NYTT, NORSK DONALD-TEAM (10.11.08 )
Trekløveret Terje Nordberg, Tormod Løkling og Arild Midthun skal lage en ny Donald-historie i måneden fra og med “Odins Ravner” i ukens Donald.
Mange aviser kjører i dag en NTB-nyhet som er full av feil, basert på en litt misvisende artikkel fra Aftenposten (se linker). Her er en liten oppdatering til denne:
Arild Midthun er første norske Donald tegner siden 70-tallet. Dette er ikke første historien han har tegnet, men den niende. I stedet er dette den første av disse “faste” historiene fra trekløverets hender. To andre nordmenn har tegnet Donald-historier før ham, Alf Næsheim, og Haakon Aasnes.
Det har vært en rekke norske Donald-forfattere, blant annet bokaktuelle Tor Bomann-Larsen og Arild Midthun selv, og igjen er det nye at historiene skal komme så tett som det blir lovet i Aftenposten-artikkelen.
Bladet kom i salg på fredag, og vil være å få kjøpt hele uken (om ikke butikkene skulle gå tom).
Over til det aktuelle bladet.
“Odins ravn”, en 12-siders historie skrevet av Terje Nordberg og tegnet av Arild Midthun, er en litt “nifs”, med morsomme innslag. Ole, Dole og Doffen har spjelket en brukket fot på en ravn, som hele tiden skriker “Vokt deg, Dødelige!” men får ikke beholde denne. Donald skal jobbe som nattevakt på Vikingmuseet, det skumleste stedet i byen. Og den forrige nattevakten er skremt fra sans og samling etter et ran natten i forveien.
Det er mange mystiske ting som skjer i historien, men også morsomme øyeblikk, der bl.a. “Tors hammer og spiker” er utstilt i museet. Jeg føler at historien kunne vært bedre komprimert, her er en del elementer som blir overtydelige i historien og i starten på historien blir det litt mye unødvendige forklaringer og gjentakelser, som når Donald snakker med museumsdirektøren over en hel side.
Midthuns tegninger holder en høy standard, men jeg skulle ønske meg litt mer merkelige ting i bakgrunnen, i stedet for tomme flater. For eksempel et “ikke rør” skilt ved Vikinggullskatten, bilder e.l. på veggene osv. Men det blir muligens ikke tid til slikt i tillegg til alt det andre han gjør for forlaget.
Jeg går ut fra at historien er plukket ut til dette “jubileumsbladet” (Første Donald i Norge kom ut i desember…) på grunn av viking-temaet, men jeg føler at den ikke er det beste disse karene kan prestere hvis de virkelig vil.
Ellers er det en del annet bra i bladet, en Skrue og Dolly-historie av Evert Gerards og Bas Heymanns, en klassisk Don Rosa (ikke utgitt i bladet tidligere) fra 1987, og et bilag med en nykolorert og nyoversatt Barks-historie fra DD&Co 1, 1948 + 2 “oppfølgere” til denne laget av Evert Gerards og Bas Heymanns (i følge INDUCKS, forfatter/tegner ikke oppgitt i bilaget)+ 2 ensidere!
Lenker:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2759738.ece
http://www.ba.no/puls/tegneserie/article3910086.ece
http://www.adressa.no/kultur/article1187146.ece
http://coa.inducks.org/issue.php?c=nl/DD2000-36#i
Donald Duck & co nr. 46/2008
68 sider
35,90 kroner
Egmont Serieforlaget
GJENSYN MED HULK <- Eldre | Nyere -> FANTOMET NETTOPP NÅ
Hvis man ser bort fra alle de opplagte informasjonsfeilene er dette (for meg) noe nytt og positivt. Spennende! Både forfattere og tegner har forlengst bevist at de mestrer gode historier. Hvis anmelderens vurdering er korrekt (og det regner jeg med) er det naturlig at trekløveret ikke begynner på topp, men at man kan glede seg til mange enda bedre historier fremover. Positivt å markere et jubileumsår med norskprodusert kvalitetsmateriell!
— Spacedog 10. November 2008, 18:43 #
Eg tviler ikkje eit sekund på at Midthuns stoltheit er ekte, same kor mange andre feil artikkelen har. Det ER utruleg givande å jobbe med Donald. Ikkje berre fordi det er spennande å prøve seg i Carl Barks’ fotspor, men òg fordi ein då verkeleg har moglegheit til å jobbe med teikneseriar i ei nokonlunde fast stilling. Og ein jobber tett opptil folk som har jobba intenst med teikneseriar i femten-tjue år og som difor har veldig mykje å lære bort. Sjølvsagt har det fordelar og ulemper, men det har vel alle jobbar?
Eg vil tru at ein hovudårsak til at så få nordmenn har vore involverte i denne prosessen rett og slett er at all produksjon finn stad utanfor Noreg. Den klassiske Donald-produksjonen fann stad i USA, no er det Danmark og Italia som er dei store produsentane. Så lenge all produksjon finn stad i det store utlandet, vil eg tru at det kan vera veldig mange som rett og slett ikkje tenkjar over at det er mogleg å byrja å jobbe med dette.
