EGMONT SAMLER FANTOM-HEFTET (23.11.08 )
På femtitallet hadde Fantomet eget, norsk blad. Nå samler Egmont Serieforlaget alle Fantom-heftene fra tiåret i en egen bokserie.
Fra 1952 til 1954 var det norske Fantom-heftet i salg. Dette var den første jevnlige publisering av et norsk tegneserieblad tilegnet Ånden som går, selv om Fantomet ikke var med i hvert hefte. I fargeblader på 32 sider opptrådde tegneseriehelten til Lee Falk sammen med serier som Prins Valiant, Mandrake, Rip Kirby, King, Blondie og Lyn Gordon.
Nå kommer Egmont Serieforlaget til å samle alle 21 Fantom-heftene. Dette går frem av et nyhetsbrev til abonnentene på bokserien Det tjueførste Fantomets krøniker. Tanken er å gi Fantom-heftene ut i tre bøker. Bladene skal trykkes i kronologisk rekkefølge der både forsider og annonsesider vil bli gjengitt.
Slik kan de nye samlebøkene med Fantom-hefter komme til å se ut. (Montasje: Egmont Serieforlaget)
Etter det Serienett kjenner til, vil bokserien ikke inneholde Fantomet-utgivelsene Fantomet og dyrenes konge og Fantomet og de kvinnelige pirater fra henholdsvis 1949 og 1950. Det er heller ikke kjent om Egmont Serieforlaget planlegger opptrykk av disse første norske Fantomet-utgivelsene.
GOD CONAN-SAMLING <- Eldre | Nyere -> FLERE RAPTUS-GJESTER PÅ PLASS
Dette er en bokserie jeg sannsynligvis må ha… McCoy er MIN Fantomet-tegner, og de andre sereiene i bladet er også ting jeg liker å se i bokform.
Hvordan får man satt seg på lista? Er ikke abonnent på de nadre Egmont-bokseriene.
— Arild 24. November 2008, 11:44 #
Dette er en bokserie jeg sannsynligvis må ha. Synes disse faksimileutgavene appellerer veldig til nostalgikere i alle aldre. Det blir mye det samme som utgivelsen av de første årgangene med Donald Duck (&Co, de komplette årgangene). Synd de ikke gjorde det samme med Fantomet-krønike-bøkene, da skulle jeg kjøpt disse også.
Fargene er riktignok litt for grelle og redigeringen var ikke helt topp på femtitallet, men nostalgien og sjeldenheten til disse bladene veier opp for det.
Kunne godt tenkt meg at de gjorde det samme med f.eks. Stålmannen og Lynvingen fra femtitallet.
— Øyvind B 25. November 2008, 17:01 #
Dette er en fin måte å gjøre ganske sjeldne blader tilgjengelig på for alle, og som faksimileutgaver er det også en god dokumentasjon av datidens tegneserieutgivelser. Med den opprinnelige oversettelsen og autentiske reklamesider gir det et godt tidsbilde, ikke bare for nostalgikere, men for alle oss som er interessert i tegneseriehistorie som sådan. Jeg er ingen stor fan av Fantomet lenger, men denne bokserien synes jeg ser interessant ut.
Jeg ser heller ingen motsetning mellom å gi ut slike opptrykk og å gi ut seriene i bedre versjoner med gode farger på fint papir. Det er plass til begge deler.
Det er forresten ikke alle som er så opptatt av at gamle LP-plater skal remastres og tukles med, for noen er det et et poeng at de har det opprinnelige lydbildet fra den gang da – ikke lyden av den utspilte LP-platen selvsagt, men lyden slik den hørtes ut da den kom fra studio den gang på 60- eller 50-tallet…
Og hva vil neste bokserie bli? Kanskje “Spøk og Spenning” hadde vært noe?
— Einar H. 26. November 2008, 09:42 #
Donald Duck er neppe særlig representativt å dra frem når det gjelder å gjenspeile et tidsbilde, selv om boken Donaldismen er inne på flere trekk som også her som kan gi visse nøkler til forståelse av samtiden. Spesielt uheldig er det når vi vet at det finnes dusinvis av serier som er nettopp gode eksempler på at kommersielle tegneserieutgivelser kan speile sin samtid, på godt og ondt. I f.eks. Johnny Hazard finner du alt fra siste års biler, fly, moter og interiør som til de grader er nøyaktige og pålitelige tidsbilder. Det samme kan sies om Buck Ryan, Mandrake, Lyn Gordon av Dan Barry, Rex Morgan, M.D., Judge Parker, Apartment 3-G, Julia Jones, Mary Perkins On Stage, EC Comics og mange flere. Det spørs noen ganger bare på hva du ser etter, det kan være så mangt, og hvor godt du ønsker å se.
