FANTOMET NETTOPP NÅ (26.10.09 )
Et merkelig dyr, med røverromaner og Space Opera.
Fantomet er et OK tegneseriehefte, og et av de svært få norske tegneserieheftene dedikeret til action og eventyr. Men en merkelig konstruksjon, på den ene siden innholder den solid tegneseriehåndverk og interessant materiale, på den andre siden frir den til den evige 12-åringen som bor i alle oss tegneserieelskere, om de er 12 eller 92…
Ferskeste utgave, nr. 22/09, har som hovedhistorie første del av en ”legendefortelling”, denne gang er det Guran som leser fra nr. 5s krønike til disse litt ubestemmelige før-fjortistvillingene som en gang skal bli det 22. Fantomet. Guran forteller om hvordan Lille Johns langbue havnet i det Store Skattkammeret. Fortellingen er en noe søkt tidsreise, der vår mann tilslutt havner i Sherwoodskogen på Richard Løvehjertes tid. Noen klassiske science fiction-paradokser følger derpå, og man skjønner ganske fort hva ”O’Henry-øyeblikket” blir. Det er nok å si at Fantomet er en figur som kan flettes inn i mange klassiske myter og helte-epos.
Å lese denne historien som voksen gir en merkelig følelse, en riktig ”guilty pleasure trip”. For dette er en klassisk guttebokhistorie, med helter og skurker hentet rett ut fra røverromantradisjonen. Fortellingen er greitt nok fortalt av Bishop, som er en av de aller fremste Fantometskribentrene for tida. Og flott illustrert av Sal Velluto. Men – jeg undres på om voksne serielesere kan finne noe givende i en slik historie. Samtidig er spørsmålet muligens helt uvesentlig – hvorfor i det hele tatt bry seg? Er ikke action/eventyrserier (populært kalt ”dramaserier” i motsetning til ”humorserier” kun eskapisme og lett underholdning?
Spørsmålet blir enda mer påtagelig når vi ser nærmere på heftets bi-historie, Lyn Gordon i svart-hvitt fra en klassisk Dan Barry-epoke. Del 2 av ”Rom-gutta på eventyr”. Det er som å bli forflyttet rett inn i en gammel Tim Corbett/Tom Swift-bok, speidergutter på romreise. Supert illustrert – men historien er pinlig enkel space opera, så tynn at den ikke forsvarer det dyktige tegnearbeidet.
Noe av det beste materialet er (nesten som vanlig) sidene som kalles “Fantomet Fakta” og “Sjefen svarer”. Disse sidene inneholder vanligvis svært godt skrevne artikler om populærkultur og historie, gjerne tilnyttet hovedhistoriens innhold samt fantomologisk materiale. Denne gang en god innføring i temaet langbuer, med et sideblikk på Robin Hood-mytene. Og sjefen utreder om Phantom Movie serials fra 40-tallet. Glimrende fagstoff, og på et høyere intellekt-plan enn selve seriematerialet.
Men – bortsett fra tekstsidene – er det mulig å forvente noe mer av landets (presumptivt) ledende dramaseriehefte? For det er jo ikke dårlig i det hele tatt – bare så usedvanlig solid forankret på 12-årsstadiet.
En liten runde med Serienetts lesere ville vært på sin plass nå. Kunnskapsrike folk som Knutsen, Braaten og Hansen burde kunne si noe vettug her!
Fantomet nr. 22/2009
68 sider
38 kroner
Egmont Serieforlaget
VI GLEDER OSS TIL SAMLEBOKEN <- Eldre | Nyere -> MEST FOR FANSEN
Spacedog forsvarer absolutt å anbefale et slikt produkt med vinkling på science fiction-eventyr. Historiene er nok akkurat slik de utgir seg for å være, selv om Lyn Gordon-serien består av tre deler (nummer 21-23/08) som naturligvis må l9ses sammenhengende for at en rettferdig dom kan gis. Del 2 løsrevet gir ingen god mening, uansett hvilken serie det er snakk om.
Hva gjelder hovedfiguren i bladet, så har jeg sant og si ikke sansen for Vellutos tegninger, det blir for meget av pin-up bilder, og det kler Ånden som går dårlig. Derfor savner jeg en omtale av de virkelig gode historiene som det HAR vært noen av i 2009-årgangen, de har bare ikke blitt vurdert her på denne siden. Jeg nevner Hans Lindahls og Anna Janssons Reddet ved en slump og Lindahls lengen Den hvite hingsten, eller DePaul og Ryans Oljeriggens vokter, som tre gode eksempler. (Disse har innslag som er tankevekkende nok i dagens samfunn.) Duellen i Deadman´s Gulch i forrige nummer var forøvrig emiment tegnet av Lindahl, i tre klasser over Velluto.
— Jostein Hansen 26. October 2009, 02:57 #
Det som slår meg er at dei eksempla Jostein gir, kanskje er dei eksempla som er mest fristilt frå den svenske redaksjonen. Lindahl spesielt synast å ha frie tøyler i utforminga av historiane på ein måte som han strengt tatt fortener.
Eg må ærleg innrømme at eg knapt får meg sjølv til å lese Fantomet blada sjølv om eg kjøper dei.
Dei gamle historiane pleide å ha meir humor, mysterier og sterke tematiske undertoner. Eg synast altfor mykje av moderne Fantomet er sosialt veltilpassa og politisk korrekt innanfor den Skandinaviske modellen.
Der er rom for nye vinklingar, nye idear utan at ein gir slipp på dei sentrale tinga ved Fantomet. Eg synast den utviklinga som har vore i dei siste åra har gått altfor mykje på å fokusere på Fantomet som vanleg menneske, utan å tilstrekkeleg halde fast på mysteriet og legenda Fantomet.
Eg veit at dei prøver å halde det ved like i avisstripeversjonen i større grad enn heftene.
Eg er berre redd for at Fantomet må ned på kanselleringsnivå før ein byrjar å tenke nytt.
— Knut Robert Knutsen 26. October 2009, 07:23 #
“Lyn Gordon-serien består av tre deler (nummer 21-23/08) som naturligvis må leses sammenhengende for at en rettferdig dom kan gis”
Dommen min er basert på de to første delene, forrige nr. og dette, og dette er space cadets av enkleste sort. Det bemerkelsesverdige i dette er at det er produsert for presumptivt voksne og “voksen ungdom” – det er tross alt dagsstriper fra aviser vi snakker om. Men 50/60-tallet var nok temmelig naivt mht. troverdig sf i litteratur på den tiden. Og den er kanonflott tegnet. Men det som er spørsmålet: forsvarer det en plass i et norsk action/eventyrblad i 2009?
Jeg har nok litt mer sans for Velluto enn du Jostein, men at det er mye pinups (arven hans fra superserier, spesielt hos DC) er sikkert.
Historiene du nevner – med ett unntak – skiller seg ikke så mye ut fra de øvrige, selv om Oljeriggens Vokter prøvde en ny setting.
Forrige nummers Deadman Gulch var faktisk en bra historie, der vi for en gangs skyld møter et nemesis som helten virkelig må bryne seg på. Og at denne skurken dukker opp igjen er sikkert, den gleder jeg meg til. Sant å si er ikke Fantomet bedre enn motstanderne sine, og her fikk vi en moderne storforbryter/kapitalistskurk som det sto respekt av. Jeg kommer ikke i farten på andre motstandere i samme klasse, hvis det da ikke er “current president” i Bengal, da. Hun er jo noe for seg sjøl…
Knut: ja, jeg savner sterke tematiske undertoner i dagens Fantomet-historier. Det blir alt for glatt og enkelt. Men redaksjonen prøver, det er sant og visst. Håper de ikke havner ned på kanselleringsnivå...
