v. Gard Helset, Bård Lilleøien, Arild Wærness og Kristian Hellesund.
«For stort» og «en deig som eser ut over alt». Dette var karakteristikker som Arild Wærness brukte for å beskrive den norske juleheftefloaren. Gard Helset var mindre kritisk. Han beskrev juleheftestrømmen som «konstant hele mitt liv». Bård Lilleøien kunne betro at han nærmest lærte å lese av Knoll Og Tott. Sikkert er det i alle fall at julehefter er et tema som engasjerer, ikke minst i avisene hvert år oppunder jul. Panelet spekulerte i mysteriet om hvorfor «Kapteinens Jul» hvert år bruker danske gjentegninger i stedet for Rudolph Dirks’ originaler, og Arild ønsket seg andre klassiske, amerikanske avisserier i tillegg til Knoll & Tott og Fiinbeck & Fia som julehefter. Little nemo in Slumberland eller Gasoline Alley, for eksempel. Grovt sett kan det nåværende utvalget deles opp i følgende kategorier: amerikanske stripeserier, klassiske norske, moderne norske, fransk-belgiske, og barneserier.
Gard kunne godt tenke seg å lage et julehefte, men med så mange om beinet frykter han at det ville forsvinne i mengden. Så foreløpig blir det med drømmen. Dessuten er juleheftemarkedet konservativt; Gard mente f.eks. at det forholdsvis nye Knut Gribb-hefte har overlevd fordi det er «gammelmodig» i stilen. Når panelet fikk spørsmålet om årets best norske, var svaret helt entydig: Eon, Kollektivet og Lunch – De tre moderne, norske juleheftene med nye historier. Flåklypa julehefte kan ses på som et bindeledd mellom det moderne og det tradisjonelle. Riktignok er årets julehefte et gjenopptrykk av det første, men serien ender ikke med tegneren Svein Samuelsens brå bortgang i 2011. Arild, som hadde fått beskjed fra Egmont, kunne bekrefte at de har en ny tegner, men den nye Flåklypa-historien ble bare ikke ferdig i tide. Den kommer neste år.
I anmelderhjørnet omtalte Gard DC/Vertigo sin versjon av Stieg Larssons Menn som hater kvinner (oversatt og utgitt på norsk av Schibsted). Heftet ble først og fremst framhevet av panelet som en utgivelse som kan lokke folk til å lese tegneserier (og lokke mainstream-serielesere til å lese mer ambisiøse serier). Bård anbefalte Akira Toriyamas Dr. Slump (engelsk oversettelse) som en «syk crazyhumor»-manga som han koser seg med. Arild trakk fram hele tre formatsmessig mindre, men interessante norske serier fra i år: Eirik Andreas Vik & Fredrik Rysjedals «When We Met Lucy Knisley», «Pickman’s Model» av Kim Holm og «Karstein Volles Skjebner: Et Kunstnerisk Selvmord».
Siste del av kveldens paneldebatt dreide seg om året som gikk og året som kommer. Her ble det etterlyst litt mer opphisset debatt, da det viste seg at både Gard og Bård var ganske så medgjørlige og avslappete karer. Innkjøpsordningen er årets store nyhet for tegneserie-Norge, og det var bred enighet om at den ansporer norske serieskapere til å gi gass. Arild roste Sproing-juryen for spesielt godt arbeid i år, i forhold til visse tidligere år, men noen opphetet diskusjon om årets vinnere var det vanskelig å få til. Kristian trakk videre fram en lang rekke gode, norske titler som kom i år, som Drabant, Kanon 5, Dongery-boksen og Neste gang blir alt riktig. Dette i tillegg til de før nevnte småutgivelsene, som også var nye av året, og Martin Ernstsens Syklus og Eremitt. Serie-Norge har hatt et svært godt år, konkluderte han.
Avslutningsvis fikk paneldeltakerne komme med noen nyttårsønsker Arild ønsker ganske enkelt at den gode utviklingen i serie-Norge skal fortsette. Gard og Bård ønsker seg generelt flere lenger historier (som et motstykke til stripene), og Kristian ønsker at til neste år skal de mer kunstnerisk orienterte, norske serieskaperne få utfolde seg i juleheftene.
Bård Lilleøien lanserte sitt nyeste Dadaph Serraph-album på BarBarista etter Serietreff
DISNEYANA TIL JUL! <- Eldre | Nyere -> 12 NORSKE TEGNESERIEKLASSIKERE
Helt enig med Arild i at flere klassiske avisserier bør få en sjanse i julehefteform. Jeg har tidligere foreslått POGO av Walt Kelly som en verdig kandidat. Little Nemo og Gasoline Alley (originalversjonen da?) er også gode forslag. En annen serie som ville vært fantastisk å se nytrykket er BARNABY av Crockett Johnson; nesten helt glemt, men sånær som en tematisk forløper til Tommy & Tigern som man kan komme (skjønt jeg mener å huske at Watterson har sagt at han ikke hadde bekjentskap med serien da han skapte T&T). Felles for disse seriene er at de deler en lunefull “familiefølelse” (Gasoline Alley, Barnaby) eller sprelsk Disney-aktig strek (Pogo). Og Little Nemo er jo ganske velkjent og lettfordøyelig (men ofte storslagent framført) fantasy. Ingen helt urealistiske forslag, med andre ord. Drømmen må jo være at man kunne tatt helt av og gitt ut POLLY & HER PALS eller KRAZY KAT som julehefte, men jeg tviler.
— S.Smari 14. December 2012, 22:55 #
Pogo har vært forsøkt på norsk som biserie i Tommy & Tigeren, siden de droppet den for et par år siden (da gikk også T&T ut av MIN handleliste) ser jeg ikke stort håp om at de prøver den som eget hefte.
Ellers utmerker ikke årets julehefter seg med nysatsing, det er stort sett videreføring av gamle serier og melking av “merkevarer” som er det forlagene satser på.
Jada, det er laget nye serier, men til hefter som allerede har vært ute før, i det minste som julehefter.
Ellers savner jeg “Pels og poter” i år, ikke en av de største seriene, men julekos så det holdt.
— Frank Flæsland 15. December 2012, 15:59 #
Pels og Poter fra Allers – mye heller det enn dårlig trykk på El Gringos hevn.
— Arild 15. December 2012, 19:18 #
Skulle ynskje El Gringos hevn hadde vore utgitt i betre trykk-kvalitet (og betre, større, format), det same gjelder ein del andre serier, men heller eit middels bra opptrykk av ein god serie enn å sjå den gå fullstendig i gløymeboka.
— Knut Robert Knutsen 15. December 2012, 19:48 #
Man skal aldri gå for det nest beste (Nest bestes mester vil aldri komme på TV) og middels bra trykk er altfor dårlig. I vår digitale alder burde det ikke være umulig å få ekstremt bra trykk i HD. :)
Men Morgan Kane som julehefte er uansett et paradoks.
I år virker det som at julehefter i annet enn tegneserieform tar en mye større andel av hylleplassen i butikkene. Det har blitt enda trangere om utstillingsplassen.
— Øyvind B 15. December 2012, 21:10 #