Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

TROLLBUNDET? ( 7.09.06 )

W.I.T.C.H er et lite steg for tegneseriekunsten – og en snubletråd for jenters selvbilde.

Av: Morten Harper

I et åpent brev gjengitt på Serienett 30.08.06 hevder Trond Sætre at jeg “stryke® paranoide feminister etter hårene” når jeg i Dagens Næringsliv kritiserer ungdomsserien W.I.T.C.H for å representere et mannsdiktert kroppsideal og være hyklersk når den prøver å fremstå som jentefrigjøring.

Det er gledelig at Sætre faktisk bruker en del plass i sitt innlegg på å videreføre kroppskritikken; at heltinnene er påfallende tynne og kanskje oppfordrer til anoreksi. Jeg vurderte jentenes magre utseende som såpass opplagt at jeg ikke brukte plass på det i artikkelen. Mitt – og Lindgård/Jensens – poeng er jo nettopp at det er et unaturlig misforhold mellom den syltynne kroppen og de storvokste puppene. Jentenes kroppslige forvandling til hekser representerer typiske pornoidealer, uansett hvor lite format Sætre leser serien i. Jeg kan vanskelig se at dette er gode rollemodeller for unge jenter.

Sætre trekker frem en del eksempler på overdrevne og merkelige kroppsbilder også hos mannlige seriehelter. Innenfor kommersielle tegneserier, som i annen populærkulur, finnes det helt klart mange unaturlige kroppsidealer. Mener virkelig Sætre at det at det også finnes eksempler på kunstige kroppsbilder av menn gjør de uvirkelige idealene i W.I.T.C.H mer ønskelige? Dessuten er det en merkbar overfokusering på kjønnskjennetegn i skildringen av de kvinnelige heltene. Puppene strutter i serierutene, men når så vi sist en mainstream seriehelt med en skikkelig pikk?

W.I.T.C.H er på ingen måte noe høydepunkt i tegneseriehistorien, slik Sætre ser ut til å mene. At den har skviset vekk jenteserienes hester til fordel for hekseri, er ikke et spesielt stort steg for mediets kunstneriske utvikling. W.I.T.C.H er en middelmådig underholdningsserie. Den har et spekulativt og klisjepreget figurgalleri, og repeterende handlingsmønstre. Typisk massepoduksjon, med andre ord. Serien er kommersiell og har opplagt gjort flere unge jenter til tegneserielesere. Det er nettopp denne suksessen som gjør det ekstra viktig å ha et kritisk forhold til de holdningene og verdiene serien formidler.

divider
  1. Til en viss grad følger W.I.T.C.H. superheltserienes kroppslige sjangerkonvensjon, en konvensjon som noen ganger kan være spekulativ. Jeg vil hevde at W.I.T.C.H. formidler en litt mer nedtonet versjon av denne konvensjonen. W.I.T.C.H. framstår ikke som særlig seksuelle i mine øyne, ikke mer enn kvinnelige turnere eller skøytere. Derfor velger jeg å ta serien i forsvar når den angripes på et seksualestetisk grunnlag. Å bruke ordet porno i denne sammenheng blir i beste fall å sette ting på spissen, i verste fall hysteri. Kunne W.I.T.C.H. ha fokusert mindre på kropp? Mulig det, og kanskje hadde serien blitt bedre av det. Men da snakker vi om å ønske seg et kvinnepolitisk ideal, og ikke en norm som serien i utgangspunktet forpliktet seg til å følge.

    For øvrig er vi enige om at W.I.T.C.H., i seg selv, bare er en underholdningsserie. Noe annet påstår jeg ikke. Jeg mener ikke at W.I.T.C.H. er en serie med reelle litterære kvaliteter, men jeg synes den fungerer som underholdning. I seriens omfangsrike persongalleri er figurene typer uten alt for mye dybde, men tilstrekkelig til å holde på interessen. Handlingsmønsteret er langt mindre repeterende enn i mange andre underholdningsserier, ikke minst fordi serien dveler lenge ved hver historie og tar hensyn til detaljer. Sammenliknet med tradisjonelle jenteserier representerer den en forbedring. Så kan en selvsagt diskutere om den kvalitative standarden for jenteserier i utgangspunktet var så lav at det ikke var rom for annet enn forbedringer.

    Om Harper mener at W.I.T.C.H. i seg selv ikke holder mål, kan han muligens verdsette det at serien holder unge jenter interesserte i tegneserier lenge nok til at de kanskje senere begynner å lese serier av mer innlysende kvalitet.


    Trond Sætre    8. September 2006, 12:59    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)