— Arild W 26. October 2009, 11:29 #
Hvor gammel ER egentlig det 21. Fantomet nå?
— TSO 26. October 2009, 13:01 #
Fantomet gjekk over frå å vere det 20. til det 21. Fantomet på byrjinga av 60-talet når Sy Barry tok over som teiknar. Slik sett så nærmar han seg 70. På den andre sida så kan ein måle det utifrå Rex og tvillingane. Like etter at det 21. Fantomet tok over (i ein alder av ca 20-22) adopterte han den nyfødte Rex King, som var ca 13-15 når tvillngane vart født (1977) og dei er no ca 14-15 sjølv. Så Fantomet er minst 50 år gamal sjølv om ein legger all godvilja til.
Eg synast det er på tide at ein skiftar til det 22. Fantomet. (Begge to.)
— Knut Robert Knutsen 26. October 2009, 15:58 #
Spacedog har et interessant poeng med hensyn til Lyn Gordon og tidlig 50-tall. De episodene som gikk forut for “Testflygingen”, i Fa 14-19/2009, er av meget høy klasse også manusmessig. Med en atskillig mer “voksen” karakter enn hva det meste av serier hadde på den tiden, med unntak av EC Comics. Og nettopp EC sto sentralt også her, da Barry samarbeidet tett med legenden Harvey Kurtzman. Kan det være at dette ble for sterk kost (djevler og all slags demoner i Demonskogen)for 50-tallets lesere og at Dan Barry måtte moderere innslagene ganske mye, og dermed ble seriene dessverre mer tannløse en periode (i likhet med mange andre blad og avisserier som ble utsatt for sterk kritikk på midten av 50-tallet). I dag er vi vant til det meste, men sett deg i tidsmaskinen og forestill deg reaksjonen til en god borger som leser “Djevler!” (Fa 17/09) til morgenkaffen i 1952…
Men Lyn Gordon kom heldigvis sterkt tilbake på slutten av tiåret, med serier av Harry Harrison og Dan Barry…
— jostein hansen 26. October 2009, 21:32 #
Knut Robert er inne på det aller mest sentrale med Fantomet-skikkelsen. Avisstripene prøver å ivareta dette på en genuin måte, og mye av hemmeligheten ligger muligens i å ikke vise Fantomet for ofte i serierutene, unngå å vise drakten i mer enn noen få ruter, dette gir bedre effekt på mystikken omkring skikkelsen. (I mostsetning til pin-up bilder.) Kombinert med en knallgod historie med overraskende vendinger…
Tematisk er Fantomet fortsatt skremmende akt-
uell. I nummer 18+19-20/09 fikk vi en moderne historie med tittelen “Pirater i sikte!”. I dag leser vi på nyhetene at en yacht med to briter er kidnappet av pirater i Indiahavet. Det har de siste årene vært en lang rekke piratoverfall på skip utenfor Somalia-kysten, en sørgelig utvikling, som minner om at visse forbrytelser aldri tar slutt og kampen mot ondskapen fortsetter i uforminsket styrke.
— jostein hansen 27. October 2009, 12:41 #
Interessante opplysninger JH kommer med, jeg hadde også lagt merke til at de foregående historiene i LG-syklusen hadde mer “edge” enn “Testflygingen”, som er nesten pinlig guttebokeventyr. At dette kom som resultat av koreks visste jeg ikke.
For misforstå meg ikke: guttebokeventyr i serieform, som f.eks. den opprinnelige LG med Alex Raymond, eller Prins Valiant for den slags skyld, er stor underholdning. Men i dagens Fantomet ble denne vel tannløs. Får håpe Lyn Gordon-jubileet fortsetter med sterkere kost!
Å lage Fantomet-historier der selve drakt og figur blir neddempet synes jeg er en god ide. Mine barndomsfavoritter var når Walker tok seg en tur som vanlig mann rundt i byen, og banket opp skume barfluer mens han var iført rutete frakk.
— Spacedog 28. October 2009, 00:38 #
Jeg må nok arrestere TSO litt med hensyn til nummeret i rekken av Fantomet. Vi har aldri hatt noe 20. i annet enn fortellinger om far till “Fantomet”. Helt fra 1936 har vi hatt det 21. i rekken. Men på grunn av en del feilskrivinger ble det sagt i enkelte historier at det var det 20. i rekken “nå”, men det var feil.
Uansett, ånden er i sin beste glimrende alder. En alder som passer godt til akkurat den historien vi leser “nå”!! Tvillingenes alder varierer også litt, for å passe inn i historien. Slik skal det være, noe skifte til det 22. blir aldri aktuelt.
Ivan
— IpComics 4. November 2009, 21:24 #
Så du arresterer meg fordi jeg stilte et spørsmål om alderen til det 21. Fantomet, Ivan?
Kanskje jeg må sitte inne til jeg når min “beste glimrende alder”?
— TSO 5. November 2009, 13:40 #
Eg trur det er mogeleg at han viser til mitt svar der eg går inn på skiftet mellom 20. og 21. Fantomet. Sjølv om det visst er slik at det Fantomet vi har fulgt har vore det same frå 1936, så var mitt poeng at Falk, når Sy Barry tok over, “retconna” Fantomet frå 1936 til ca 1960 til å vere det 20. Fantomet. I teikneserien så er det det 21. Fantomet som kjempar mot “Sala” og luftpiratane, men etter 1960 så var det (i kontinuiteten / sleksthistoria) ei hending i livet til FAR til det 21. Fantomet. Likeeins med andre tidfesta historiar rundt andre verdskrigen.
At “Ånden er i sin beste alder” for kvar historie er nok korrekt, men i samband med Fantomet myta om ein tradisjon som går i arv, så vil det før eller seinare kanskje vere ein ide å la drakta gå i arv.
Mykje av prioblemet med Fantomet er at romantiske forviklingar har forsvunne, avdi Fantomet og Sala (Diana) har vore gifte i 32 år. Han har 2 ungar og ein fosterson som alle kan ta opp arva, så der er ingen frykt for at han vert den siste i linja, han er erfaren og utlærd, har ingenting å bevise, har kontaktar over heile verda, og det eine med det andre.
Det 22. Fantomet inneber ei sterk fornying av serien utan å gi slipp på det gamle, på tradisjonane og mytologien.
Eg trur faktisk at det er nådd eit slikt punkt no at det er dei gamle, trofaste fansene av det 21. Fantomet som er mest ivrige etter å sjå at han vert pensjonert og den nye generasjonen får ta over. Det verkar som den beste måten å gå “Back to Basics” og få attende den gamle futten i serien.
— Knut Robert Knutsen 5. November 2009, 14:12 #
Knut, ditt innlegg er helt bak mål. Det har vært samme fantom, det 21. hele tiden. Alt er faktisk som det skal være og ingenting trengs å forandres. Ta godviljen og fantasien til og slutt å tenke alder og tidsepoker, så blir alt lettere å fordøye. Dette er eventyr, og så skikkelig som tegneserier kan være!
— IpComics 5. November 2009, 22:06 #
Sorry for forvirring når det gjaldt hvem som skrev hva, men dere skjønte det jo! :)
— IpComics 5. November 2009, 22:07 #
Det største problemet med Fantomet i dag er at man er mer opptatt av å tråkke på gamle stier framfor å trø nye. Serien og figuren har fremdeles utrolig mange muligheter man rett og slett ikke makter å gripe til fordel for enda en historie av typen pirater angriper skip/fruen er kidnappet/en glemt sivilisasjon dukker opp i Bengal.
Fantomet er også i for stor grad et nostalgiprodukt per i dag. Jeg kan ikke se for meg at særlig mange unge mennesker vil være i overkant interessert i å plukke opp et blad hvor gamle avisserier som Johnny Hazzard eller Lyn Gordon regjerer.
