ET FØRJULSMARERITT (12.12.07 )
Rex Rudis julehefte er en merkverdig, surrealistisk affære.
Rex Rudi har en kort, men spennende karriere som julehefte. Det begynte friskt med ”Rock ’n’ Roll Jul” i 2003, ble fulgt opp med en mer lettvint slasher-parodi året etter, en kjedelig stripesamling i 2005 og et slags kompromiss i 2006, i form av et hefte som var halvparten ny historie og halvparten striper.
I år blir det ingen kompromisser. Ikke på noen måte.
”Oppbevares utilgjengelig for selvutnevnte bedrevitere” står på varedeklarasjonen til et hefte hvis fulle navn er Rex Rudi: De vil så gjerne ha litt julegodter. Noen i redaksjonen har tydeligvis oversett denne advarselen, siden vedkommende sendte heftet til oss i Serienett. Men jeg skjønner godt at Tomas Drevfelin, alias Rudi, ikke vil ha selvutnevnte bedrevitere til å lese denne absurditeten.
Jeg skal gjøre et tappert forsøk på å forklare plottet: På vei hjem blir Rudi spiddet i skallen av en julefugl, og innbiller seg at han er ”Rævamann”, en slags Peter Pan som deler ut Elvis’ yndlingsgodter – piller – til alle han møter. I en slags bihandling møter vi den opprinnelige, men nå perverterte og degenererte Peter Pan med Tingeling som sin sexslave. Og i mellomtiden forbereder Rudis venner et slags juleblot til Kongen (Elvis, altså) i form av ti overdimensjonerte hamburgere. Sentralt i handlingen er også en innlysende Beatles-referanse i form av legen som gir Rudi ”julegodtene”, Dr. Robert.
Historien gir inntrykk av å være tegnet, og i alle fall skrevet under påvirkning av disse julegodtene. Hvis du som leser inntar en håndfull av dem, hjelper det sikkert også på opplevelsen.
Hva skal jeg si om en tegneserie som er ekstremt dopforherligende, som har en historie som knapt henger sammen, og som tyr til blod, gørr og billig satire for å holde på leserens oppmerksomhet? De vil så gjerne ha litt julegodter er lett å slakte hvis du ikke er i akkurat rett humør. Heldigvis var jeg i akkurat rett humør for dette surrealistiske førjulsmarerittet, og koste meg faktisk ganske mye med det. Rex Rudi blir kanskje tegnet av Norges selvutnevnt største Elvis-fan, men følelsen jeg får når jeg leser dette kan best sammenliknes med å lytte til en atonal innspilling av Zappa eller King Crimson. Det var ment som et kompliment, forresten.
Rex Rudi er, om ikke årets beste julehefte, så i alle fall årets mest spesielle julehefte.
Rex Rudi: De vil så gjerne ha litt julegodter
36 sider
42,50 kroner
Egmont Serieforlaget
NORSKE SERIER TIL USA <- Eldre | Nyere -> PÅ STEDET HVIL
Fabelaktig anmeldelse, kort og godt…
— Spacedog 13. December 2007, 10:48 #
Som redaktør er man alltid spent på hvordan hjertebarn blir mottatt av lesere og anmeldere. Det kan ofte være fristende å stikke hodet frem og ytre et pip, men som oftest er det nok klokest å la være. Likevel tar jeg sjansen: Årets spenning har ikke minst vært knyttet til De vil så gjerne ha litt julegodter, og reaksjonen i år har vært én stjerneanmeldelse (Dagbladet) og ett slakt (Bergens Tidende). Ellers stort sett rungende taushet – inntil denne anmeldelsen. Hva kan det skyldes? At anmelderne deler seg, er som regel et godt tegn; nyskapende ting har gjerne den effekten. Bak den litt goofy settingen (Elvis-dyrkingen) klarer Tomas å si ganske mye om forjævligsering av vår tid, og han klarer det nær umulige, nemlig å være direkte sjokkerende på blaserte serielesere. Er det en manglende evne eller vilje til å gå inn i historien og sine egne reaksjoner på den som har fått så mange anmeldere til å forbigå utgivelsen i stillhet? Jeg håper virkelig ikke det.
Serienetts anmeldelse gir, ved nærmere ettertanke, slett ingen dårlig beskrivelse av De vil så gjerne ha litt julegodter. Jeg skulle selvsagt ønske noen fikk med seg at Tomas både i tegning og fortellerteknikk briljerer som aldri før – men, referanser til Zappa og King Crimson antyder jo på sett og vis det. At han tilfeldigvis også er innbitt dopmotstander, har han kanskje gjort det litt vanskeligere for leserne å forstå. Men stiller man spørsmål ved hva som er herlig med dopbruken i dette albumet, så er svaret utvilsomt et rungende ingenting. Når jeg nå som redaktør bryter en uskreven regel og tar bladet fra munnen, er det fordi jeg håper denne utgivelsen kan få den diskusjonen den fortjener.
— Sigbjørn Stabursvik 13. December 2007, 17:27 #
Hvis denne serien, og dens tegner, var ment å være negativ til dop, så må jeg beklage å si at jeg ikke forsto det. Som sagt, jeg oppfattet historien som ganske surrealistisk, og den kan nok tolkes i mange ulike retninger.
Men jeg forstår redaktørens frustrasjon – I vår tid er det ofte vanskelig å få i gang engasjerte diskusjoner om en enkelt tegneserie.
— Trond Sætre 13. December 2007, 18:55 #
Årets julequiz passer godt linket til denne tråden: Tre av årets julehefter er også blitt beæret med hardcover-utgiveler, serier mellom stive permer. Hvilke? (SS får ikke lov å ta bladet fra munnen denne gang.)
— jostein hansen 14. December 2007, 00:22 #
Julequiz: Jeg fikk månedens pakke ifra Serisamlerklubben igår, og der ligger svaret på julequizen.
http://home.no.net/seriebok/index.htm
— Øyvind Braaten 14. December 2007, 09:23 #
Hmm, kritikken i Bergens Tidende var temmelig kort og usaklig etter min mening…helt i orden at anmelderen ikke satte pris på heftet, dersom det er slik han føler det, men det er trist at en som slakter en annens arbeide ikke er i stand til å komme med noen bedre begrunnelse på hvorfor vedkommende synes det han gjør. La meg si det slik: det kan knapt benektes at årets Rex Rudi-julehefte ikke kan nytes av alle (og kanskje det er nettopp derfor at det nytes så intenst og rått av de som verdsetter det) men enda mer klart er det at dette juleheftet ikke egentlig er noe julehefte. Det inneholder såvisst en klar julefaktor, men denne får sitt utløp gjennom en slik totalt ujulete setting at den snarere MINSKER julefølelsen i leseren enn å øke den. Rudi har som vanlig kommet opp med en original og veltegnet fortelling med fin satire, og denne satiren blir aldri selvhøytidelig takket være en god rekke barnsligheter og usannsynligheter. Rock’n’Roll!
— Norman Spencer 18. December 2007, 00:07 #