EN KRAFTDEMONSTRASJON ( 4.12.14 )
Ingen over, ingen ved siden. Frode Øverli er kongen blant norske stripetegnere.
«Pondus» er lokomotivet i den norske tegneseriesatsingen. Uten Frode Øverlis tegneserie hadde vi neppe hatt den situasjonen vi har i dag, med et tegneseriemarked basert rundt norskproduserte, humoristiske tegneseriestriper. Det var ikke noe noen kunne forutse da Øverli fikk den første «Pondus»-stripen på trykk i 1995.
Øverlis suksess skyldes kvalitet over lengre tid. «Pondus» er en humortegneserie i verdensklasse, som inneholder mange gode elementer. Frode Øverli er ikke bare en god vitsemaker, men han er sterk i oppbyggingen av poenger og vet å spille på både fordommer, stereotyper og melodrama for å få frem ønsket effekt.
Men så var det tegneren Frode Øverli, da. Han er en dyktig håndverker, som for lengst har funnet sin stil. Der ser vi overtegninger og forenklinger gå opp i en helhet, der uttrykk, stemning og bevegelse møtes. Ofte er Frode Øverli på det ikoniske nivået, og det er gjennom hentydninger og røffe streker leserne får servert inntrykkene Øverli vil ha frem.
Som tegneserie er «Pondus» et speilbilde av det norske samfunnet, og Frode Øverli vet å servere god satire og humoristiske skråblikk på hverdagen vår. Han leker med våre oppfatninger, spøker med våre vaner og setter spørsmålstegn ved særinteresser. Men det gjøres hele tiden med et glimt i øyet.
Persongalleriet i tegneserien «Pondus» er møysommelig og godt oppbygget over flere år. Med en hovedsetting hjemme hos familien til Pondus og på Pondus’ pub, er allerede muligheten til å blande inn det meste mellom himmel og jord på plass. Men det stopper ikke der, siden Frode Øverli også kan plassere handlingen på arenaene der de ulike karakterene befinner seg, og dermed åpner det seg opp enda flere scenarier Øverli kan boltre seg i.
Den trettende «Pondus»-boken «Tretten pils og en kebab» er en flott og morsom samling av moderne «Pondus»-striper. Mens den viser alt det som er utmerket ved tegneserien, er boken også et eksempel på utfordringen ved å lage tegneserier med det samme persongalleriet i nesten tyve år. Noen situasjoner blir resirkulert, og det dukker stadig opp variasjoner over ulike tema som livet som oldboysfotballspiller, sjekking på puben og møter med politi, bilmekanikere og svartmetallere. Likevel fungerer det utmerket, og «Tretten pils og en kebab» viser Frode Øverli i toppslag.
«Pondus: Tretten pils og en kebab»
Av: Frode Øverli
ISBN 978-82-429-5062-8
180 sider
349 kroner
Egmont Publishing
Anmeldelsen er tidligere trykt hos Lyderhorn 14. november 2014.
JULEHEFTER 2014: BARN OG FAMILIE <- Eldre | Nyere -> SELVBIOGRAFI OG METAMORFOSE
“Uten Frode Øverlis tegneserie hadde vi neppe hatt den situasjonen vi har i dag, med et tegneseriemarked basert rundt norskproduserte, humoristiske tegneseriestriper.”
Pondus er en morsom serie, men akkurat den inflytelsen på norske serieskapere kunne vi klart oss uten. Vi har nok med en Øverli.
“Som tegneserie er «Pondus» et speilbilde av det norske samfunnet, og Frode Øverli vet å servere god satire og humoristiske skråblikk på hverdagen vår.”
Hvor i landet finner man disse typene? Det jeg mener Øverli har gjort er å iakta, og ved hjelp av sine fordommer og fobier, smører litt på, slik at det blir morsomt. Innimellom tar han fram andres fordommer og forstørrer dem. Dette er morsom i små doeser, men neppe noe mer.
— IpComics 14. December 2014, 12:45 #