— jostein hansen 26. November 2008, 16:28 #
Her er det snakk om en generalisering som vitner om liten virkelighetskontakt og serieforståelse. Det er rett og slett ikke riktig det som beskrives av herr Lund.
Det er himmelvid forskjell på kvaliteten på tegneserier (som det er på alt annet) og hvordan de gjenspeiler samtiden, av den enkle grunn at noen serieskapere var mye dyktigere og la mye mer vekt på dette enn andre. Nettopp derfor er f.eks. Johnny Hazard en svært interessant serie å studere i dag, fordi den er så briljant teknisk utført i forhold til sin samtid. I tillegg har den fremragende tegninger, levedyktige historier og varierte plott.
Den største virkelighetsfraskrivelsen er imidlertid påstanden (stadfestelsen?) om at “tegneserier ikke ble pent presentert i Norge på 50, 60 og 70-tallet”. Det er veldig langt fra hva som er den faktiske virkelighet. Som vi vet vokste tegneserien frem i aviser og tildels ukeblader, både i det store utland og her hjemme. Her finnes det lange og rike tradisjoner. Jeg har et stort utvalg med diverse serier fra aviser og ukeblader som viser at det ble lagt veldig mye arbeid i å oversette og tekste serier så tett opp til originalen som mulig. (Unntaket er enkelte serier som fikk erstattet snakkeboblene med tekst under bildene.) Og ukeblader som Allers, Hjemmet, Illustert og Norsk Ukeblad hadde i flere tiår dags- og søndagsserier som burde vært trykt opp i solide samleutgaver. Her er ofte fargene og trykkkvaliten helt upåklagelig, mye bedre enn de fleste av dagens utgivelser.
Johnny Hazard og en rekke andre søndagsserier i Skippern var også gjengitt uredigert, i matte klare farger og med pen håndteksting. Avisene på den tiden var fulle av serier som var dyktig oversatt og håndtekstet. Hvor blir det av samleutgavene?
Men en sak har Gonzales rett i, at Fantom-heftene ikke var pent redigert hele veien, men et slikt unntak får vi tåle i nostalgiens skjær.
— jostein hansen 27. November 2008, 14:30 #
Undrer meg på hvor stor samling Gonzales har av tegneserier fra de tre tiårene som er nevnt? Har f.eks. Donald Duck noen gang hatt bedre trykk og mer veltilpassede farger enn på 50-tallet?
Jeg samstemmer 100% i at klassikerne fortjener pent trykk, nye oversettelser og håndteksting (veltilpasset digital font går utmerket). Og nettopp derfor utgis også CBSV, Hall of Fame, Legenden om Blueberry, Sprint bokserie og Klassikerserien, for å dekke dette behovet. Har du sistnevnte serie komplett Gonzales? Her er ihvertfall alle dine kriterier oppfylt til punkt og prikke. Det er meget gjennomarbeidede utgaver som viser at Serieforlaget tar både seriene og fansen seriøst. I dette bildet er faksimileutgavene unntaket fra regelen. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å glede seg over Klassikerserien, når det er en slik serie du faktisk etterlyser?
— Jostein Hansen 28. November 2008, 02:33 #
Her har nok Gonzales misforstått en del. Men det går greit når han oppklarer det hele selv. Det er åpenbart at når herr Lund gjentatte ganger skriver at ”...forlagene burde sørge for en presentasjon som er seriene verdig”, at noe ikke henger sammen. Nå har den som hevdet dette selv bekreftet at det ikke stemmer, og at det er utgitt en lang rekke bøker, som altså yter klassikerne rettferdighet. Leit at Gonzales skal være så kritisk til noe som han selv senere roser. Da er det virkelig lov å stille spørsmål, og opplyse andre om hva som er de faktiske forhold.