Men sjølvsagt er det ei smakssak kva ein ønskjer å jobbe med. Kanskje er det mange det ikkje passer for … men Arild Midthun trivast med å lage Disney-teikneseriar. Og det har eg fått inntrykk av at alle andre Disney-forfattarar og -teiknarar eg har snakka med har gjort òg.
— Olaf Moriarty Solstrand 10. November 2008, 20:39 #
Grunnen til at jeg tok opp NTB-dekningen, er at dette er en sak som kommer på trykk over hele Norge. En elendig markering av Norges mestselgende tegneserieblads 60-års jubileum,.
Arild Midthun har gjentatte ganger boblet over av entusiasme fordi han er en blitt en del av Egmonts Donald-miljø. Så dette er ikke bare markedsføring. Hadde PR-teamet til Egmont vært involvert, ville nok saken blitt presentert med langt mindre faktafeil…
Men en ting som Aftenposten har med, og jeg ikke nevnte, er at teamet skal jobbe direkte under Byron Erickson, og vil dermed komme utenom mye av detaljstyringen Disney-serier vanligvis må gjennom. Uten dette ville det ikke vært mulig å lage et “måndens norske historie” opplegg.
— Frank Flæsland 10. November 2008, 20:43 #
Frank: Hæ? ALLE Disney-seriar blir vel laga direkte under ein Egmont-redaktør? Kan ikkje sjå at det blir verken meir eller mindre detaljstyring av at det i dette tilfellet er Byron.
— Olaf Moriarty Solstrand 10. November 2008, 20:50 #
Slik jeg tolker det, vil det bare være Erickson som skal ha oversynet med disse historiene.
Vanligvis er det mer enn en redaktør som er involvert i den vanlige saksprosessen, så her vil prosessen fra idé til ferdig tegnet historie gå raskere og mer forutsigbart enn vanlig.
— Frank Flæsland 10. November 2008, 21:10 #
Vel og bra mye av det som skrives om entusiasme her. Men det undrer meg at så profesjonelle forfattere og tegnere som er nevnt her godtar at DD-seriene blir forringet på en slik måte: Tynt papir, stiv maskinteksting som ikke passer til håndtverket og grelle farger. Hvorfor legger ikke en ambisiøs serieskaper vekt på noe slikt? Må si jeg likte Arild Midthun mye bedre da han tegnet Pappa og Pestus, med pen håndtekst og behagelige farger dertil. For dyktig er han.
— Jostein Hansen 11. November 2008, 00:40 #
Fargar og tekst i vekebladet er det vel alltid så som så med. Reknar med at desse gutta satsar på å få ei særnorsk “Hall of Fame”-liknande bok med Arild Midthun etter kvart (dvs om nokre år, når han har produsert nok historiar). Og då reknar eg med at dei oppgraderar både fargar og teksting.
— Knut Robert Knutsen 11. November 2008, 09:02 #
Høres lovende ut, men det er synd at Donald-bladet blir behandlet på en “mindreverdig” måte, det gir dårlige signaler til leserne. Ellers i verden blir Disney-seriene håndtekstet og kolorert på matt papir, men her i Skandinavia er det en tradisjon for at seriene skal se så fabrikkprodusert ut som mulig. Gode unntak er enkelte julehefter, spesialhefter, CBSV og som nevnt; Hall of Fame.
— jostein hansen 11. November 2008, 10:55 #
Leste historien for guttungen på sengen i dag og syntes den var fin. Litt mindre detaljert i bakgrunn som det nevnes, men det er nok et høyere tempo her enn på andre ting Arild har satt sin signatur på. Mange morsomme detaljer. Finfin strek. Arild-særpreget er beholdt og han er helt klart en av de beste som har tegnet anda EVER (synes nå jeg da). At bladet er som det er kommer nok av markedsøkonomien… det blir kjøpt, lest og kastet hos de fleste der ute og når det tross alt går noen titusner av hefter til resirkulering hver bidige uke så blir det dyrt å holde seg med godt papir. HoF tanken høres ikke urimelig ut, den hadde jeg kjøpt tvert.
— JK 12. November 2008, 01:17 #
Kjøpt, lest og kastet hos de fleste?
Neppe, utifra alle signaler om Donald-samlere i hopetall.
Men hva vet jeg…
— jostein hansen 12. November 2008, 10:51 #
“Kjøpt,lest og kastet av de fleste.” I ekstrabladet som fulgte DD nr. 46 er det en historie om “Donald Duck brannmann igjen”. Her handler det om det første Donald Duck bladet fra 1948. Et eksemplar av bladet havner i returen og et annet kaster Donald på peisen. Denne historien ga meg vondt langt ned i ryggen.
— Øyvind B 12. November 2008, 11:29 #
Du glemte bladet som ivrige samlere rev i filler da de sloss om dette…
Ellers var bladet som forsvant ut med en fugl på slutten av del 1 på tur gjennom andre serier i den nederlandske originalversjonen før det kom tilbake i munnen på bikkja i del 2.
