FANTOMET NETTOPP NÅ (18.09.08 )
Et nytt Fantomet-hefte er i salg, og her ser Arild Wærness nærmere på Fantomet nr. 19/2008.
David Bishop er en av de aller beste Fantomet-forfatterne nettopp nå. Med bakgrunn i UK actionserier som 2000 AD etc har han sans for det bisarre og dramatiske.
Hovedhistorien er nettopp det, og tittelen spiller selvsagt på forholdet drakt/person. Dette er noe som spesielt Batman-fortellere har yndet å leke seg med, dualismen mellom sivil og offentlig identitet.
Det er ikke slik her, dette dreier seg om en annen draktkledd Fantomet, en skurkaktig sådan. Dessverre. Så “Alter Ego” gjenspeiler sannsynligvis at skurken er vår helts absolutte motstykke, i identisk drakt. Historien er absolutt ikke ueffen, med en brutal og hensynsløs røver som gjemmer seg bak drakten og masken. Hans “sykdom” er på nivå med de beste Batman-skurkenes, og i beste DC/Marvel-maner er skurkens væremåte et resultat av Fantomets handlinger tidligere. Men dette er nok en skurk som vi kanskje får se flere ganger, hvis Bishop vil? Jeg synes ikke Bishop får nok ut av historien, vi snakker jo om en tradisjonell 32-siders fortelling, noe som i amerikanske blader ville ha kvalifisert til firkantrygg/albumstatus. Her er det bare nok en Fantis-historie, det hadde vært plass til enda mer nerve.
Det mest interessante i historien er samspillet mellom President Singh og Fantomet, her aner vi en svært ladet stemning mellom de to som går langt ut over forholdet skurk/helt. Hvis Sandahl Singh er en skurk, da…?
Resten av bladet inneholder mer Johnny Hazard fra den klassiske perioden midt på femti-tallet, samt litt klassisk Sy Barry.
Fantomet nr. 19/2008
Hovedhistorie: “Alter Ego” av David Bishop (tekst) og Cesar Spadari (tegning)
68 sider
35 kroner
Egmont Serieforlaget
ACHDÉ OG BATEM TIL NESTE RAPTUS <- Eldre | Nyere -> GAMLE DONALD-POCKET BLIR SOM NYE
Greit spenningsnivå, men den blanda jo saman mykje frå Darkman, og “Red Hood”(Jokeren) med litt “evil twin” opplegg. Synast mykje av det moderne Fantomet er litt snevert og, som du seier, tynt (i mitt tilfelle så samanliknar eg dei med dei klassiske Norman Worker og Donne Avenell historiane). Fantomet har blitt litt traust og sjølvhøgtideleg, der han før var vittig og leiken i sin bruk av “Fantometmyten” og tilbrakte meir tid (både bokstaveleg og biletleg) på kanten av stupet.
Greit handverk, men det hadde vore kjekt om Fantomet hadde vore det mest spennande bladet på marknaden, slik som på 70-talet.
— Knut Robert Knutsen 19. September 2008, 07:52 #
Igjen: Du finner den vittige og mer lekne Fantomet-skikkelsen i dagens dagsstripehistorier. Der Fantometmyten kommer til sin fulle rett.
Så det skal ikke mer til enn å benytte seg av disse så er nivået på mange av bladets hovedhistorier hevet betraktelig.
— jostein hansen 19. September 2008, 10:03 #
Eg veit at dagsstripene er bra, men dei druknar i resten. Og eg er ikkje flink med å lese alle dagsstripene til dei gode seriane på nettet. Har prøvd å venne meg til det, men eg er so van med at leser eg først ei god stripe så vil eg lese 100 til.
— Knut Robert Knutsen 19. September 2008, 10:36 #
Av ren nysgjerrighet, Knut Robert, hvilke blader på markedet synes du er mer spennende enn Fantomet?
Fantomet er per i dag det eneste norske bladet jeg gidder å lese fast. Kvaliteten i år har stort sett vært veldig høy, og redaksjonen ser ut til å jobbe ræva av seg for å prøve å modernisere serien til en viss grad. Det er jeg glad for, så kan kanskje Ånden fortsette med å gå i en del år til!
Biseriene interesserer meg derimot fint lite for øyeblikket. Siden hovedhistoriene åpenbart prøver å virke så moderne som mulig, synes jeg det er lite gjennomtenkt å bruke en serie som Johnny Hazard i bladet. Det må da finnes mer interessante alternativer enn denne der ute?
