SPIDER-MAN NULLSTILLES (13.06.08 )
Den nyeste utgaven av Spider-Man innebærer en radikal omvending av hele konseptet
Advarsel: Spoilere
Marvels sjefsredaktør Joe Quesada har uttalt at han er imot hele ideen om Peter Parkers (Spider-Man) ekteskap med Mary Jane, for det legger for mye bånd på figuren. Tidligere ville jeg hevdet at dette var for strengt; ekteskapet har jo vart i nærmere tjue år. Men slik serien har utviklet seg de siste årene, skal jeg innrømme at han har et poeng. Sjangermessig har Spider-Man alltid fungert best som actionkomedie, men særlig under J. Michael Straczynskis periode har serien blitt mer av en høytidelig drama/thriller. Derfor er det passende at nettopp Straczynski og Quesada i kompaniskap har laget historien som reverserer hele denne utviklingen.
For de som ikke har fulgt med i Spider-Man i det siste, skal jeg kort oppsummere: Peter Parker har offentliggjort sin hemmelige identitet, noe som fører til at hans tante May blir rammet av en kule som var myntet på ham. Nå ligger hun for døden. I forrige nummer, Spider-Man nr. 5/08, tilbrakte han hele bladet med å trygle og true alle Marveluniversets mirakelmenn om å finne en måte å redde henne på. Til ingen nytte.
I dette nummeret møter han en som kan og vil hjelpe: Mephisto, Marveluniversets versjon av Djevelen. Han kan bringe May tilbake til livet, og i bytte vil han ikke ha sjela til Peter Parker, nei da ikke noe så banalt – Han vil ha ekteskapet hans! I klartekst: Han vil reversere tidslinjen slik at Peter Parker og Mary Jane aldri ble sammen eller giftet seg i utgangspunktet. I denne historien er det ikke særlig vanskelig å se Mephisto som en metafor for Joe Quesada selv, der han leter etter et påskudd for å fjerne den ene biten av kontinuitet han selv ikke er fornøyd med.
Straczynski sliter tydeligvis litt med å forklare hvorfor Djevelen skulle ha noen spesiell interesse av å omgjøre et bestemt ekteskap så det aldri har eksistert. I første halvdel av historien forklarer han, ikke helt overbevisende at ”Det vil være en liten del av sjelene deres som vil huske, som vil vite hva dere har tapt. Og min fryd vil være å lytte til den delen av sjelene deres som gråter gjennom evigheten.” I andre halvdel har Straczynski tydeligvis kommet til at denne forklaringen ikke var storslagen og pompøs nok. Så på tampen kommer Mephisto med noen vage hentydninger om at Peter og Mary Janes kjærlighet til hverandre er spesielt dyp, edel og unik. Ja, han bruker endatil et uttrykk som ”knapt en gang i millenniet”.
”One More Day” – det vil si, historien i seg selv, har stort sett fått en ganske laber mottakelse. Selv Joe Quesada oppfattet den visst ikke som noe annet enn et nødvendig onde. Og det er ikke vanskelig å slutte seg til en slik holdning. ”One More Day” er svulstig, sentimental og har en temmelig søkt konklusjon. Quesada har selv tegnet historien, og først og fremst er det hans tegninger som gjør historien leseverdig.
Men mot slutten av historien våkner Peter som fra en drøm, og plutselig er vi i en fortid som har blitt til nåtid. Peter Parker bor fortsatt hjemme hos sin Tante May, han har fortsatt samme vennekrets som på college, og han mangler både egen bolig, fast jobb og fast følge. Ja, og så er visst identiteten hans blitt hemmelig igjen. Og hvis dette høres kjent ut, så har du sikkert lest Spider-Manblader fra 80-tallet. Med andre ord: Mephisto har holdt sin del av avtalen, og Quesada har oppnådd det han ville: Å gjeninnføre det tradisjonelle konseptet.
Kanskje er det best slik i det lange løp. Spider-Man i bladform har blitt for innfløkt og melodramatisk, og forhåpentligvis vil Marvel bruke den nye status quo til å fortelle Spider-Manhistorier som er enklere, morsommere og mer poengterte. Det bør i så fall være gode nyheter for den norske utgiveren, også. Impulslesere er fortsatt en stor markedsgruppe i Norge, og det kan neppe skade å gi dem historier som i større grad er ren underholdning.
Neste nummer av Spider-Man – så absolutt ikke dette, men neste – er på forhånd anbefalt til folk som ikke har lest Spider-Man på lenge, men som godt kunne tenke seg å gi det en sjanse.
Spider-Man 6/2008
52 sider
Kr. 39,50
Schibsted forlag
Kommentarer er låst for denne artikkelen.
M + KOLLEKTIVET = SANT <- Eldre | Nyere -> VIKTIG HULK-UTGIVELSE
Det er slike omgjøringer/forfalskninger av historien som gjør Spiderman o.l. litt håpløst å følge over tid. Det er ikke første gang tante May ligger for døden, hun har også dødd tidligere. Det tar helt brodden av spenningen når en vet at det som skjer i Marveluniverset ikke har noen effekt allikevel. 20 års ekteskap – pytt, pytt. (Jokke og Camilla har også gått fra hverandre. Hvor trist kan det bli?)
— Øyvind B 13. June 2008, 16:57 #
er ikke bare spider-man som sliter med det der. hele marvel universet har trøbbel med å la døde helter forbli døde for eksempel…
er vel prisen en betaler for å ha en slags kontinuitet i historiene. x-men har vel over tid opparbeidet seg ett slikt galleri av mutanter at det kan bli direkte skummelt å sette seg inn i.
greit nok, nå ble vel akkurat det ryddet opp i takket være red witch og en solid dose “hand wave”?
— turn.self.off 13. June 2008, 18:47 #
Er det lov å skryte bitte-litt av anmelderen? Sætre demonstrerer at det går an å skrive informativt og klokt om en serieutgivelse – PÅ TROSS AV at det gjelder utskjelte superserier og ikke en dyp hardcoverbok i svart-hvitt. Elegant anmeldelse. Bravo, Sætre!
— Spacedog 13. June 2008, 23:20 #
Slutter meg helt til den innsiktsfulle kommentaren fra hr. Braaten.
Hvor mye tiltro skal vi ha til nye historielinjer; kanskje om noen år så kommer noen på at det som skrives NÅ må forandres på, nullstilles, bare fordi det “ikke passer inn”? Fordi man har skrevet seg inn i et hjørne? Hvor mange forfalskninger tåler leserne (vi som har sans for Marveluniversets tidligere kontinuitet), og hvor konsekvent og logisk bør en “realistisk” tegneserie være?
— jostein hansen 15. July 2008, 16:25 #
På den annen side har jeg savnet den mer muntre og lyse siden av Spider-Man serien. Derfor har jeg en viss forventning til “Spider-Man Returns”, og håper det blir en nogelunde smidig overgang til den nye (gamle) stilen.
— jostein hansen 15. July 2008, 23:19 #