— Paul Andreas Jonassen 5. November 2009, 23:31 #
Jeg tror Paul Andreas Jonassen treffer kjernen for hva som ikke er bra med tegneserieheftet Fantomet. Bladet er i aller høyeste grad et nostalgiprodukt. Jeg tviler på at det er mange under 20 år som interesserer seg for Ånden som går. I tillegg sliter heftet med dårlig distribusjon. Det er mange butikker som ikke selger Fantomet her i Bergen, og jeg er redd det er representativt for hele landet.
Biseriene i bladet virker mer interessante for aldersgruppen 30+ enn aldersgruppene man burde rekruttere nye lesere i. Jeg er redd dagens trettenåringer ikke fenges av Johnny Hazzard eller Lyn Gordon, for å bruke Jonassens eksempler.
Men hva skal man bruke, da? Jeg er ikke redd for eksperimenter. Hva med en moderne, fransk-belgisk albumserie? Thorgal er glimrende, men det utgis mye annet spennende på kontinentet av nyere dato.
Kanskje en god Marvel- eller DC-serie kunne gjort seg? Det virker som om man i Fantomet-redaksjonen er allergisk mot superhelter, men det finnes mye bra materiale fra disse forlagene som kan publiseres. Også av superheltserier der hovedpersonen mangler superkrefter.
Til slutt må det jo kunne gå an å prøve noe manga. Greit nok at man risikerer å få feil leseretning, men det går jo an å sette mangaen i slutten av heftet?
— Kristian Hellesund 5. November 2009, 23:43 #
Det verkar jo unekteleg litt deprimerande at dei nyttar Fantomet til seriar som gjer seg ypperleg i svart/kvitt (Lyn Gordon, Johnny Hazard, Fantomet klassikere) medan førsteklasses albumserier som XIII og Largo Winch (som trenger farger for å kome til sin rett) vert gøymd vekk i Agent X-9.
— Knut Robert Knutsen 6. November 2009, 00:31 #
Ivan, IpComics eller kva det no er du heiter; Tore spurte eit greit spørsmål om kor gamal det 21. Fantomet er meint å vere. Eg gav eit svar sett i samanheng med korleis forfattarar og redaktørar i løpet av åra har diskutert problemstillinga på bladets eigne sider. Når du “arresterte” meg, gjekk eg utifrå at du ikkje heilt hadde skjønt kva eg svarte. Når du no har bestemt deg for å erklære at eg er heilt bak mål, så må eg med respekt å melde få påpeike at bana er over her på mi side av nettet.
— Knut Robert Knutsen 6. November 2009, 00:42 #
Takk for innspill, Gonzales. Joda, det er mye på gang i tegneserienorge, og blant dette er anmeldelser fra Serienett.
I nærmeste tid kan man blant annet vente seg anmeldelser av følgende utgivelser:
Horgan
Fabler
Monsieur Jean
Undergrunn
Soga om Olav Sleggja
Low Moon
I tillegg kommer anmeldelser av de nyeste samlebøkene med M, Kollektivet, Pondus, Rocky og Nemi.
— Kristian Hellesund 6. November 2009, 12:28 #
Når noen begynner å fable om bytting av nummer Fantom fra 20 til 21, og hevde at det 21. (altså “Fantomet”) skulle byttes ut på grunn av alder! Da tyder det om lite peiling på eventyrserier generelt, og Fantomet i særdeleshet, dermed bak mål. Eller bare tull om det føles bedre??
Ivan
— IpComics 6. November 2009, 19:43 #
Ser at Gonzales Lund ønsker andre anmeldelser enn f.ex. Fantomet og Tex Willer.
Som bakperson for disse anmeldelsene anmerker jeg derfor: Jeg skriver disse notatene av fri vilje og renspikka tegneserieglede. Jeg skriver like gjerne en anmelselse av andre ting, og har også gjort det (f.ex. Christopher Nielsen og Tor Ærlig – serieskapere som jeg også sette umåtelig stor pris på).
Det kan hende at Tex/Fantis-anmeldelsene er umåtelig bedre skrevet enn disse to andre eksemplene, det kan også hende at Tex/Fantis og lignende tegneseriestoff angår og interesserer serieinteresserte i en helt annen og større grad enn disse.
De to norske anmeldelsene fikk tilsammen 0 kommentarer, de to andre har i skrivende stund fått over 25 kommentarer.
Ettersom jeg ikke får en krone for å skrive noe som helst for Serienett har jeg en smule glede i form av reaksjoner/tilbakemeldinger/debatt som følger mine små skriblerier.
Så Hr. G Lund – regn med riktig mange anmeldelser av folkelige utgivelser fra min hånd i fremtiden, utgivelser som angår riktig mange serieinteresserte i Norge. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å anmelde andre ting, f.ex. mer av Nielsen, Ærlig, kanskje til og med noe av Fiske og Kverneland. Jeg regner imidlertid ikke med at noen kommer til å kommentere dette i like stor grad. Ønsker Hr. Lund mer stoff om annet enn Tex Willer og Fantomet er det bare å ta tastauret fatt, hvis han ikke er skriverfør kan han evt. be sine mer skriveføre venner om å skrive noe spennende. Jeg er sikker på at Kristian Hellesund tar imot nye Serienett-anmeldere med åpne hender :)
— -anmelderen- 6. November 2009, 20:19 #
Ein gong til for dei med litt lærevanskar: Fantomet har ein mytologi der alle tidlegare Fantom er meir eller mindre låst fast i eit bestemt tidsrom. Denne delen av mytologien er så sentral no, at å ha eit enkelt Fantom aktivt i 73 år blir veldig merkbart. Så sjølv om det noverande Fantomet har operert sidan 1936 – kontinuerleg- , så er det slik at NYE historiar som føregår mellom 1936 og midten på 1960-talet vil vere historiar med det 20. Fantomet, det noverande Fantomets far. Det vil og seie at i Fantomets kontinuitet (som er separat frå seriens historie) så vil dei fleste eventyr Fantomet opplevde fram til Sy Barry tok over, vere eventyr som skjedde med Fantomets far. Bifigurane vil sjølvsagt og vere annleis i ein kontinuitetssamanhang, kjærasten /kona til det 20. Fantomet er sjølvsagt ikkje Sala/Diana.
Og ynskjet om at Kit og/eller Heloise skal ta over som Fantomet bunnar ikkje i at Fantomet er ein gamal serie, men i at serien går på tomgang og heller enn å sjå serien starte på nytt med Kit Walker og hans mogelege kjæraste Sala/Diana, så opnar den neste generasjonen for nye vinklingar på mytologien, og freske nye historiar.
Og slik teikneserien er konstruert, så er det framleis mogeleg å fortelje historiar om det 21. Fantomet sjølv om ein går ein generasjon vidare. Ein vil berre låse historiane fast på 80-90 talet (og det gjør ein jo eigentleg allereie).
Gamle serie- og sci-fi /fantasyfans som meg og Spacedog (Arild) er vane med slike konsept som å skilje mellom historie og kontinuitet, bruken av retcons, spekulasjonar om kva utvikling ein seriefigur er best tent med etc. Ein kan seie at det er vårt “Shibboleth”, vårt hemmelege passord. Når du seier det er “bak mål” å snakke om eit 20. Fantom, og å snakke om å få eit nytt Fantom, og at det viser at eg har lite peiling om eventyrseriar generelt, så er det eigentleg du som viser at du ikkje forstår samanhengane og begrepsapparatet i denne typen fiksjon.
— Knut Robert Knutsen 6. November 2009, 20:40 #
Min sønn på 11 år har nettopp begynnt å lese Fantomet etter at hans fetter på 13 år anbefalte bladet. Begge synes faktisk at Fantomet er veldig bra. Bortsett ifra disse to er det kun voksne lesere som jeg kjenner til. Et problem er nok at ungdom ikke har noe behov for å prøvelese tegneserier.