Og som Jostein sier, er dagsstripene bedre enn på årevis, med nydelige tegninger av Paul Ryan. Jeg håper å se flere av dem på trykk i bladet. Anbefaler særlig folk å lese historien The Doorman på Fantomet.org
Forøvrig, bare for å komme med litt skamløs snikreklame, anbefaler jeg folk å ta en kikk på www.chroniclechamber.com, en australsk Fantomet-side som jeg selv har bidratt en del til med artikler og lingende. Den er det beste alternativet der ute for Fantomet-nyheter av alle slag, med info om serien, filmprosjekter, den planlagte TV-serien og lignende.
— Paul Andreas Jonassen 19. September 2008, 11:37 #
Eg skal ærleg innrømme at sjølv om eg kjøper heftet kvar andre veke, så har eg no i ein lengre periode hatt problem med å opne opp bladet og begynne på det. I ein så lang periode (då Sala hadde hukommelsestap) var bladet så dårleg at eg nett såvidt klarte å slepe meg gjennom det. Og sjølv om historiane har blitt betre, så har eg vanskeleg for å starte opp igjen på den nesten halvmeter høge bunken som ligg og ventar på meg. Berre Lindahl sine historiar har verkeleg interessert meg nok til at eg les dei. Eg held no på å prøve meg inn igjen (sjølv om eg då hoppar over ein del), men det går sakte. Før så var det slik at ein måtte lese kvart Fantomet, og ein måtte lese det når det kom ut.
Elles har du rett i at der ikkje er så mange konkurrerande spenningsseriar der ute. Men det er ei anna sak.
— knut robert knutsen 19. September 2008, 13:36 #
Bare litt nysgjerrig:
Så KRK liker verken Jerome K Bloche, Sprint, Johnny Hazard(det er først nå fra 1955-årgangen søndagsseriene begynner å bli litt mer voksne og står tiden ut)eller Bernard Prince? Hvilke andre biserier bør evt. satses på?
— jostein hansen 21. September 2008, 04:07 #
Eller Thorgal…
— jostein hansen 21. September 2008, 04:09 #
Eg har ikkje sagt at eg ikkje likar biseriane. Det er berre det at når eg først leser eit blad, så vil eg lese heile bladet og det blir til at når eg ikkje orkar å lese hovudserien (Fantomet) så vert heile bladet liggande. Eg seier ikkje at det heng på greip, men slik er det. Det er uansett ikkje biseriane vi snakkar om. Det er Fantomet-serien. Hadde bladet heitt Jerome Bloche eller Johnny Hazard, så hadde det vore øverst i lesebunken. Så ikkje tillegg meg meiningar om biseriane som eg ikkje har ytra. Biseriane er for det meste grunnen til at eg kjøper bladet, for eg tenkjer at dei kan eg no lese før eller seinare.
— knut robert knutsen 21. September 2008, 07:11 #
Jeg har det litt som KRK når det gjelder Fantomet, selv om jeg aldri har vært stor fan av serien tidligere. Har ikke pleid å kjøpe dette fast, men fikk bladene av en kompis som hoppet av da fargene ble introdusert… Slev begynte jeg å kjøpe bladet igjen da “Year one” kom, og har siden stort sett kjøpt dette når jeg får tak i det, det er ganske få steder som selger dette i forhold til andre serieblader.
Når det gjelder biseriene, så er det veldig mye jeg har lest tidligere. Selv om Sprint er en av favorittseriene mine, har de fleste episodene hittil et gammeldags 50-talls preg. Og Johnny Hazard har jeg lest på ulike språk tidligere. Bernard Prince er en gammel traver fra Tempo. Thorgal har jeg i albumform fra før.
Så Jerome Bloche er den eneste av disse som er noe særlig interessant for meg, med enkelte unntak.
Så det står og faller på om hovedhistoriene er gode nok til å fange interessen min, og det har ikke vært ofte i denne årgangen av bladet. Problemet er delvis at hele Fantomet-skikkelsen er litt gammeldags, og i den moderne utgaven har de stort sett fjernet mystikken og mytene og satt inn en “hverdagshelt” i stedet. Mens Fantomet tidligere plutselig kunne dukke opp, skal det i dag først fortelles hvordan han sitter hjemme og får en beskjed om å dra hit eller dit.
