SERIEØNSKER FOR DET NYE ÅRET (31.12.08 )
Juleheftene har en enestående plass i det norske folk, og blir kjøpt og lest av utallige. I tillegg har media skjønt at heftene/ranking/omtale av dem er godt stoff, og har i de siste ti årene kappet om å anmelde de forskjellige titlene. Noe som kjennetegner juleheftene er at de så og si utelukket består av humorserier. Nysatsingen Ingeniør Knut Berg er det eneste unntaket, en serie som av forskjellige grunner har fått stor oppmerskomhet både i media og blant lesere.
For mange nordmenn er juleheftene det eneste dypdykket de får i serieverdenen gjennom hele året, og det er synd at man til de grader bruker de samme titlene og prinsippene hvert eneste år. Folk flest får dermed ikke anledning til å bli kjent med annet enn det de kjenner fra før. Juleheftenes mulighet som vindu for nye serier er ikke benyttet i særlig grad. I en tid med innsnevring av seriemarkedet ser vi at humorserier dominerer totalt, og mulighetene for at action/dramaserier minker år for år.
Derfor ønsker jeg at forlagene – som raker inn pene summer på denne tradisjonen – benytter anledningen til å lansere annerledes titler som julehefter. Vi har evig nok “humorserier” og trenger ikke flere. Det vi trenger er julehefter med fokus på action/drama, med karakterer som passer som julehefte (klassisk, velkjent, akseptabelt av massene). Ikke mange – det holder med ett eller to. Og da med titler som forlagene mener kan ha en sjanse i det stramme heftemarkedet.
Tarzan er en tittel som melder seg umiddelbart, men mangelen på aktuelle serier (og en hovedperson som tiden strengt tatt har fraløpt) gjør det mindre interessant med en slik tittel. Med mindre man gjenutga en klassisk Hogarth-historie – det kunne blitt en flott juletradisjon! Stor kunst er stor kunst. Egmonts satsning på Russ Manning-Tarzan fra noen år siden var ikke god nok, og uansett bør man gi et hefte noen år for å sette seg. Hva med å lage en omslagspakke slik man har gjort for Carl Barls’ Jul? En prektig ramme for en prektig serie.
En annen figur er Fantomet. Problemet her er at jeg mistenker at forlaget da vil falle for enkleste utvei, og gjenopptrykke for 12’te gang klassisk Sy Barry, som er den streken folk flest forbinder med figuren. Hva med å gjengi Graham Nolans søndagssider? De er jo i “korrekt juleformat” i tillegg. Og i flotte farger. Her har man mange års utgivelser å ta av. Og et julehefte med Fantomet vil kanskje minne både nye og frafalne lesere at bladet finnes i beste velgående flere ganger i måneden.
Men det juleheftet jeg ønsker meg mest, er JONAH HEX. Ikke de gamle historiene fra 70-80-tallet (selv om de garantert hadde tålt et opptrykk som julealbum de også) -men DCs nye serie. Den er noe av det aller beste på markedet i dag, forfattet av toppfolk og illustrert av kremen av tegnere (bl.a. Jordi Bernet!).Hva med å utgi denne tittelen som julehefte, og følge opp med månedsblad utpå vinteren? Det hadde vært en lansering som hadde blitt lagt merke til.
La meg avslutte med å nevne forlaget Bonelli (som Egmont benytter seg av til bl.a. Tex Willer og Dragonero). De har en mengde serier som hadde gjort seg som julehefte, til og med Dylan Dog! For skrekk og gru passer faktisk vel så godt i jula som alskens søtt kliss og uskyldig moro.
Nyttårshilsen fra Spacedog
ACTIONTEGNESERIEBLADER I 2009 <- Eldre | Nyere -> VG HAR KÅRET KONKURRANSEVINNERE
Meget gode forslag Mr. Spacedog serverer på årets siste dag.
Her er mine beskjedne forslag til spenningsserier i klassisk julehefteformat:
* Amazing Spider-Man – avisserien (dagsstriper+søndagssider passer ypperlig)
* Judge Parker – en up-to date, aktuell og eminent spenningsserie i avisserieformat, som på tross av amerikanske forhold hadde fortjent å bli presentert for et større norsk publikum.
* Mummitrollet (vi fikk en flott bok med de klassiske stripene fra Cappelen/Damm i år)
* Tintin – avisstripeversjoner av album som Rackham den Rødes skatt/Krabben med de gyldne klør.
— jostein hansen 31. December 2008, 14:25 #
Ingeniør Knut Berg er likevel ikke den eneste eventyr-/spenningsserien blant dagens julehefter. Vi har også Sølvpilen og Wendy, og kanskje Flåklypa, Smørbukk og Vangsgutane bør regnes med her? Hvor går sjangergrensene, når humor og spenning bladnes?
— jostein hansen 31. December 2008, 19:59 #
Jeg tror ikke at skrekk og grøss passer inn i juleheftene, som helst skal være hyggelige og koselige.Rødt, hvitt og rått nr 3 var ikke noe julehefte, men enkelte forvekslet dette med julehefte og det ble et skikkelig rabalder.
Hogarts Tarzan kommer nå i Klassikerserien.
— Øyvind B 1. January 2009, 11:08 #
Jeg må si meg litt enig i dette med skrekkserier, men samtidig kan julehefter være ganske blandet kost, der bare slagordet “ingen jul uten..” har noe med jul å gjøre.
Men jeg ville nok heller satset på Jonah Hex i et eget hefte, eventuelt med andre westernserier. Jeg ville latt JH være tittelserie i et slikt blad. De nye historiene AW (og jeg) synes er bra er stort sett frittstående, og kunne med fordel vært samlet i et format tilsvarende “Conan fargealbum”. Jeg tror ingen av historiene så langt ville gitt meg noen julestemning.
En serie som kanskje ville fungert bedre er Will Eisners klassiske “Spirit”, der det årlig var episoder som gjenspeilte spesielle dager som jul, halloween og Valentinsdagen. Ellers er den nye utgaven av Spirit kanskje moden for publisering i Norge, men ikke som julehefte.
Når det gjelder JHs forslag, blir Tintin for omfattende til å kjøre som julehefte, å få noen få sider fra et album i et hefte ville bare bli tull. Asterix og Lucky Luke-historiene som var brukt tidligere var tross alt korte historier som var komplette i juleheftet. Dette er også litt av problemet med spenningsserier, da historiene må kunne avsluttes på 32 sider(eller 16 om du bruker halvsideformat).
De juleheftene som hittil har vært med Mummitrollet, har brukt nye barnevennlige serier. Jeg vet ikke om Janssons striper (eller de nye som ennå blir laget) ville bli oppfattet feil, der barn ikke ville skjønne nok, mens ungdom og voksne ville hoppe over heftet fordi de antok at det fremdeles var et barneblad.
De to andre seriene kunne muligens passe, om historiene passer med sideantallet. En annen avisserie som kanskje ville fungert er Johnny Hazard.
Ellers kommer vel Flåklypa, Smørbukk og Vangsgutane mer inn under “hverdagsrealisme” enn direkte “eventyrserier” i tillegg til humoraspektet. Vangsgutane i år ble litt forvirrende, med klipp fra tre av de tidligste heftene, som stort sett gikk på Larris som prügelknabe.
— Frank Flæsland 1. January 2009, 19:35 #
— Øyvind B 2. January 2009, 11:56 #