IMPORTVARE 02 – AvX – THE AVENGERS (20.02.13 )
Eg les Avengers, kan nokon fortelje meg kva det handla om?
Under grupperinga «importvare» ser eg på diverse titlar som ikkje enno er gitt ut på norsk, det einaste kriteriet er at det er ting som eg ville lese sjølv.
Eg må innrømme at sjølv om eg var ein ihuga lesar av Superheltseriar før i tida, så har eg mista interessa dei siste åra, mykje fordi superheltseriane har blitt for sjølvrefererande og «dekomprimerte» (det vil seie at dei går for mykje på tomgang når dei fortel historiene).
Når eg så likevel fann ut at eg skulle kjøpe denne samleboka med Avengers, så har det mykje med Walter Simonson å gjere. Han er ein av mine favorittar som både teiknar og forfattar, og eg måtte få med meg denne sjølv om han berre teikna den.
Forfattaren er Brian Bendis, som er ganske så populær. Eg har likt ein del av hans ting slik som Alias og Powers, som er seriar med karakterar han har skapt sjølv og som gav eit nytt, forfriskande perspektiv på superheltar. Like begeistra har eg ikkje vore for hans arbeid med Avengers, det har vore litt for stillesitjande og for mykje rom er gitt til berre å stå i eit rom og preike om alt mogeleg rart istadenfor å vise handling og drama.
Allereie frå første stund så vert det klart at dette ikkje er ein teikneserie for dei uinnvidde. Dette er berre ein del av ein mykje større «event» (ei større historie som strekker seg over mange sentrale månader og kan påverke fleire dusin forskjellige hefter i desse månadane).
Her er det Avengers som kjemper mot X-men, med ein ytterlegare komplikasjon at der finnast mange som er med i begge gruppene. Hovudhistoria føregår i ein eigen miniserie, medan historia som vi vert referert til i Avengers òg knyttar seg inn med andre Avengers-titlar og vert referert til i mange X-titlar.
Sukk.
Resultatet er at vi i dei episodane som vert referert her får sjå, gjennom ein sentral karakter med sitt eige karakterplot, punkt som byggjer opp til storslagne konfrontasjonar (som skjer i andre hefte), og etterspelet til dei. Motivasjonar vert vrengd på til det ugjenkjennelege for å skape ein konflikt og så vikle seg ut att slik at historia kan fortsetje i eit anna blad.
I tillegg så er det ofra så lite plass på å forklare kven alle er at viss ein ikkje har lese mange blader om X-men og Avengers frå før (eller sett alle filmane) så vil ein ikkje ha noko som helst aning kven desse folka er. Ikkje ein gong dei mest sentrale vert forklart på denne måten. Utanom kanskje ein person eller så viss dei vert fokusert særleg på.
Karakterhistoriane står att som det som «bergar» kvart enkelt hefte, vi får korte personlege blikk på Captain America, Thor, Kree-krigaren Nova, Raude Hulk, diverse heltar med lojalitet til både X-men og Avengers og Hawkeye og Spider-Woman. Men til og med her så er det snakk om korte scener, ikkje fulle historier.
Utifrå dette skulle ein tru eg vart veldig skuffa. Men det som reddar serien for meg er Walter Simonson.
Tilliks med andre eldre teiknarar som George Perez, har Simonson ein tendens til å improvisere og bearbeide sidene designmessig og med «ordlaus» historieforteljing for å auke dramaet og gi betre timing. I rommet mellom det dialogane gir oss byggjer han ekstra lag med historie, skapar ekstra spenningar og fleire dramatiske nyansar. Eg skal ikkje hevde at dette ikkje er i manuset til Bendis, berre presisere at dette er slike ting Simonson er kjend for å legge til og jobbe vidare med uansett.
Sidene her er iallefall ein markant kontrast til meir stillesitjande sider i tidlegare nummer av bladet som òg er skrivne av Bendis.
Så plotmessig er dette litt usamanhengande og ikkje eigentleg eit sjølvstendig verk, men ferdig teikna er dette veldig dramatisk og underhaldande. Så lenge ein ikkje håpar å sitje att med ei forståing av kva som faktisk skjedde med Fønix-krafta og alle dei andre verdsomveltande konsepta som stakk hovudet innom innimellom.