I tillegg er dette en “snill” serie, i motsetning til mye av det andre på markedet.
——————-
Hva jeg synes er mest interessant i bladhyllene nå, er noen av de amerikanske superseriene og mangabøkene. Fables i Nemi er også en vinner (selv om jeg har lest denne på engelsk). Men selve Nemi-bladet har ikke hatt godt av at halvparten av hvert nummer er opptatt av denne serien. Pogo i Tommy og Tigeren er også en favoritt, liker måten deres nonsens-språk er blitt oversatt på.
Dessverre blir de mest interessante serieutgivelsene på norsk utgitt direkte som seriebøker, og dermed leser ikke andre enn noen entusiaster disse.
— Frank Flæsland 21. September 2008, 15:15 #
Greit, Fantomet er Fantomet, men samtidig har bladet alltid vært så mye mer enn Fantomet, og er mye av grunnen til at en god del lesere har hengt med gjennom så mange år. Fargenens inntog gjorde for øvrig at biseriene kom enda bedre til sin rett, spesielt de fransk/belgiske. Dessverre har altfor mange anmeldere opp gjennom årene oversett alle de gode biseriene i bladet (og gitt karakter kun etter Fantomet-seriene), noe som igjen har ført til at “meningmann” og seriefans har fått en litt feil syn på bladets innhold. Jeg vet ikke om noe annet serieblad i Europa eller verden for øvrig som har bragt til torgs så mange og så kvalitetssterke serier i ulike sjangrer, over så lang tid. Bare gå tilbake gjennom historien og dere vil bli forbauset.
Ellers et tips til anmelder: Hvordan vurderes bladet utifra teksting, oversettelse, farger, forsider, layout, trykkfeil m.m. Noe kan være lett å overse siden det blir gjort så bra, men noen ganger kan det være fint å prise godt arbeid og helheten.
— jostein hansen 22. September 2008, 10:21 #
Anmelder her :)
Mitt budskap er enkelt og direkte: å bringe til torgs litt “PR” og debatt om Fantomet på landets mest oppegående seriewebb.
Det som sies på www.fantomet.org er kjempebra – men helst beregnet på spesialister.
Det ser ut som om jeg har lykkes med det, ettersom diskusjonen og meningene flyr høyt her nå. Og det er akkurat det jeg ville oppnå.
Alt for lenge har bladet blitt noe ignorert, og fra min tid på Raptus husker jeg godt at folk “egentlig” ikke var så veldig opptatt av det – i alle fall ikke like mye som meg, som ved tre anledninger har stilt i fullt kostyme i Bergen og andre steder, sågar med hvit Ulv ved min side. Første gangen genererte jeg sinnsykt med mediaoppslag, hvilket beviste for meg hvor kjent og populær figuren er/var i Norge.
Nok om det.
Ved å prate litt om bladet får man satt fokus på det, og andre, som du og KRK, kan kommentere dyktig om det som dere mener bør dras frem.
Jeg holder meg konsekvent til hovedhistorien, “bladbæreren”, for å kunne fatte meg i redaksjonell nøkternhet. Ellers vil omtalen bli for lang.
Jeg er fullt klar over biserienes viktighet, men, som FF nevner, så har en del vært publisert før – og da er det kun den historisk korrekte presentasjonen jeg vil berømme, noe redaktørene glimrende har utført med basisnytrykk av Sprint, Hazard og Thorgal.
Ellers prøver jeg, i hver omtale, å prate litt om ting ved siden av selve heftet, ting som angår figuren og serien generelt.
— Spacedog 23. September 2008, 20:35 #
Uansett om salget, og i enkeltes øyne kvaliteten på historiene, synker her til lands, tror jeg Fantomet er i ferd med å nå ut til et langt større publikum enn noen gang og få noe lignende en ny vår.
En ny TV-serie er på planleggingsstadiet, og for noen dager siden ble det også annonsert at en ny spillefilm er på trappene, potensielt med Sam Worthington (fra James Cameron’s Avatar og den nye Terminator-filmen) som Fantomet. Amerikanske Moonstone har også gjort en kjempejobb med å bringe figuren ut til et nytt publikum “over there”, og i tillegg ser vi at det produserer flere Fantomet-figurer og andre samlerobjekter enn på lenge. Personlig synes jeg dette er en spennende tid å være fan av Mannen som ikke kan dø.
