LESVERDIG OPPVEKSTROMAN (12.03.07 )
Lene Ask debuterte som serieskaper i fjor høst med Hitler, Jesus og farfar. Tegneserieromanen gir et positivt inntrykk av serieskaperen, som har skildret en oppvekst i et bedehusmiljø på en utmerket måte.
Lene Ask er egentlig utdannet fotograf. I Hitler, Jesus og farfar leverer rogalendingen sin debut som serieskaper. Det gjør hun med en historie med selvbiografiske trekk. I intervjuer forteller serieskaperen at mye av innholdet i tegneserieromanen er selvopplevd, men samtidig er ikke hovedpersonen henne selv.
I Hitler, Jesus og farfar møter vi kunstneren som har et tilbakeblikk på livet sitt så langt. Det er en historie om det å bli voksen og de frustrasjoner som møter en på veien. Hovedpersonens oppvekst i et norsk bedehusmiljø står sentralt, men samtidig blir vi tatt med inn i familiens hemmelighet; den ukjente farfaren som var tysk soldat i Norge under 2. verdenskrig.
Lene Ask velger å filiosofere omkring familie, omkring religion og omkring livets store spørsmål i Hitler, Jesus og farfar. Tekstmessig har hun valgt jeg-perspektiv, og den subjektive, engasjerte fortellerstemmen gir tegneserieromanen solid styrke. Asks hovedperson er svært troverdig, og monologene er lettleste og slående. Hun får frem budskapet sitt på en flott måte, og innlevelsen i teksten gjør at Hitler, Jesus og farfar er en utgivelse det er vanskelig å legge fra seg. Dessverre er teksten skjemmet av noen skrivefeil, men de tar ikke bort fokuset på leseopplevelsen.
Som tegner velger Lene Ask å bruke en meget enkel strek. Det gir Hitler, Jesus og farfar et eget og personlig preg. Her og der blander Ask tegningene sine med fotografier, og det fungerer utmerket. Det er lite fart og bevegelse i tegningene til Lene Ask. De får ofte et statisk preg, og her og der føler man at det er tegnede utgaver av oppstilte fotografier. Samtidig er det en varme i tegningene, som takket være meget dyktig fargelegging gjør at Hitler, Jesus og farfar fungerer som helhet. Mens enkelte kanskje ville foretrukket en mer realistisk vinkling på tegningene i en slik tegneserieroman, er denne anmelder uenig. Hitler, Jesus og farfar ville mistet sitt personlige særpreg med mer detaljerte tegninger.
Hitler, Jesus og farfar er en utmerket debut fra en serieskaper som har en interessant historie å by på. Jippi forlag og Lene Ask skal i tillegg ha ros for presentasjonen av tegneserieromanen. Lekker innbinding og en flott og talende forside i et liggende format gjør at denne utgivelsen skiller seg ut i positiv forstand. Denne anmelder venter spent på Lene Asks nye krumspring innen den niende kunstart.
Hitler, Jesus og farfar
ISBN 82-92226-11-7
100 sider
150 kroner
Jippi forlag
ABSURDITETER I KØ <- Eldre | Nyere -> EPISK SUKSESS
Personlig så er jeg ikke glad i oppvekstromaner. De pleier å være unødvendig snirklete og utrolig flinke til å gå rundt grøten, og poengene er tafatte og lite givende.
— Quakeulf 12. March 2007, 17:29 #
Du var akkurat generaliserende og fordomsfull selv ved å anta at jeg liker *-man-serier og Disney, og mest sannsynlig ikke er over 18. :)
Alle har forskjellig smak og ingen liker alt. Jeg liker mitt og du liker ditt, slikt gjør at verden går rundt.
En av mine personlige favorittegneserier er Hard Boiled av Frank Miller og Geof Darrow, ellers er det veldig spredt og ukjent for de fleste her hva jeg liker.
— Quakeulf 13. March 2007, 17:06 #
Øyyy. Mine favorittserier er Batman, Spiderman og Donald. Og dersom jeg ikke er voksen ennå så er det lite håp. (Blir snart 50 år)
Må nok også tilstå at jeg har flere favorittserier, men det skal dere slippe å lese her.
Lene Ask er en spennende nykommer så jeg håper at vi får se mer av henne fremover.
— Øyvind Braaten 13. March 2007, 21:21 #
Ingen kan gå rundt og like alt hele tiden, men man kan like noe nå og da.
Det er et så diverst utvalg av tegneserier tilgjengelig på markedet nå at om to personer ikke liker det samme så er det fullstendig forståelig.
— Quakeulf 14. March 2007, 19:17 #
Enhver downputting av en serie som har introdusert meg for store tegnetalenter som Todd McFarlane og Humberto Ramos er fy i min bok. Spiderman er dessuten en klassiker. At det nå lanseres en Kids-meny er riktignok foruroligende, men dog.
Når det er sagt bør Lene Asks debut applauderes. Hun har fått mye fortjent oppmerksomhet ved å trå et skritt nærmere litteraturen enn bladhyllene, noe som nok er fornuftig med dette formatet/denne sjangeren. Kommer neppe noen “Hitler, Jesus og Farfar – Kids” med det første. Og godt er det. Kommersialismen er ikke alltid et kvalitetsstempel.
Lene Ask har en stil jeg forbinder mer med illustrerte bøker enn med tegneserier. Ikke noe negativt ment, men det gir som Kristian Hellesund er inne på en litt statisk følelse. Men hun det hun byr på er spennende nok til at det vekker min interesse, hva nå det er verdt.
— Romar 19. March 2007, 19:31 #