— jostein hansen 28. November 2008, 20:34 #
Takk for siste kommentar. Da er vi faktisk ganske så enige…
Det er mye å ta av, mye å grave frem, glemte klassikere som dessverre har stått i skyggen av de mer berømte, mer eller mindre tilfeldig. Med tiden blir de dessverre også glemt, men Klassikerserien burde være en bokserie som også kan komme med en overraskelse eller to. Noen gode tips innenfor spenningsseriene i avisstripeformatet?
— jostein hansen 2. December 2008, 02:13 #
Jeg tar opp Hansens hanske og ønsker meg en eller flere samlebøker med en virkelig klassisk westernserie; Casey Ruggles. En serie som gikk i gamle COLT i forna da’r, men av og til i svaært dårlig forfatning (utvaskede originaler/dårlig trykk). Kjempeserie! Egentlig var dette bladet hjem for mye bra seriekultur, om man da, som meg, liker westerns…
En klassikerserie burde nemlig være hjem for gode serier som ellers IKKE er kjørt til døde her i landet, slik som Modesty, Mandrake, Rip Kirby og Fantomet. Dette er stoff som vi både har lest og gjerne har i andre samlinger, vi har jo hatt gleden av et blad som Agent X 9 som har presentert mye bra gjennom tidene. Men hva med alle de fantastiske seriene som er mindre kjente? Casey Ruggles er en, hva med andre titler? Tom Trick? Rusty Riley?
— Arild 2. December 2008, 11:45 #
Mmmm. Casey Ruggles. Skulle foreslått Kubert’s Tarzan om eg ikkje allereie hadde planlagt å kjøpe meg dei engelske hardcover bøkene til jul. Buz Sawyer og Alley Oop er andre gamle kjende frå gamle svart-kvitt hefte. Og Dan Spiegle sine Hopalong Cassidy historiar… Det er bra gamal western. Jerry Spring kunne godt ha kome ut på nytt i hardcover. Same med Red Kelly / Comanche.
— Knut Robert Knutsen 2. December 2008, 12:16 #
Jeg kunne tenke meg å få sett “Little Nemo in Slumberland” på norsk, en serie som fremdeles er lesverdig og morsom 100 år etter at den kom ut.
Men det jeg ikke likte med Klassikerserien, var at den ble veldig springende og tilfeldig i sin presentasjon av seriene, samtidig som serier som “Modesty Blaise” var litt for utbrukte.
Ellers var “distribusjonen” for serien den samme som med en god del av Egmonts bokutgivelser, nemlig stort sett via direktesalg/ abonnement. Og redaktørene måtte nok i første rekke satse på kjente navn for å nå flest mulige kjøpere.
Kanskje forlagene kunne se på de danske og svenske “Comics”-bøkene som forlaget Carlsen utga en 10-12 stykker av? Disse presenterte 10-12 ulike avisserier i hver bok, og selv med “gjengangere”, var det mange serier jeg kunne tenke meg å se mer av.
— Frank Flæsland 2. December 2008, 23:51 #
Grunnen til at Modesty Blaise går i klassikerserier er at det er denne som er mest populær og mest etterspurt. Det samme gjelder Agent X9, de nummerne av Agent X9 som ikke har med Modesty selger dårligst.
Enig i at Comics – den stora Serieboken var en flott serie. Det kom åtte bøker 1970-75. Flotte serier og stort flott format. De største bøkene var 245×345 mm.
— Øyvind B 3. December 2008, 09:04 #
Casey Ruggles er et meget godt forslag, som er kommet opp tidligere, men som ikke kan gjentas ofte nok. Westerssjangeren glimrer helt med sitt fravær i Klassikerserien. Gi tilbakemeldinger direkte til Egmont-redaksjonen også, se slett ikke bort i fra at det kan hjelpe. Comics-bøkene er antologier med et bredt utvalg serier i ymse redigering, og det er vel disse “smakebitene” enkelte “komplettister” ikke liker så godt. Men Comics hadde mange “ukjente” kvalitetsserier i stripeformat som er verd å kikke nærmere på hva også gjelder Klassikerserien.
— jostein hansen 3. December 2008, 15:01 #
Mine første møter med mange klassiske avisserier i farger var de deilige Comics – kjøpt på Fantask på syttitallet. Her var mye snadder!
— Spacedog 3. December 2008, 21:36 #