— Paul Andreas Jonassen 26. September 2008, 14:02 #
Har hørt at Fantometkrønike-bøkene nå skal rundes av med tre bøker som skal inneholde fantomheftet fra 1952-54, i farger.
— Øyvind B 26. September 2008, 19:53 #
hmmmmm… siste melding fra ØB hørtes spennende ut. etter min mening er siste generasjon av krønikene, de som inneholder opptrykk av de opprinnelige heftene fra 1964 og videre, bare en versjon av “nytrykk for eldre herrer” slik som de rapporterte Donald-pocket i luxutgave. Hva blir det neste? Tempo innbundet med 4 og 4 sider av hver serie?
Men bladene fra 52-54 høres unektelig spennende ut, går ut fra at dette er Moore/McCoymateriale. Jeg kjøper!
— Spacedog 27. September 2008, 12:07 #
Kommentar til PAJ:
Beklager, men dette tror jeg faller rett i ønskebrønnen.
TV og film er vel og bra – men hva betyr dette for folks oppfatning/kjøp av en tegneserie? Nix og nada.
Dette har X-Men og Spider-Man bevist, og den nye Batman-filmen har sementert forholdet: folks oppfatning og interesse for en film gjør ingen utslag for tegneseriesalget.
Tegneserier både i USA og Norge er marginalprodukter og ser ut til å ha falt for godt opp i en kasse som kalles “sære interesser”.
Jeg tror at det eneste som kan bringe større interesse for tegneseriefiguren Fantomet er større spredning av avis-stripen.
Moonstone sin satsing er vel og bra, men i det amerikanske markedet – det som disse bladene er beregnet på – er Moonstone enda mer marginal. Tror faktisk at forlaget selger mer totalt i Europa/Australia enn på hjemmemarkedet…
Men at det er en god til for Fantomet-fans, det er utvilsomt riktig. Og den skandinaviske F-redaksjonen gjøre en utrolig bra jobb.
— Spacedog 27. September 2008, 13:23 #
Jeg mente heller ikke at nye filmprosjekter og lignende vil plutselig føre til en enorm interesse for Fantomet som tegneserie; det jeg ser på som positivt med dette er at det er mulig at figuren vil finne nye fortellerformer å forsette i nå som vi sannsynligvis ser begynnelsen på slutten på tiden som tegneserie (prøver å være litt realistisk her)... Det er i alle fall love å håpe!
Forøvrig synes jeg det er merkelig at “alle” går på kino for å se den siste store tegneseriefilmen, mens så få ser ut til å plukke opp bladene i butikken.
Jeg har blitt fortalt at salg fra utland faktisk utgjør en svært liten prosentandel av Moonstones opplag, men jeg vet ikke hvem av oss som har rett her. Forlaget skal forøvrig kansellere sitt nåværende Fantometblad og begynne med en helt ny tittel kalt The Phantom: The Ghost Who Walks, så det blir spennende å se om dette kan hjelpe på salget. Forlaget Dynamite, Norgesaktuelle med Red Sonja album, skal også begynne med egenprodusert Fantomet om noen år, hvis det faktisk blir noe av (ikke at deres planer for serien gjorde meg videre entusiastisk).
Ser også at det er uenighet om biseriene i det norske bladet her… Personlig går det veldig lang tid mellom hver gang jeg faktisk leser noen av biseriene, så en kan si jeg kjøper bladet utelukkende for Fantomet-stoffet.
Johnny Hazard er den første man burde kvitte seg med. Hvordan Egmont kan forestille seg at denne serien appelerer til et ungt publikum, som vel må til hvis bladet skal fortsette, er over min fatteevne.
Jeg synes det er på tide å tenke litt nytt angående hvilke serier man tar inn i bladet; det rimer ikke at Fantomet-serien moderniseres mens biseriene henger ørten tiår tilbake i tid.
— Paul Andreas Jonassen 27. September 2008, 15:37 #
Når vi først snakker om Fantomets popularitet, antar jeg at det er urealistisk å håpe på større spredning av avisserien… Folk bryr seg tydeligvis fint lite om spenningsserier i dette formatet. En kompis av meg klagde sådan på at han aldri forsto poenget i Fantomet-stripene han leste i Haugesunds Avis (han visste ikke at historiene fortsatte fra dag til dag), så det sier vel kanskje sitt. Dette er synd, da stripene er bedre enn på mange år, med glimrende tegninger av Paul Ryan. Disse historiene kunne med fordel, som Jostein Hansen sier, ha blitt trykket i bladet, da de er mye bedre enn en del av det egenproduserte materialet fra i år (som likevel har holdt høy kvalitet i mine øyne).