Til uka, mandag 9. november kommer Tex Willer 531, tegnet av Mastantuono. Jeg har ikke rukket å lese det ennå, men tegningene er veldig fine og dette ser lovende ut.
Mastantuono
— Øyvind B 6. November 2009, 22:43 #
Hei
Mulig at du fikk innlegget mitt i vrangstrupen (eller ikke tåler kritikk??). Det som jeg mente var bak mål er å snakke om et skifte av nummer når vi hele tiden har hatt det 21. Fantomet aktiv, siden 1936 som du sier.
Resten får du mene som du vil om.
Personlig synes jeg det blir for søkt å begynne å lage “kalender” med en slik serie. Vi trenger ikke så mye “system” for å kose oss med Fantomet, enkelt og greit.
Ikke blir det noe bedre av å skifte til 22. heller!
Meninger er noe man kan slenge om seg med som man vil, fakta bør man være litt forskiktigere med.
Ivan
— IpComics 6. November 2009, 22:49 #
Hei
Jeg synes det er greit at det skrives om Fantomet og TEX. Det viser at det finnes kunnskaper om tegneserier på denne siten. Jeg var i tvil!
Ivan
— IpComics 6. November 2009, 22:52 #
“Meninger er noe man kan slenge om seg med som man vil, fakta bør man være litt forskiktigere med.”
Verkeleg? Du trur det er eg som må belærast i det? Og så ein slengar om at eg ikkje tålar kritikk? Eg tolererar ikkje arroganse frå folk som demonstrerar at dei ikkje veit kva dei snakker om, det er det einaste. At eg snakkar om serien i forhold til betraktningar du synast er teite (hmpf) får så vere, men det er ikkje slik at berre fordi du ikkje likar eller forstår eit innlegg så er det interessant for meg å vite det. Faktiske argument kan vere interessant. Det å skitsnakke om det andre meinar fordi du ikkje skjøner kva dei snakkar om, det er noko heilt anna.
Dei fleste av oss er heilt på det reine med kva eventyrseriar er eller ikkje er. Eg var inne på mykje av det i mi eiga hovudfagsoppgåve. Men din tanke om å berre lene seg attende og nyte Fantomethistoriane for det dei er, baserar seg på ei misforståing. Det Fantomet eg og Arild og fleire andre først vart kjend med hadde andre kvalitetar som gjorde at det appellerte til eit vidt aldersspekter. No er det mest eit blad for barn og ungdom som ikkje stillar dei same krava. Det er mogeleg å lage seriar som appellerar både til barn og ungdom og til vaksne. Fantomet har i stor grad gitt slipp på det vaksne publikummet når det gjelder dramatisk spenst og tyngde. På mange måtar har Fantomet hatt ein omvendt modningsprosess der serien etter ca midten av 80-talet berre har blitt meir og meir barnsleg. Historiane har blitt enkle og kjedelege. Vi veit kva Fantomet kan vere, utan å hylle det inn i eit nostalgisk skjær, og det er tankar om korleis Fantomet kan bli bra igjen som opptek oss.
Det er sikkert veldig bra for folk som ikkje set krav utover det som vert presentert i dag, og der er sikkert mange som ikkje eingong maktar å sjå forskjell på kva som vert presentert no, og kva som var Status Quo for 25 år sidan.
Men Fantomet no er ikkje bra NOK, som enkeltståande eventyrhistoriar ubesmitta av kontinuitet og andre nykkar.
— Knut Robert Knutsen 7. November 2009, 02:24 #
Starten på innlegget over viser at du ikke oppfattet mitt inlegg, kanskje av grunner jeg nevnte?? Hva vet jeg??
Fakta her er at det har alltid kun vært snakk om det 21. Fantomet, ikke noen overgang fra 20 til 21. Der tok du feil, og det må du tåle å bli fortalt.
Om serien er blitt enklere eller ikke, og om vi burde skifte nummer, er meninger du må ha lov å ha. Jeg mener mitt, og må også få lov til det (eller). Jeg tror også jeg har lov til å karaktisere slike meninger for “tøys” om jeg føler for det. Jeg trekker ikke dine kunnskaper i tvil, hva får deg til å stemple meg som uvitende (bortsett fra at jeg faktisk er uenig med deg)??
Ivan
— IpComics 7. November 2009, 10:36 #
“Fakta her er at det har alltid kun vært snakk om det 21. Fantomet, ikke noen overgang fra 20 til 21. Der tok du feil, og det må du tåle å bli fortalt.”
Nei. Fakta er at Fantomet historisk sett heile tida har vore det 21. Fantomet,
men i kontinuiteteten, som vart “retconna” i 1962 når Sy Barry tok over som teiknar, så tok det 21. Fantomet over for det 20.Fantomet (aktiv 1936-196?) ca 1960. Det er det som er Status Quo for serien, og som har vore det i 47 år. Det er eit enkelt og lettfatteleg omgrep for dei fleste som har hatt litt å gjere med teikneseriar og populærkultur. Viss du ikkje veit om eller forstår skilnaden mellom historie og kontinuitet, så er du per definisjon uvitande på det feltet. Når du så grunna din eigen mangel på kunnskap ser det naudsynt å “arrestere” andre, så viser du ein ufortjent arroganse. DU tar feil, og kanskje det er du som må tåle å verte fortald akkurat det.
— Knut Robert Knutsen 7. November 2009, 13:30 #
At du, eller flere, mener at det burde vært en overgang gjør det ikke til fakta. Jeg har hele tiden snakket om hva som kommer fram i de originale stripene fra KFS. Henvis til den aktuelle stripen som sier at vi hadde det 20. før Barry og 21. etter, så er vi enige.
Ivan
— IpComics 7. November 2009, 13:38 #
“At du, eller flere, mener at det burde vært en overgang gjør det ikke til fakta.”
Men at Lee Falk sa at der var ein overgang, gjer det til fakta. At den Skandinaviske redaksjonen, som har redaksjonelt ansvar for sjølve stripa samt sin eigen produksjon, har sagt det, gjer det til fakta. Igjen må eg poengtere at du ikkje synast å kunne skjelne historie frå kontinuitet her. Og kva DU heile tida har snakka om spelar inga rolle. Eg ga eit svar til eit spørsmål her, og både svaret og spørsmålet her dreia seg heilt klart om kontinuiteten. I Fantomet- kontinuiteteten, kor gamal er Fantomet? Den historiske framstillinga (dvs den publiseringshistoriske framstillinga) er irrelevant. Når du vel å “korrigere” eller “arrestere” meg frå ein historisk ståstad på eit kontinuitetsspørsmål så er det du som er bak mål, du som tar feil, du som ikkje oppfattar, og du som må tåle å verte forklart at du tar feil. På det historiske er det heilt korrekt. Der er ikkje ein overgang mellom det 20. og 21. Fantomet i sjølve stripa. Dette har eg aldri krangla på. Men vi andre har snakka om kontinuitet, ikkje historie. Og der tar du feil, mi framstilling er riktig.
— Knut Robert Knutsen 7. November 2009, 15:57 #
Ja, for all del du må da gjerne ha rett. Jeg skal vokte meg vel for å gi deg slike traumatiske opplevelser som å bli motsagt.
For å presisere, det eneste jeg har “arrestert” deg på er det du er enig med meg i nå, ingenting er nevndt av overgang i stripa, verre var det ikke. Synes du ikke det var litt lite å gå av skaftet for??
Diskusjonen mellom deg og dine venner omkring annen kintinuitet skal dere få ha i fred, den har jeg ikke tenkt å si annet om enn at jeg synes det er tøys, det får jeg vel lov til?