AvX – The Avengers (Avengers 25-30)
Forfatter: Brian Michael Bendis Teiknar: Walter Simonson
ISBN 978-0-7851-6079-3
136 sider
24.99 Us Dollar
Marvel Comics
USA/Engelsk
(Innkjøpt via www.bookdepository.co.uk)
GENTLEMAN I VILLMARKA <- Eldre | Nyere -> KUNST MED MERZMAK
Jeg ønsker meg en liste over de 5 beste superseriene. For meg er både story og tegninger viktig, og begge deler må være bra for at jeg skal blir fornøyd. “The Twelve” er i Marvel Previews for januar i en oversized utgave. Denne kommer høyt på min liste. “Batman Earth one” kommer også høyt på min liste, og kom som nr. 3 på listen til Diamond over de mest solgte tegneseriebøkene for 2012. 7 av de 10 øverste tegneseriebøkene på listen til Diamond er Walking Dead, men her er det salgstall som gjelder.
Håper at flere har fått opp øynene for “Locke & Key” fra IDW, anbefales, anbefales….
— Øyvind B 20. February 2013, 15:08 #
Eg er klok av skade, har trukke meg attende i ungdomen og les no på Gil Kanes Superman og Gene Colans Batman som er komne ut i nye samlingar. Der er ein del bra ute no, men eg held eit auge med det og kjøper i etterkant. Har svidd meg noko så grundig på superheltseriar dei siste 10 åra. Går mykje i krim, horror og genrer utanfor superheltar no. Fulgde Hellblazer men kjem nok ikkje til å vere med inn att i superuniverset med den.
— Knut Robert Knutsen 20. February 2013, 15:21 #
Jeg har falt litt etter med superseriene, men etter det jeg hører er Hawkeye, Wonder Woman, FF, Prophet og Wolverine And The X-Men høydepunkter for tiden. Dessuten er visst Saga veldig bra, men mer science fiction enn superkrefter-fokusert.
— GH 20. February 2013, 20:16 #
Jeg har lest en del nyere superheltmateriale fra DC i det siste, og jeg er i det store og hele skuffet. Det er langt mellom godbitene.
Fra DC har jeg satt pris på Animal Man, som har manus av OCX-aktuelle Jeff Lemire. Batwoman, Aquaman og Wonder Woman i ny tapning var også bra saker.
Jeg har lest lite av nyere Marvel, men må innrømme at jeg humret litt av Superior Spider-Man. Konseptet er så hinsides at det blir underholdende på grunn av ironien rundt personligheten til den “nye” Spider-Man. Ellers likte jeg de tyske samlingene av FF, men de må være et mareritt å sette seg inn i for nye lesere med alle referansene som tyter ut gjennom hele serien.
— Kristian Hellesund 21. February 2013, 00:02 #
GH: En kan ikke legge for stor vekt på at man “hører er Hawkeye, Wonder Woman, FF, Prophet og Wolverine And The X-Men høydepunkter for tiden”. Slike utsagn kommer ofte fra superheltfantaster og de er ikke objektive nok. Jeg blir som regel skuffet når jeg går etter slike utsagn. Av samme grunn bør man helst lese de negative omtalene på amazon og ikke legge vekt på de positive. Jeg vil helst gå etter en objektiv liste som bruke kvalitet som krav. Saga har fått en del skryt, og Brian K. Vaughan har skrevet en del gode serier. Men jeg har bladd litt i noen av bøkene og tegningene har holdt meg fra å kjøpe disse. Tegningene er for flate, skisse-aktige og ser uferdige ut. Tegningene i Batwoman, av J. H. Williams III, kommer helt i den andre enden av skalaen og er helt på topp. Jeg tror ingen andre amerikanske serier blir bedre tegnet enn det J. H. Williams III har gjort i Batwoman.
— Øyvind B 21. February 2013, 10:02 #
Det finnes per definisjon ingen “objektiv” liste over de beste tegneseriene, verken med superhelter eller i andre sjangere. Jeg har hørt anbefalingene fra folk jeg stoler på, med videre horisonter enn bare superhelter og som legger kvalitet til grunn, og har dessuten lest utdrag fra dem selv. Du trenger selvfølgelig ikke å stole på den listen, men hvis du ikke liker noen av dem tror jeg du vil få problemer med å finne en “objektiv” liste du kan være enig i. Du kan jo vente til Eisner Awards blir holdt og se.
