DØD SNØ SOM TEGNESERIE ( 4.02.14 )
På en måte er det gledelig å se at tegneserier fortsatt er relevante nok til å bli brukt i promotion.
Det sies at vanlige forfattere bare er tegneserietegnere som ikke kan tegne, og det er slik jeg ser på det også, uttalte skuespilleren Vegar Hoel til Dagbladet for få dager siden. Han har skrevet manus til «Død Snø: Forbannelsen», en tegneserie som Platekompaniet deler ut i forkant av premieren på Død Snø 2. Hoel spiller også en av hovedrollene i filmen. Utgivelsen er i det hele tatt en svært intern produksjon; storyboard-tegner Kurt van der Basch har tegnet serien. Det forklarer den skisseaktige stilen, som fungerer bra til dette formålet, selv om det kanskje hadde blitt for pregløst for en lenger historie.
Som kjent handler «Død Snø»-filmene om en Nazi-zombier som hjemsøker Finnmarksfjellene, og Hoels tegneserie er en såkalt prequel; den forteller hvordan dette spesielle scenarioet kunne oppstå. Hoel og Basch utnytter det faktum at de lager en tegneserie basert på zombie-filmer, og at de derfor ikke trenger å legge vekt på realisme, selv om serien skildrer en såpass alvorlig historisk hending som tyskernes brenning av Finnmark. Hoel har også forstått «show don’t tell»-prinsippet. Han sparer på dialogen, og foretrekker å la Basch’ tegninger si mest mulig.
«Død Snø: Forbannelsen» finner du på Platekompaniet, eller du kan lese den på nett:
http://www.awx.no/nordisk/ds2/comic/book/#page/1
Død Snø: Forbannelsen
Av Vegar Hoel og Kurt van der Basch
28 sider
Gratis
Platekompaniet
TUNG OPPVEKST <- Eldre | Nyere -> JAPANSKE MØTER
Mange steder på denne kloden hjemsøkes mennesker av vold og drap.
I går sendte NRK siste del av dokumentaren om Jan Baalsruds flukt fra nazistene under Andre verdenskrig, “Mannen med ni liv”.
Så får vi denne anmeldelsen som ikke inneholder en eneste kritisk bemerkning til en slik fremstillig av ekstrem vold og blodsutgytelse. Har vi blitt helt sløvet av å se (for mye) drap i filmer (og tegneserier)? Hvorfor skriver norske forfattere så mye krim, og med utpensling av vold? (Heldigvis har enkelte nå begynt å ta selvkritikk i at de har gått for langt i detaljbeskrivelsene).
Ville vi latt oss underholde av disse makabre beskrivelsene hvis vi hadde bodd i Midt-Østen, Myanmar, Sudan eller Russland?
Noe av det verste vi kan oppleve er når vold og drap rammer oss selv, derfor må alarmklokkene settes i beredskap når det ikke lenger settes grenser for hva som er tillatt av “gla vold”.
Nei, gi meg seriedebatten på 50-tallet tilbake (men i mer seriøse former). Vold i tegneserier (eller i andre medier) skaper ikke alltid den gode historie.
Antydningens kunst må vi ikke miste av syne, og et større spillerom for fantasien gir et mer skapende uttrykk.
— Jostein Hansen 6. February 2014, 11:04 #
Hele født sånn / blitt sånn-teorien bak debatten på femtitallet ble vel lagt definitivt død etter NRK-serien for en tid siden.
Om man ser på denne tegneserien som et storyboard så følger vel den bildebruken i (i alle fall) den første filmen.
I så måte er jeg kanskje avstumpet med tanke på voldsbruken.
Jeg viste nyss i sted Michael Jackson sin påkostede musikkvideo Thriller for en gruppe elever i åttende klasse, og det var jo definitivt et sylskarpt skille mellom elever som hadde sett slikt på skjerm før og dem som var noviser innen temaet. Om ikke det var tårer utgytt var det i alle fall tenners gnissel.
Jeg er absolutt tilhenger av både antydningens kunst og spillerom for fantasi, men det bør være rom for alle utrykksmåter.
(om det selger så tjener man penger til mer kunstneriske utgivelser – er det ikke slik man argumenterer til vanlig?)
— Øystein Nordvik 7. February 2014, 12:18 #