Jeg vet ikke om blader som Pondus og Nemi kan betraktes som “sære interesser”, siden “alle” leser disse, men utgivelser som Fantomet, X9 og Spider-Man er vel for lengst blitt litt “sære” kultblader.
Tegneseriemarkedet i Norge er en dårlig vits, med greie eller mindre gode humorserier hvor enn man snur seg. Dette er forsåvidt greit, men det er jo klart og tydelig at fokuset på disse potensielt kan skvise spenningsserier helt ut fra markedet en gang i framtiden. Hvis jeg skal kjøpe Fantomet må jeg ofte lete i en rekke butikker for å i det hele tatt finne bladet, og nevnte X9 og Spider-Man er som regel ikke noe lettere å få lagt hendene på. Jeg savner blekker som Gigant i bladhyllene, og har sjelden råd til å betale 350 kroner for den siste praktboken Egmont har utgitt med en eller annen serie jeg har lyst til å lese.
Slik sett er vel Fantomet blant de siste forkjemperne for et døende produkt: det norske spenningsbladet. Jeg håper han holder den posisjonen i så mange år til som overhodet mulig.
— Paul Andreas Jonassen 27. September 2008, 15:50 #
Sånn sett, så er vel store samlebøker med Johnny Hazard i farger ein betre måte å treffe aldrande Johnny Hazard fans på enn dei små forholda i Fantomet bladet. Thorgal og jerome Bloche er og noko som kunne ha kome i Teikneseriebøker no som dei held på med slikt. Det kan vere sant det at Fantomet burde ha friskt blod blant biseriane, men då såg eg helst at det var meir kort-historiar eller kanskje etterkvart noko norsk/skandinavisk-produsert stoff. Ein snakkar så mykje i seriemiljøet om at ein skulle ha hatt nokre hefter for lengre historiar, og viss ein ikkje skal satse på at alle serieskaparar kan ta seg tid til å jobbe i årevis med bøker utan forskuddsbetaling, så hadde vel Fantomet vore det beste valet viss ein skulle satse på ein antologi for meir action-prega seriar. Men viss det hadde vore aktuelt så hadde vel forlaget tenkt tanken allereie.
— Knut Robert Knutsen 27. September 2008, 16:56 #
Går imot påstanden til PAJ om at tegneseriemarkedet i Norge er en dårlig vits. Med all respekt, så er dette en virkelighetsbeskrivelse som er vanskelig å ta inn over seg. Fortsatt er det svært mye bra som utgis i Norge, både av spenning og humor. Se bare på det nye Tommy og Tigern, med Pogo og Bone, pluss diverse norske talenter. Ernie-bladet har mye bra variert og sprø humor, og Fantomet og X9 er faktisk ganske så oppdaterte og aktuelle med serier som Jerome K Bloche, det nyeste av Thorgal iblandet klassikerne (Hazard er i stadig forandring, kanskje du liker serien bedre fra midten av 50-tallet, PAJ?), og i X9 finner vi aller nyeste av XIII m.m. Tex Willer kommer i tre ulike utgaver, det ordinære heftet (sjekk den nye tredelte storyn, skrevet av den fremragende Mauro Boselli og tegnet av Giovanni Ticci), Tex Spesialbok og Maxi Tex (klassikere). “Nye” Spider-Man er velredigert og spennende så det holder, og selv om det ellers blir for mye barbarisk (Conan og Røde Sonja i et nytt hefte) er det absolutt noe for flere grupperinger. Holder ikke dette mål? Det virker nesten som det er mer om å gjøre å svartmale uansett hva som utgis. Det bør ikke være slik at det er tegneseriefansen selv som er med på å skape et negativt inntrykk av hva som utgis av kvaliteserier i Norge. Noen ganger kan vi se litt lenger enn til egen smak også. For øvrig kan det være vanskelig å fine en del av disse seriene i butikkene, sant nok, men Bunnpris-kjeden har gjort en innsats her. De tar inn det aller meste av seriefloraen, ihvertfall her i Trøndelag. Bra!