Jeg har ikke noe i mot tegningene i Batwoman, men jeg synes det er sneversynt å avskrive serier som Hawkeye, FF, Prophet, eller Saga, som alle bruker en grovere og flatere stil, bare pga. tegningene. (Som i flere av eksemplene er veldig fine innenfor den stilen de bevisst har valgt.) Og det er underlig når man i samme sammenheng har trukket frem Locke & Key, som er en bra serie men ikke akkurat har de mest attraktive tegningene.
— GH 21. February 2013, 17:07 #
Personlig leser jeg stort sett DC-serier i hefteform for tiden. Plukker opp noen samlinger fra Marvel i ny og ne, men her er det blitt mer og mer vanskelig å holde tråden (som KRK nevner ovenfor). Siden de to store forlagene med noen måneders mellomrom lager store crossovers, blir det etterhvert vanskeslig å finne noe som gir mening i superheltuniversene deres. Og til og med serieskaperne kan bli frustrert over de mange føringene som dette gir.
Forøvrig har jeg en urovekkende tendens til å like litt odde serier som ikke greier å slå an i det amerikanske markedet, eller der serieskaperne blir byttet ut og seriene mister det særpreget de har.
Ellers vil ofte anbefalinger til løpende serier nesten være utdaterte før de blir lest, nettopp på grunn av slike momenter, så jeg vil anbefale å se etter samlinger av serier som fikk god omtale for ca. 6-12 måneder siden, sjekk ut dine favorittskapere og glem enkeltheftene. Du må som regel vente lenge for å få hele historien likevel ;-(
Hvis jeg skal trekke frem et par av seriene som jeg har satt pris på fra DC i det siste, i tillegg til serier som “Wonder Woman” og “Batwoman”, er det “Demon Knights” og “Justice League Dark” og de nå nedlagte “I, Vampire”, “Blue Beetle” og “Ressurection Man”.
Ellers kan jeg anbefale Vertigo-serien “Scalped” som en litt anderledes og rå krimfortelling fra et indianerreservat, og for de som ikke orker endeløse serier kan “X-Women” av Claremont og Manara, med flere andre one-shots i helt andre tegnestiler som følge. Forøvrig var samlingen “Spider Island”, til tross for nokså sprikende tegnestiler, en av de morsomste jeg leste i fjor.
— Frank Flæsland 21. February 2013, 18:44 #
“Locke & Key” er ikke en superserie (men det finnes noen få elementer). Tegningene er riktignok karikerte, men de er forseggjorte, velgjorte, flotte detaljer, dyktig utført, gjennomarbeidet, en og samme tegner på hele serien, samme tegner på strek og tusj. “Locke & Key” er med andre ord, bedre tegnet enn de fleste andre serier.
Fra Locke & Key, bok 4, Keys To The Kingdom, blad 3, side 12. Tegnearbeid er så absolutt velgjort.
— Øyvind B 21. February 2013, 20:24 #
Jeg vet ikke hva det har med saken å gjøre om det er en superserie. Er ikke tegnekvaliteten like viktig uansett?
Det er ikke en helt rettferdig sammenligning, men Gabriel Rodriguez fremstår for meg som en litt Don Rosa-aktig tegner. Forseggjort og detaljert, javel, men det virker som all fliden delvis er for å kompensere for manglende kunstneriske evner. Rodriguez har godt grep om bakgrunner (skulle bare mangle, som tidligere arkitektstudent), men figurene hans ser svært underlige ut.
Det skal vel vanskelig sies at en stil som dette her ikke er sær og umiddelbart lite tiltrekkende:
Jeg er absolutt enig i at det er en god serie, men tegnestilen er definitivt et hinder man må komme over før man kan sette skikkelig pris på den, vil jeg hevde.
Siden dette allerede er vekk fra superserietemaet, vil jeg også henge meg på anbefalingen av Scalped. God hardkokt krim.
— GH 21. February 2013, 22:45 #