Hvor gammel ånden er vet fortsatt ingen!! :)
Ivan
— IpComics 7. November 2009, 16:25 #
“For å presisere, det eneste jeg har “arrestert” deg på er det du er enig med meg i nå, ingenting er nevndt av overgang i stripa, verre var det ikke.”
Du skjøner det framleis ikkje. Når eg presenterer eit svar til TSO i ei kontinuitetssamanheng (som spørsmålet fordrar), så er ein “korrigering” som ikkje er basert på same premissane som utsagnet er gitt under, eit mistak. Det er “Goddag, mann – Økseskaft”. Det er ikkje slik at eg er “enig med deg no”. Eg har heile tida vore klar på at historisk så er det heile tida det 21. Fantomet. Eg har prøvd å forklare for deg at du har ikkje forstått samtalesituasjonen. Din “korrigering”, som for å i det heile henge på greip skulle ha referert til kontinuitetssituasjonen er FAKTISK feil i den konteksten “samtalen” eigentleg foregikk.
Og du trenger ikkje å furte om at eg ikkje likar å bli motsagt. Ingenting gledar meg meir enn velfunderte motargument. Men å avfeie diskusjonen som tøys berre fordi du er på djupt vatn og ikkje kan symje, er strengt tatt ikkje så sterkt mot-argumentsmessig.
— Knut Robert Knutsen 7. November 2009, 18:47 #
“Fantomet gjekk over frå å vere det 20. til det 21. Fantomet på byrjinga av 60-talet når Sy Barry tok over som teiknar.”
Du får være så snill å forklare sitatet over, og vise til hvor i stripene dette ble sagt (overgangen aktså), så er du løslatt igjen. Kan man missoppfatte et så klart utsagn?? Neppe!
Ivan
— IpComics 7. November 2009, 18:59 #
kan noen fortelle disse to herrer at denne kjeftinga ikke er noe særlig interessant for andre? vennligst stopp nå med griseslaktinga. det finnes andre og mye kjekkere ting å prate om her på Serienett.
— -anmelderen- 7. November 2009, 20:29 #
Det var da slett ikke meningen at du skulle ha noen interesse. Men ting må jo oppklares, eller…?
— IpComics 7. November 2009, 20:42 #
Kontinuitet, Ivan. Det betyr at når du leser om Fantomet i nyaste heftet, så skjer hendinga i dag. Uansett kor gamal Fantomet er i historien, så reknar du bakover frå det. I serien gifta Fantomet seg i 1977. Det er historisk. Men i serien så veit vi og at Fantomet gifta seg like før Sala vart gravid og fekk tvillingane (historisk ca 1980). Det vil seie at dei har vore med oss i snart 30 år. Men i serien er dei ikkje meir enn ca 14 (kontinuitet). Det vil seie at historia då dei vart fødd (innanfor kontinuiteten) fann stad for 14 år sidan (ca 1995). og det ikkje er meir enn 15-16 år sidan han vart gift (ca 1993-94) Du leser serien utifrå det aller nyaste heftet, og “omtolkar” alt som har skjedd i Fantomets 73-årige historie utifrå det nyaste nummeret. Det er ein del av “kontinuitetsbasert lesing”. Som er noko som er like relevant for teikneseriar som serier av populærlitterære romanar. Når tidlegare historiar vert endra med omsyn til kontinuitet, så vert det kalla “retcon” eller “retroaktiv kontinuitet”. Den siste KLARE skillelinja var når ein sa at i hovudsak så gikk tidsskiljet mellom 20. og 21. Fantomet i ca 1960 (avgjort i etterkant). Meir spesifikt: når Sy Barry tok over. Dette var ein retcon. Dette medførte at Fantomet under andre verdskrigen ikkje lenger er det 21. men det 20. (I kontinuitet).
Som det gjekk klart fram ovanfor så ville det jo vere heilt meiningslaust for TSO å spørje om kor gamal Fantomet er utifrå publiseringshistoria. Spørsmålet er kun: utifrå dei elementa av Fantomets historie som er verksame no, kor gamal er eigentleg det noverande Fantomet innanfor rådande kontinuitetsforståing? Og då er det jo relevant å merke seg at viss ein reknar med Rex, og kor gamal han burde vere i forhold til tvillingane (ca 30) så bør Fantomet vere ca 50. Utan Rex må han vere ca 35-40 for å ha ungar på 14. Du har kanskje lagt merke til Rex ikkje har vore mykje med i historiane sidan han var ca 18-20?
Den sorgfrie tilnærminga til Fantomet som du framhevar som ideell er avhengig av nett ei kontinuitetsbasert lesing av serien. Sjølv om den skapar eit “Fantom-Gap” mellom ca 1960 og 1985 i forhold til den nitidig nedskrivne Fantom-mytologien, som fror mange er ein del av moroa.
I ei historiebasert lesing av figuren (som du driver og terpar på heile tida) så er Fantomet ca 100 år gamal.
Du kan seie at Fantomet har vore den same sidan 1936 (historisk) eller at han er ein mann i sin beste alder
ca 40?(kontinuitet), men du er nøydd til å skjelne mellom dei to forståingane av karakteren, og bruke dei på ein ryddig måte i argumentasjonen.Der har ikkje vore (såvidt eg veit) fleire oppryddingar i Fantomet kontinuiteten, så det er vel framleis rådande kontinuitetsforståing at det går eit skilje mellom 2 Fantom ca 1960. Der burde sikkert no vere minst eit nytt skilje i ca 1985-90. Dette er relevant i forhold til historiar om tidlegare Fantom. men det er ei anna sak, såvidt eg veit har ingen gjort noko offisielt med det. Og på eit vis er det vel slik at dei vel å oversjå det.
“Kan man missoppfatte et så klart utsagn?? Neppe!”
Vel openberrt klarte du det. Så det tar vel hand om den saka.
— Knut Robert Knutsen 7. November 2009, 20:57 #
Jeg ville ikke finne på å være uenig i noe så innlysende.
Men som sagt, det jeg protesterer på er at det fant sted en overgang i stripene.
Man kan “forstå” det utfra forhold du skisserer, og det må være slik. Men noen “fysisk” overgang har ikke funnet sted. MAO, det har ikke stått; nå har vi det 21. i motsetning til at vi hadde det 20. frø Barry.
Slik kunne man forstå din “påstand”, og det “arresterte” jeg deg for. Neppe noen stor sak. Alt det andre er selve grunnstammen “fasiten” i forståelsen av Fantomet!
Ivan
— IpComics 7. November 2009, 21:18 #
“Men som sagt, det jeg protesterer på er at det fant sted en overgang i stripene.”
Det har heller aldri vore poenget. Det har aldri vore min påstand. Men då setter vi vel ein sluttstrek der.
— Knut Robert Knutsen 8. November 2009, 11:39 #
Hellesund:
>Men hva skal man bruke, da? Jeg er ikke redd for eksperimenter. Hva med en moderne, fransk-belgisk albumserie? Thorgal er glimrende, men det utgis mye annet spennende på kontinentet av nyere dato.
Kanskje en god Marvel- eller DC-serie kunne gjort seg? Det virker som om man i Fantomet-redaksjonen er allergisk mot superhelter, men det finnes mye bra materiale fra disse forlagene som kan publiseres. Også av superheltserier der hovedpersonen mangler superkrefter.
Til slutt må det jo kunne gå an å prøve noe manga. Greit nok at man risikerer å få feil leseretning, men det går jo an å sette mangaen i slutten av heftet?<
Hvilke biserier man kan bruke avhenger nok av bladets økonomi. Jeg tror nok hovedgrunnen til at man pøser på med f.eks. Johnny Hazard er at serien garantert er billig å bruke. Fantomet/Fantomen har åpenbart et stadig strammere budsjett å forholde seg til, så jeg vet ikke om å kjøre serier fra Marvel og DC lar seg gjøre (ikke det at jeg aner hva dette ville ha kostet).