— jostein hansen 2. October 2008, 09:29 #
Nei, i mine øyne holder det ikke mål. Jeg har ikke lyst til å begå noen dyp analyse her, men faktum er at jeg nesten aldri kjøper blader lenger, av den enkle grunn at ting ikke interesserer meg (dette kommer fra en som før kunne bruke forholdsvis store summer på serier i måneden). Kunne godt tenke meg å kjøpe både Pondus og M, men siden jeg likevel skaffer meg årgangsbøkene med disse, er det bortkastede penger (biseriene er sjelden gode nok til å forsvare et kjøp alene, selv om M har en del virkelig gode fortellinger som har fått meg til å bryte denne regelen). Annet enn disse, er det stort sett veldig lite jeg i det hele tatt blir fristet til å bruke så mye som en krone på. X9 er solid, men det har aldri holdt nok på interessen for meg til at jeg har kjøpt det fast.
Nye Spider-Man er dessuten elendig i mine øyne, og Marvel kan vel bare sies å ha ført trofaste lesere bak lyset når de plutselig lar helten inngå en pakt med “djevelen” og får ham til å glemme alt han har foretatt seg de siste tjue årene. Det er flott at man greier å holde bladet gående her til lands, men jeg er ikke villig til å bruke penger på et produkt jeg ikke lenger verdsetter i det hele tatt. Dette har vel og merke mer med dårlige redaksjonelle avgjørelser hos Marvel å gjøre enn innsatsen Schibsted å gjøre.
Tommy og Tigern har jeg lest alt av fra før, men jeg visste ikke at de nye utgavene inneholder Bone, en serie jeg har lest litt av og likt ganske godt. Tror jeg skal ta en kikk på disse, så takk for tipset.
Hva Conan angår, ligger ikke den serien for meg i det hele tatt, og jeg sjekker derfor heller ikke ut Red Sonja.
Forøvrig, vær snill å ikke kom med beskyldninger om at jeg ønsker å “svartmale” noen, det er en urimelig påstand fra din side. Å svartmale noen er det siste jeg ønsker.
Og for all del, jeg har evnen til å se lenger enn egen smak, men når jeg kommer med en kommentar, er den selvsagt basert på MIN mening, og ingen andres.
De siste årene har jeg lagt igjen langt mer penger på tegneseriekjøp i bruktbutikker og spesialbutikker som Outland enn jeg har på Narvesen og andre utsalgssteder, og det taler sitt for min personlige del. Det betyr selvsagt ikke at jeg har sagt at ikke andre kan like det som blir utgitt, du er jo et levende bevis på at det garantert er tusenvis av folk som er totalt uenige med meg, Jostein.
I bokform, derimot, utgis det jo utrolig mye bra på norsk for øyeblikket, men disse kan man dessverre ikke gå og kjøpe på supermarkedet for en rimelig penge.
Puh, det ble en liten utblåsning likevel, dette her! :)
— Paul Andreas Jonassen 2. October 2008, 22:32 #
Man skulle tro at nordmenn reiser endel omkring i Europa og verden ellers. Hvis så er tilfelle finner man fort ut at det knapt er et land i verden hvor man kan kjøpe så mange og så billige kvalitetsserier som i Norge. Det tilbudet som finnes i lokalsjappa er rett og slett unikt i Norge, tro det eller ei. (Hvor mange ulike seriehefter finner du etter din smak i f.eks. Australia PA? Fantomet er topp, men hva synes de som ikke liker Fantomet? De må være fullstendig sulteforet.) Selv i land som Frankrike er det dyre (relativt) album og boksamlinger som gjelder, og det har vi jo også plenty av i Norge. Så vi vet kanskje ikke hva vi har før vi mister det, slik er det ofte med goder vi ofte tar som en selvfølge. (Tenk på det store antall hefter som har gått til de evige bladmarker, og som i ettertid har fått klassikerstatus. Hvorfor fikk de ikke nok kjøpere mens de var i live?) Personlig liker jeg heller ikke en rekke av seriene som utgis i Norge, men mangfoldet er der, og det er slik det bør være for å ha livsskraftige utgivelser. Det skal vel mye til om flertallet av utgivelsene tilfredsstiller så veldig mange, men det er neppe poenget. At noen går lei eller har smale interesser er en annen sak, det betyr ikke at det som ikke faller i smak er dårlig. Det betyr muligens at ikke som mye annet vil tilfredsstille, uansett hva som utgis. Smaken forandrer seg også, noe som er fascinerende nok i seg selv, og berikende til tider.
