GODT FANTOMET-HEFTE (27.01.08 )
På papiret er det en meget lesverdig miks i årets andre Fantomet-hefte. Avishistorier med Ånden som går og biserier som Bernard Prince og Thorgal lover kvalitet, og det løftet holdes.
Etter Lee Falk og Sy Barry er det for tiden manusforfatter Tony De Paul og tegneren Paul Ryan som tar seg av dagsstripene med Fantomet. I det nyeste Fantomet-heftet er det De Paul og Ryans “Diamantttyvene” som er hovedhistorie. Paul Ryan er en veteran i bransjen med en rekke lengre perioder som hovedtegner på amerikanske superheltserier som Fantastic Four, Flash og DP7 på samvittigheten. Han er kjent som en meget dyktig tegner, og det inntrykket får man også i “Diamanttyvene”. Paul Ryan er ingen Barry-kopist, men med en klar, tydelig strek og et klart blikk for actionfylt handling står Ryan frem som en av de bedre Fantomet-tegnerne. Dog savner man bakgrunnsdetaljene Ryan ofte brukte på helsider i superhelttegneseriene, og det begrensede stripeformatet virker hemmende for en tegner som har mange godt utførte splashpage-sider bak seg.
Tony De Paul har vært noe varierende som manusforfatter. “Diamanttyvene” setter Fantomet inn i dagens samfunn. I stedet for utallige utforskninger av nye og ukjente stammesamfunn i Bengal går turen til USA for opprulling av en forbryterbande. De Paul kan by på en og annen overraskende vri i handlingen, men stort sett er dette en klassisk, mystisk historie der Fantomet får bruke skrekkelementer for å ta skurkene. De Paul og Ryan er best i actiondelene av historien, men dessverre dveler De Paul her og der for lenge på veien til toppen av spenningskurvene. Det blir mye prat mellom karakterene der handlingen kunne vært noe komprimert.
Fantomet-tegneren Paul Ryan under en signeringsøkt i en amerikansk tegneseriebutikk. (Foto: Evan Scola)
“Diamanttyvene” viser at Lee Falk og Sy Barry har verdige arvtakere. Dette er en god Fantomet-historie som viser at det er verdt å få med seg også de moderne avisstripene med figuren. Og best av alt: Her får man se Ryans tegninger slik de skal være. I Bergensavisen, der denne anmelder til vanlig leser stripeversjonen av Fantomet, er stripene dratt ut for å ha samme bredde som resten av avisseriene. Det taper serien seg på, og det er en noe fetere versjon av Ånden som går og bifigurene vi møter der.
Biseriene er av god standard. En kort Bernard Prince-historie viser at serieskaperteamet Hermann og Greg helt klart holder høy klasse. Men rosinen i pølsen er en helt ny historie med Thorgal. Jean van Hamme har sagt fra seg manusansvaret, og det er van Hammes tidligere redaktør på serien, Yves Sente, som er ny forfatter. Den polske tegneren Grzegorz Rosinski er fortsatt med på laget, og sedvanlig er det dyktig håndverk han kan levere.
I denne historien er Thorgal gjort til biperson. Akkurat som i Prins Valiant er det sønnen som får hovedfokus, og vi følger Jolan gjennom en mystisk utfordring sammen med andre ungdommer. Som vanlig i Thorgal er det både spenning og melodrama, og tegneserien kan absolutt anbefales. Hva med å få Thorgal ut i albumformat på norsk, Egmont? Rosinskis tegninger fortjener formatet, og samlebøker på tre-fire album hadde vært en uslåelig måte å presentere det som etter hvert er blitt en moderne tegneserieklassiker.
Fantomet nr. 2/2008 er en tegneserieutgivelse det er verdt å se nærmere på. Klarer redaksjonen å holde oppe kvaliteten i dette heftet, kan 2008 bli en god Fantomet-årgang.
Fantomet nr. 2/2008
68 sider
35 kroner
Egmont Serieforlaget
NORSK MARVELJUBILEUM <- Eldre | Nyere -> LEKSIKON-ROCKY
Her vil jeg gjøre anmelderens ord til mine. Diamanttyvene (The Crime Apprentice) er en riktig så vellaget Fantomet-story, som viser at Fantomet fortsatt har mye ugjort i dagens moderne samfunn. Spesielt dialogene er av voksen karakter. Nevnes må også en utsøkt fargelegging. DePaul oppdaterer det mystiske Fantomet, samtidig som han bruker klassiske Lee Falk-grep, som f.eks. åpningen og avslutningen fra Boomsby-fengselet. Det ligger syv-åtte andre nyproduserte avisserier på lager som kan brukes i bladet, så la oss håpe disse ikke lar vente for lenge på seg.
— jostein hansen 28. January 2008, 11:12 #