Jeg synes vel det er nok med én kostymehelt i Fantomet, men hvis man skulle prøvd seg med superheltserier, hadde Neal Adams’ Batman passet bra inn i bladets profil, den minner jo litt om Egmonts Fantomet i stilen. Vil vel tippe at en rekke amerikanske serier er for brutale for bladets (altfor) familievennlige profil.
Er enig med Knut Robert i at en rekke serier som har passet perfekt for Fantomet blir gjemt bort i X9. Largo Winch er et glimrende eksempel på dette.
For å få bladets profil til å virke mer interessant for potensielle yngre lesere tror jeg det å lage historier som angår Fantomet på et mer personlig plan kan hjelpe. Det er alt for mange historier som, slik jeg sa tidligere, går ned de nøyaktig samme veiene vi har kjørt hundre ganger tidligere. Fantomet er i dag et blad laget av gamle menn for gamle menn, så hvorfor ikke slippe mer nytt blod til? Egmont bør ta kontakt med forfattere som kan ta figuren i nye retninger. Det hadde vært fantastisk å la, bare for å ta et eksempel, folk som Jean Van Hamme prøve seg på Fantomet-historier.
Den suverent beste måten å få nye lesere interessert i Fantomet hadde nok vært å ta livet av herr Walker og la Kit Jr. ta over trikoten. Da kunne man modernisert serien i mye større grad enn man er i stand til nå, og tatt den i retninger man simpelthen ikke kan med det 21. Fantomet. Problemet her er at det sikkert hadde støtt bort en rekke gamle fans, samt det at Egmont sikkert ikke har lov til å utføre noe “tronskifte” uten King Features godkjennelse.
Men for all del, bare man får ut fingeren og begynner å lage bedre, mer engasjerende og spennende historier som gir Fantomet den alltid like viktige MYSTIKKEN tilbake, skal ikke denne karen klage uansett hva man gjør.
— Paul Andreas Jonassen 8. November 2009, 17:42 #
Hei
Vi må ikke glemme at Fantomet faktisk selger i Norge i dag. To blader utgis, samt at det nettop er avsluttet lange bokserier.
Hvor mange blader kan skryte av det, og samtidig vise til 45 års koninuerlig salg i Norge?? Man skal normalt være skeptisk til å forandre et konsept som går bra, og det gjør Fantomet.
Ivan
— IpComics 8. November 2009, 19:22 #
Salgstallene til Fantomet er ikke mye å skryte av. I følge Egmont Serieforlaget selger hvert nummer av bladet 8.000 eksemplarer. Opplaget er på 12.000 eksemplarer:
http://www.annonseinfo.com/default.asp?id=13&productID=90
Tilsvarende salgstall for Donald Duck er 100.000 eksemplarer:
http://www.annonseinfo.com/default.asp?id=13&productID=91
Til sammenligning er Pondus for tiden salgsledende hos Egmont. Forlaget opplyser at Pondus-bladet har et salgsopplag på 110.000 eksemplarer:
http://www.annonseinfo.com/default.asp?id=13&productID=137
Til og med Eon selger bedre enn Fantomet. Det har et salgsopplag på 14.000 eksemplarer:
http://www.annonseinfo.com/default.asp?id=13&productID=156
For øvrig er det en nedgang for Fantomet-bladet i forhold til 2004. Da solgte Fantomet i gjennomsnitt 12.830 eksemplarer:
http://www.serienett.no/article/41/lavere-salgstall-for-tegneserieheftene
— Kristian Hellesund 8. November 2009, 19:45 #
“Salgstallene til Fantomet er ikke mye å skryte av.”
Først må jeg si at de fleste sammenligninge stinker!
I dag er det litt mote å like lavføde som Pondus og Eon, dessverre! Donald kan neppe være en relevant sammenligning?? Alle kjenner DD, det er en del av bladhyllene!!
Nedgang er det stortsett over alt for eventyrserier, men det er selvsagt synd at det har gått ned siden 2004.
Men jeg tror ikke det hjelper å ta livet av Ånden som går. Kansje heller Pondus??
Ivan
— IpComics 8. November 2009, 20:37 #
Til syvende og sist er det økonomi som vil avgjøre om utgivelsen av Fantomet vil fortsette. Det hjelper lite å klage på de bladene som selger mer. Salgstallene for Fantomet har gått nedover lenge, og hvis trenden ikke snur vil de på et eller annet tidspunkt bli så små at bladet blir nedlagt. Spørsmålet er hvilke endringer som kan snu trenden. Å la et nytt Fantomet overta kan være et slikt grep. Det vil garantert gi mye oppmerksomhet, også i TV og aviser, særlig hvis dagens Fantomet dør. Dette kan trekke nye lesere til bladet, men vil selvsagt være et sjansespill. Det kan jo også skremme bort enda flere gamle lesere og dermed framskynde slutten for bladet med flere år.
— Jo 8. November 2009, 23:50 #
Et tiltak som forlaget kanskje kunne gjort, er å ha en 3-4 måneders “push” på bladet, med dette tenker jeg på å få bladet ut til flere salgssteder enn vanlig. De siste årene har antall butikker som fører bladet, i alle fall der jeg har ferdes, sunket, og en del av de som er igjen har kun ett eller to ex. av bladet i hyllene. Flere steder føres bare “Krønikene” og ikke hovedbladet! Samtidig bør det være forsider og innhold som kan fange oppmerksomheten til nye lesere, dvs. frittstående historier og bra biserier.
Et annet grep kunne være å gå over til større, månedlige utgivelser, som “dobeltnummerne” i dag, med plass til å avslutte albumhistorier uten at det går ut over hovedfiguren.
Å IKKE la et nytt Fantomet overta, vil nok være det verste for bladet! Dagens fantomets debut ble for et par år siden lagt til 50-tallet, noe “sjefen” i bladet ser ut til å mislike så sterkt at han ikke vil anerkjenne i brevspaltene. Og for meg synes serien i disse dager å foregå rundt tusenårsskiftet, basert på hans barns nåværende aldre. Men noe slikt vil nok det amerikanske King Features Syndicate sannsynligvis ikke godkjenne på en god stund enda.
Når det gjelder disse historiene med Fantomet som Robin Hood, er jeg villig til å la historien få bli ferdig (denne uken) før jeg uttaler meg om den.
— Frank Flæsland 9. November 2009, 01:34 #
Endelig stoppet misforståelsekrangelen mellom IP og KRK. Tusen takk begge to!
Dermed er vi kommet inn på det opprinnelige sporet igjen: bladet er et røverromanblad for barn som ikke leser røverromaner lenger. Det gjorde dagens redaktører/forfattere/illustratører, samt hovedvekten av dagens lesere; oss, eldre guttemenn i alderen 35-60. Slik er det bare.
Det er forresten kjekt å høre at noen barn fremdeles lar seg interessere av bladet og figuren, som ØB forteller.
Nedgangen i opplag, salg og salgssteder forteller egentlig hele sannheten: der er ubønnhørlig og brutal og sannsynligvis umulig å stoppe/endre uten å gå til så drastiske skritt (som JO og FF nevner) at KFS vil sette på nødlysene. Ikke det at dagens sjefer og ledere ville ha gått for en slik løsning heller…
Markedet for action/eventyrserier er sannsynligvis skrumpet så hardt inn at det ikke lar seg reversere. Det som i dag regnes som tegneserier i landet vårt er humorserier. For 30 år siden ville man også ha nevnt humor, men da kun med henvisning til Donald. Så ville man ha tatt med juleheftene, Fantomet, evt. superserier, Lyn Gordon, (sukk: Willy på eventyr) Tarzan m.fl.