— jostein hansen 3. October 2008, 00:08 #
Jeg tror nok ikke Fantomet holder ut så mange år til. Noen internasjonal “revival” kan vi ihvertfall ikke se frem til. Fantometseriens konsept er grunnleggende rasistisk og hovedpersonen står langt tilbake for amerikanske superheltserier når det gjelder troverdig persontegning. All den tid barn og ungdom i stadig mindre grad leser tegneserier, tror jeg en serie som Fantomet på sikt vil ha store vanskeligheter med å klare seg. Men selve bladet er slett ikke verst. Selv om jeg uhyre sjelden kjøper bladet, har jeg observert at det innheolder en rekke ypperlige biserier, som Sprint, Bernard Prince, Thorgal og Johnny Hazard.
— Tor 3. October 2008, 11:52 #
Rasistisk? Hvis du sikter til “jungelhersker” elementet, har ikke Fantomet hatt den posisjonen siden femtitallet (heldigvis). Fantomet blir i dag først og fremst framstilt som de innfødtes venn og hjelper. Serien ble skapt i en helt annen tid, men jeg synes den har klart seg godt. Falks tidligste historier er dessuten de aller beste i mine øyne; sammenlignet med datidens Supermann og Batman historier er de genistreker alle som en.
Enkelte elementer av serien er kanskje daterte i nye leseres øyne, men Egmont gjør en grei jobb med å modernisere serien for tiden. Jeg skulle bare ønske de jobbet enda fortere med saken.
Hva persontegning angår, er jeg uenig i at figuren står tilbake for noen, særlig amerikanske superhelter. Det gjelder bare å vite hvor man skal se for å finne historier som viser Fantomet på et mer personlig plan (man finner dessverre ikke mange av dem i dagens Egmont historier, og noen av de som har prøvd, som “Salas krise”, har vært pinlig dårlige). Lee Falks romaner, og da særlig “Fantomet – Ånden Som Går” (som ble utgitt i en sterkt redigert versjon på lydbok i Norge for et par år siden), gir et godt innblikk i mannens psyke, og vi har DC seriene fra åttitallet som et annet bra eksempel. Amerikanske Moonstone gjør en langt bedre jobb med å utstyre Fantomet med en interessant personlighet enn det Egmont gjør per i dag, sjekk bare ut historier som “Legacy” og fantastiske “Man-Eaters” (to glimrende “graphic novels”), eller den pågående serien i bladformat skrevet av Mike Bullock (som skrev “Nattpatruljen” som ble trykket i norske Baddis for en stund siden).
Jeg forstår at enkelte har problemer med herr Walkers personlighet, da han nok er nærmere Supermann enn Batman i så måte (en nærmest plettfri helt som er snill og god på alle måter). Dette er en del av appellen hans for meg personlig; han er enda ikke blitt forvandlet til en unødvendig dyster antihelt, typisk for enkelte amerikanske serier. Han er fremdeles den klart definerte “helten”, og det er jeg personlig glad for. Allikevel hadde det slett ikke skadet om Egmont begynte å gå litt dypere inn i hodet hans nå, etter over 40 år med historier.
I mine øyne er Fantomet den beste og mest anvendelige fiktive figuren i historien, og jeg har tro på at den nye filmen eller TV-serien kan få opp interessen på verdensbasis. Fantomet får stadig mer oppmerksomhet på amerikanske tegneseriesider, diskusjonsforum, osv., og det hadde vært flott om opptredener i andre fortellerformer ville gjort han litt mer “mainstream” enn han er i dag. Hvis seriehelter som Daredevil, Iron Man, Hellboy og til og med Ghost Rider, som ikke har en så stor fanskare som Fantomet (han blir da vitterlig lest av en del millioner i aviser over hele verden fremdeles) kan bli overført til svært suksessfulle filmer, spill, you name it, kan Ånden som går også det.
— Paul Andreas Jonassen 3. October 2008, 13:34 #
Veldig god beskrivelse fra hr. Jonassen av hvordan Fantomet fungerer som helt, og ikke antihelt (heldigvis!), som jeg slutter meg til 100%. Antihelter som får en utvasket personlighet er det vanskelig å forholde seg til. Det bør også Moonstone og andre lisenshavere merke seg. Filmer og annet kan sikkert gjøre noe med et kortvarig image, men som du er inne på, det er avispubliseringen som fortsatt vil være med på å gjøre at Ånden som gå aldri går av moten.
— Jostein Hansen 3. October 2008, 20:06 #