— Frank Flæsland 12. November 2008, 17:26 #
Jeg tror ikke du kjenner “de fleste” som kjøper Donald, Jostein :). Samlere er en egen art. Jeg tenker på de som kjøper Donald til og fra, og som ikke har noe samlerforhold til ting. Der ryker blader ut fort. Slik jeg kjenner samlermiljøet så favner det ikke om SÅ stort lenger.
— JK 13. November 2008, 03:21 #
Går utifra at Gonzales ikke er samler slik som oss andre. At alle kjøperne av Donald hadde vært samlere ville vært en utopi.(Jeg vet bestemt at et par kjøpere går et lekedingsen). Men tenk om alle de 100 000 hadde vært Donald-samlere – o’ fryd- da skulle vi gått i 9. juni tog.
— Øyvind B 13. November 2008, 20:51 #
Har eit inntrykk av at Gonzales opererer med ein veldig spesiell definisjon sv “samlere”. Sjølv om ikkje alle samlarar er så veldig kritiske eller har særleg peiling på serier, så er det jo slik at dei som har ei kritisk forståing av seriar eller kjenner spennvidda i mediet nødvendigvis er samlarar. I det minste slik eg trur dei fleste andre av oss brukar ordet.
Det største problemet i marknaden er vel ikkje samlarane, som i mange tilfelle er altetande eller i alle høve viljuge til å prøve det meste, men bruk og kast konsumentane som berre er ute etter billeg og enkel underhaldning. Det vil seie at dei ikkje stiller krav til tematisk innhald (sjølv om dei gjerne setter pris på teknisk kvalitet på teikningane og vektlegger det meir enn andre ting. Ein kan seie kva ein vil om samlebandsproduksjon av Disney-seriar, men der er ein høg fagteknisk standard på både manus og teikningar. Det er berre dybda som manglar.)
Og utan eit krevande publikum vil ikkje kommersielle interesser legge ut for sal krevande materiale.
I så måte ville eg ha jubla over å ha 100 000 samlarar her i landet.
— knut robert knutsen 13. November 2008, 23:58 #
Vedr. samling av Donaldblader:
I løpet av et par hundre tegneserieforedrag på barneskoler de siste åra har jeg lagt merke til følgende:
Det finnes et stort antall DD&Co på skolene, samlet av enten lærere eller elever, og disse brukes flittig i skolehverdagen.
Noen klippes og limes i for å lage collage (man kan putte Donald inn i enhver situasjon, og uttrykket/utbruddene hans kan illustrere alle sider ved livet). Og de leses, både i kosetimer og i friminutt, og som generell lesetrening.
I tillegg har jeg sett en uforholdsmessig høy andel av spesialhefter på skolene – hefter som ukens vedlegg “brannmannen”. Disse tas sannsynlig vare på i større grad enn det ukentlige heftet, og elevene føler kanskje at historiene i disse heftene holder en høyere kvalitet enn ukesutgaven. Mye Don Rosa, Barks m.m. Og disse spesialvedleggene klippes ikke en millimeter i :) ...
— Spacedog 14. November 2008, 10:46 #
I den sammenheng kan jeg skyte inn at en rekke skoler har abonnementsordninger gjennom Bladcentralen. De kan dermed kjøpe usolgte eksemplarer av Donald Duck og ulike ukeblader som KK, Se & Hør, Hjemmet og Norsk Ukeblad til en billig penge. Dermed slipper mange Donald-hefter unna papirkvernen og ender i stedet opp som leseeksemplarer i klasserom og skolebibliotek.
Dette er en fantastisk ordning, synes jeg. Forlagene burde kanskje vurdert at den kunne utvides til andre titler. Jeg er overbevist om at Tom & Jerry absolutt hadde vært en vinner i 1. til 4. klasse sammen med Scooby Doo. Jentene hadde satt stor pris på WITCH og Winx Club, og jammen santen kunne et actionblad som Fantomet fått god rekrutteringshjelp gjennom eksponering i skolen.
— Kristian Hellesund 14. November 2008, 11:09 #
Som en avslutning på denne omtale-debatten vil jeg si at selve produktet bare gir meg en “meh?” følelse.
Kanskje vi er bortskjemte, men sammenlignet med Barks og Rosa faller jo de fleste andres historier gjennom.
Likevel hadde jeg håpet på noe mer fra disse karene. Arild M. er en veldig god tegner, men jeg vet ikke om jeg synes han er bedre enn f.eks. Jippes eller Milton (nei, jeg synes ikke det).
Disney-universet er fullt av gode illustratører, og AM er en av dem.
Men historien her er heller ikke noe særlig. Pluss for nordisk vinkling og en dramatisk setting – men det hele blir bare en liten vignett, synes jeg. Er Nordberg rett mann for Donald-manus?
— Spacedog 15. November 2008, 11:33 #
Likte historien godt, jeg. Både tegninger og innhold falt i smak. For min del kan det gjerne være litt “luft” i rutene, synes ikke det er om å gjøre at de er spekket med detaljer.
— Bodil Revhaug 19. November 2008, 03:28 #