Hele dette segmentet er blitt visket ut av den nye humorrevolusjonen som startet på 80-tallet og som definerte en helt ny generasjon serielesere.
Det eneste Fantomet kan redde seg på er en omlegging til månedsalbum, slik FF nevner. Gjerne stivere omslag, lengre salgstid, lange, avsluttede historier og med et prispunkt på ca. 60.-. Da vi sannsynligvis butikker ta inn igjen tittelen. For endringen fra ca. 2000 til i dag er så skremmende at selv Ivan må innrømme det: salgsstedene har skrumpet inn til under det halve av det det har vært. Mine butikker i Bergen/Sandviken fører ca. 15 hefter tilsammen, fordelt på 4 svære Rema/Rimi/Kiwi og Safari.
Som jeg har fortalt før har Narvesen droppet bladet i Bergen sentrum…
Omlegging til albumserie a la Krønikene er eneste veien å gå. Er det noen i den sjefete redaksjonen som får dette med seg?
— Spacedog 9. November 2009, 10:49 #
“At det finnes 8000 gamle menn som kverulantisk driver og diskuterer alderen på ånden som går er på en måte skummelt å tenke seg.”
Dersom det finnes 7999 slike menn er ikke jeg blant dem. Som jeg sa innledningsvis er det å diskutere alderen “tøys”. Man skal lese historiene!
Resten av GLs innlegg sier vel mer om “forfatteren” enn resten av debutantene på dette forumet?? Eller hva?? Men slike er det dessverre flere av, hva sysler de med i høstmørke?? Man kan jo lure!!
Ivan
— IpComics 9. November 2009, 11:47 #
“Slik sludder som denne ”debatten” har avstedkommet må gi ytterligere brensel på bålet for de som mener tegneserier kan sidestilles med pedofili; en fritidsinteresse for mannlige sosiale avvikere i alderen 40 pluss.”
Lite trivelig, Lund. Lite morsomt.
Takk for at du bidrar til å holde debatten på et høyt nivå, det er slike serieinteresserte Norge trenger ;)
— Arild Wærness 10. November 2009, 00:54 #
Omtaler av norsk kvalitetsstoff er sjølsagt ønskelig å få ut så fort utgivelsene ser dagens lys. Noen ganger får man det til, andre ganger går det lenger tid. Når det gjelder disse utgivelsene er kanskje ikke dette det aller viktigste – ettersom bladene ikke er å finne noen steds i Norge utenom hyllene på Tronsmo. Den eneste måten å få fatt i utgivelsene er snart å ringe/skrive til forlaget og spørre om de kan sende et eks. i posten.
Vi har tidligere her på Serienett kommentert det faktum at noen norske utgivelser som blir omtalt ikke er å oppdrive – uka etter at de kommer ut.
Nok en gang er manglende distribusjon den aller største hindringen for salg av “alternative” (dvs. utenom storforlagenes) utgivelser.
Ellers avslutter jeg med å nevne at sammenligninger med pedofili ikke er morsomt i det hele tatt, og ikke noe jeg føler hr. anonyme Gonzales eleverer debattnivået med, slik han hevder.
— Arild Wærness 10. November 2009, 10:57 #
“At det er vanskeligere å få tak i Fantomet enn Monsieur Jean bør i hvert fall ikke være noe argument for å la være å omtale den.”
Som sagt tidlegare, Gonzales, så er det slik at viss ikkje redaktøren av Serienett eller anmeldarane vert tilsendt anmeldareksemplar av forlaget, så må dei basere seg på kva dei får kjøpt i sine vanlege seriebutikkar eller kva dei har fått fyldig informasjon om via andre kanalar, slik at dei kan bestille dei. Når eg fann eit eksemplar av Monsieur Jean på den lokale Narvesen handelen, så hadde eg ikkje høyrd om den eingong(eg las ei anmelding av den ei god stund etter.) Og der var kun eitt eksemplar, i 1 av 10 teikneserieutsal i byen (pluss 2 bokhandlar, som heller ikkje hadde den).
Sjølvsagt bør Serienett anmelde Monsieur Jean (sjølv om nokon allereie har gjort det, BT om eg ikkje hugsar feil). Men då må dei først få tak i boka. Då må dei vite at den er der ute, dei må gjerne vere såpass interessert i boka at dei kjøper den for eigne pengar, og dei må finne tid til å setje seg ned og gi ei grundig anmelding av boka.
Når du heile tida klagar over at der ikkje er anmeldingar av bøker og teikneseriar som DU leser, så er jo spørsmålet: “Kvifor skriver ikkje DU anmeldingar av desse seriane, til glede og opplysning for resten av seriefansen?”.
Du setter store krav til eit ganske laust knippe av seriefans/anmeldarar som stort sett gjer detta fordi dei likar å drive med det, ikkje fordi der er store pengar og forlagskontraktar i det. Det er ikkje slik at til dømes Arild pliktar å legge ut masse pengar for å abonnere på serieverket (av eiga lomme) for så å informere deg om kva for nokre av dei som er verdt å kjøpe og kva bøker du godt kan liggje unna (og spare pengar).
Viss du har lese desse teikneseriane, så del det med resten av oss. Så kan vi heller seie ifrå viss vi har lese nokon teikneseriar av den typen du likar.
— knut robert knutsen 10. November 2009, 12:29 #
Gonzales Lund tar opp en viktig problemstilling når det gjelder anmeldelser på Serienett og aktualitet.
Målet er selvsagt at Serienett skal være høyaktuell og at vi skal være først med anmeldelser og omtaler. For å få det til, er vi avhengige av at forlag sender anmeldereksemplarer og nyheter om utgivelser.
Heldigvis er det mange forlag som hjelper oss og sender oss anmeldereksemplarer, og det er vi veldig takknemlige for.
Noen utgivelser dukker det ikke opp anmeldereksemplarer av. Som regel gjelder det hefteutgivelser, men også forseggjorte tegneserieutgivelser i bokform.
Jeg har arbeidet som redaktør i lokalavis, og jeg har videreført derfra et viktig mantra om pressefrihet. Som redaksjon vil Serienett ha frihet til å anmelde en utgivelse – eller frihet til ikke å anmelde en utgivelse. Personlig ønsker jeg å anmelde så mye som mulig, men det er ikke alltid tiden strekker til. Derfor er jeg glad vi også har andre som kan anmelde tegneserieutgivelser på Serienett. Men vi kan godt få flere, og det er noe som vil gjøre Serienett bedre. En avis der samme anmelder har ansvaret for å skrive om musikk uansett genre, blir i mine øyne altfor snever. Da er det viktig å ha flere stemmer som kan komme med sin mening. I tillegg er kommentarmuligheten på Serienett viktig, slik at lesere og andre kan komme med innspill til anmeldelser og saker. Noen ganger kan anmelderen være på viddene og trenger korreks, mens man andre ganger gjerne kan komme med ros.
Etter nesten fire år der Serienett nesten alene har hatt jevnlig dekning tegneserienorge, føler jeg vi har fått gjort mye. Vi har publisert rundt 950 saker på nesten 4 år. Det er nesten 250 saker i året, og det synes jeg er bra. Samtidig har vi for tiden nesten 35.000 treff hver uke, og det er heller ikke å kimse av.
Problemet er at Serienett i praksis er dugnadsarbeid. Siden vi er internettbasert, får vi ikke støtte fra Norsk kulturråd. Dermed må vi basere oss på reklameinntekter, og de dekker ikke særlig mye mer enn det det koster å drive nettsidene.
Men vi står på videre, og vi er glad for at vi har hatt over 30.000 ukentlige treff gjennom hele 2009 – selv i uker der vi ikke har hatt oppdateringer. Noen leser Serienett, og det er en viktig tilbakemelding til oss.
— Kristian Hellesund 10. November 2009, 13:15 #
En kommentar til anmeldelsen av Muren:
Muren er anmeldt siden Serienett også skal anmelde Horgan. Jeg har et journalistisk poeng rundt det i min Horgan-anmeldelse, som jeg håper kan publiseres innen i morgen.
— Kristian Hellesund 10. November 2009, 13:19 #
Nok en gang har Gonzales Lund noen viktige innspill, men jeg føler jeg bør nyansere dem litt.
Her snakker jeg for meg selv. Jeg føler jeg har god kontroll på tegneserieutgivelser i Norge, men siden jeg er basert i Bergen har jeg i utgangspunktet ikke direkte kontakt med forlagene i Oslo. På en side er det en fordel. Jeg står på siden av hovedstadens tegneseriemiljø. Samtidig er det en ulempe. Jeg mister mye av det som foregår på ryktebørsen, og som tegneseriejournalist blir jeg avhengig av innspill i form av pressemeldinger og tips.
Lund nevner utgivelser av Chris Ware og Jim Woodring. Jeg vet at No Comprendo sitter på de norske rettighetene til Jimmy Corrigan, men Serienett er ikke tipset om det er denne utgivelsen som er på gang. Når det gjelder Jim Woodring, kjenner jeg ikke til hva som skal utgis. Som redaktør for Serienett er jeg interessert i slike innspill, siden dette vil være informasjon man kan lage forhåndsomtaler av. Personlig synes jeg forhåndsomtaler kan være like viktige som anmeldelser. Da har leserne en mulighet til å sette seg ned og forberede seg på kommende utgivelser.
Når det gjelder skillet mellom masselitteratur (les: tegneserier på Rema) og kvalitetstegneserier, så er ikke jeg så opptatt av å skille der. Serienett ER et nettbasert tegneserietidsskrift, og jeg mener vi også må dekke dette segmentet. Hvert nummer av Pondus eller Fantomet fortjener ikke omtale, men spesielle utgivelser gjør det. Tex-anmeldelsen til Arild Wærness er faktisk første gang Tex Willer er anmeldt på Serienett.
Jeg ønsker at vi kan lage et best mulig Serienett, men vi trenger hjelp for å få det til. Nok en gang vil jeg takke forlagene for anmeldereksemplarer, men det hadde også vært flott med forhåndstips om kommende utgivelser.
— Kristian Hellesund 10. November 2009, 21:40 #
“Dessuten snakker vi jo ikke her bare om de såkalt alternative forlagene, men også for eksempel om Egmonts Serieverketutgivelser, Samlaget eller Cappelen Damm som ga ut Muren i oktober i fjor”.
Serieverket er lagt ned, og Muren er ikke tegneserie.
Men takk og lov så har vi Tex Willer og Fantomet. Neste nummer av Fantomet er igjen et dobbeltnummer og vi får en hel Thorgal historie. He he. Og som avvikeren jeg er så går jeg stille forbi pocketen med Monsieur Jean.
— Øyvind B. 10. November 2009, 21:41 #
Og det finnes også oss som liker serier som Tex Willer OG serier som Monsieur Jean. :)
— Chrisron 10. November 2009, 23:17 #
Og om noen er interessert, så har jeg sansen for Monsieur Jean (anmeldelse på Serienett kommer rett rundt hjørnet), men jeg liker ikke Tex Willer. Derimot foretrekker jeg Jonah Hex eller Blueberry hvis jeg skal lese westerntegneserier.
Men mest av alt er jeg opptatt av tegneserien som kunstart, og jeg føler det er mange gode tegneserier som ikke når ut til Ola Nordmann.
Så får vi heller diskutere om det skyldes tegneseriene som er tilgjengelig på det norske markedet, distribusjonssystemet, forlagene, skolen, idretten, internett eller Serienett :)
— Kristian Hellesund 10. November 2009, 23:39 #
Ifølge seriejournalen blir det en rekke gode navn på gjestelisten til Komiks.dk, Tegneseriefestivalen i Københav, i 2010.
“Frank Quitely slutter sig til en voksende gæsteliste, der allerede byder på internationale navne såsom Dave Gibbons (Watchmen), Chris Ware (Jimmy Corrigan – The Smartest Kid on Earth), Daniel Clowes (Ghost World), Charles Burns (Black Hole), Paul Gravett (Graphic Novels – Stories to Change Your Life) samt så godt som samtlige danske tegneserieskabere. I 2010 løber festivalen af stablen den 21-23. maj i Øksnehallen.”
— Øyvind B 11. November 2009, 15:13 #
Oi! Takk for opplysningen. Men…. var det ikke Ware og Clowes som var på Raptus for en rekke år siden, da?
— Arild W 11. November 2009, 16:24 #
Whoa. Store ord, Speedy Gonzales. Kulturrådets arrangement var heile tida meint å vere ein del av Raptus. Så vidt eg hugsar , så var dei på Raptus kun den tida som avtalen med Kuturrådet krevde. Og etter det eg fekk fortald (og Arild er nok snar til å korrigere meg viss eg tar feil) så hadde det ikkje noko å gjere med at dei ikkje fekk tilbod om å vere med på meir av festivalen, men at dei sjølv ikkje ynskte det.
Det var forsåvidt ganske typisk for fleire utomlandske “alternative” serieskaparar som kom til Raptus. Minimal innsats, og så attende til hotellet eller ut på vandring. Gjerne med deler av det norske “alternative” miljøet som heller ville at desse gutta skulle pilse med dei enn at dei skulle “opplyse det norske folk om stor se3riekunst” på festivalen.
Og når det gjelder annonserte gjester, så er det ikkje slik at Raptus lokkar med gjester og så ringer dei opp gjestane og ber dei om å halde seg heime berre for å kødde med fansen. Det er helst gjestane sjølv som trekkjer seg, grunna arbeid, sjukdom, transportproblem eller 9/11. Du veit, småting.
Du har ein lei tendens til å klage høglydt over Raptus og kva dei gjer gale, som om du har det minste peiling på kva som føregår bak scena. Er der noko du vil vite, så spør. Arild veit det meste, og der er fleire andre som har vore med på å organisere Raptusfestivalane som er inne på Serienett. Når du etterlyser gjester som allereie har vore her eller kjem med dine påstandar om kva det er som ligg bak til dømes det at Ware og Clowes berre nett såvidt stakk hovudet innom, så verkar du berre dum.
Spør, så får du vite. Det er mykje betre enn å site og gjette og så ause ut av seg både edder og galle om kor jævlige dei er dei som organiserar Raptus.
— knut robert knutsen 12. November 2009, 09:24 #
Når vi først er i det useriøse hjørnet: “snurreforfatter” er nok oslo-slang for samlebånd-forfatter. Det er et bånd som “snurrer”, og “X-men tusjere” er da tusjere som bruker pseudonym. Sikekrt fordi ikke ønsker å bli nedrent av fans av den nerdete typen. Og “nerd” betyr vel “seriefreak” i denne sammenheng, hvilket er tittelen jeg bruker på mitt visittkort. Er det noen som blir skremt av nerde-eldoradoet? Hva? Men det er jo det som er så flott -at alle tegneserienerdene kan samles og nyte tegneserie. Men jeg kan godt skjønne at de som ikke er interessert i tegneserier kan bli skremt når de ser et slikt eldorado. De bør heller lete etter sitt eget eldorado.
— Øyvind B 12. November 2009, 17:26 #
For serie-nerds er det å vere “geeky” på seriefestival som å vere homse i San Francisco. Det er “Geek Pride Day”, og ingen reaksjonær forståsegpåer ska få døtte oss tebake i Samleboksen att. Kremt. Sorry.
— Knut Robert Knutsen 12. November 2009, 19:35 #