RØRENDE FRA LAUVIK ( 7.12.08 )
Årets julehefte med Eon, Syv slag til jul, kan by på mer enn en vakker forside. Hovedhistorien er en nydelig, filosofisk tegneserienovelle som viser at Lars Lauvik står for mye mer enn rølp i tegneserieform.
Årets norske tegneserienovelle? Det er ikke usannsynlig at det er det Lars Lauvik har levert som hovedhistorie i juleheftet Syv slag til jul. Syv slag til jul er en rørende fortelling som serverer hverdagsfilosofi og betraktninger omkring døden gjennom vakre tegninger og dyktig utført fargelegging. Nok en gang viser Lars Lauvik at han ofte er best når han får bevege seg bort fra stripeformatet. Utgangspunktet er Eon-persongalleriet, som han på en meget dyktig måte bruker som kontrapunkt til historien om den barnløse fru Eriksen og hennes julebaksttradisjoner.
Stemningsfullt, flott og kontrasterende i årets Eon-julehefte.
Strengt tatt kunne man stoppet etter spesialhistorien. Den er såpass sterk at den kunne båret juleheftet alene. Resten er Eon og Lars Lauvik slik man forventer det med ellevill komikk, samfunnskritikk og Lauviks sedvanlige uforutsigbarhet. Noe av stripematerialet er tidligere trykt i tegneserieheftet Pondus, men det får her bre seg i albumformat til lesernes glede.
Er du en av dem som ikke liker Eon og Lars Lauviks tegneserier til vanlig, er juleheftet Syv slag til jul herved likevel anbefalt. For Lauvik-fansen er dette en obligatorisk utgivelse – som i denne anmelders øyne er et av årets beste julehefter.
Eon: Syv slag til jul
Av: Lars Lauvik
36 sider
44,50 kroner
Egmont Serieforlaget
RAMPE-DONALD <- Eldre | Nyere -> RESIRKULERT MORO
Anmelderen har fullstendig rett i sine betraktninger vedr. Lauviks julearbeid denne gang.
Det belyser hvor umulig det er å rangere en usammenhengende gruppe produkter med et felles salgsbanner (“julehefter”).
I mine år som bladprater for NRK i november (det er over ti år siden første gang) har det alltid smertet meg at de på død og liv skal ha en rangliste over “de beste heftene”. Jeg har spurt om grunnen flere ganger, og svaret er det samme, uansett om det er Linda eller Lise May eller andre programledere: “Det er god radio”.
Det skaper m.a.o. mer drama i eteren. Sammen med en del kraftuttrykk og utblåsninger fra anmelderen…
Lars har nesten alltid rangert blant de tre-fem beste juleheftene år for år, og det var vel bare i fjor, da han hadde et sykdomsavbrekk, at han ikke maktet å levere varene i julehefteformat.
For Lars sier, hver gang jeg møter ham, at spesialhefter og juleutgivelser fortjener merinnsats – mer enn bare oppsop og “best of”. Det står det virkelig respekt av, og er et eksempel til etterfølgelse for en del andre norske serieskapere.
Når det er sagt, er det personlige, kjappe vurderinger som gjør at jeg satte Kollektivet over EON denne gang. Kanskje fordi Lars sin historie var i søteste laget for MIN gane?
Kanskje fordi jeg likte veldig godt Torbjørns rabulistiske julehistorie bedre? Men jeg fikk da fram, både i radio og TV, at EONs forside var “årets vakreste”.
På samme vis måtte jeg rangere “lisenshefter” – og da jeg sto igjen med Pusur i siste omgang skottet jeg bort på Donald Duck God Gammel Årgang med Karp/Taliaferro etc., som ikke nådde opp.
Det slo meg der og da hvor uriktig en slik rangering virkelig er. Selvsagt er Taliaferro etc. bedre seriehåndverk enn dusinvaren fra Jim Davis.
Likevel gikk det en liten seriemisjonær i meg på direkten: Donald er overrepresentert i Norge, og Pusur betyr virkelig noe for ungdom i barne- og ungdomsskolen. Så de fikk sin “slacker”-helt rangert over Donalds ensidere.
Hrmm, som Rorschach ville ha sagt det.
— Spacedog 7. December 2008, 15:22 #
Har Dagbladet hatt sin sedvanlege terningkast runde på Julehefte enno? Eg har kikka på dei fleste, og der er mykje som eg er usikker på. Fiinbeck og Fia har eg ikkje funne enno, Blondie såg litt blodfattig ut, Hårek var tidleg Dik, så det såg lovande ut, Stomperud såg interessant ut, men dei fleste hefta var veldig anonyme. Har jo sjølvsagt kjøpt Smørbukk, Tuss og Troll, IKB, Eon og Kollektivet, men det kjekkaste er jo å ha ein skikkeleg bunke å gå igjennom. Elles vert det vel ei Kubert jul i år sidan Sgt Rock showcase 2 og Bill Scheely sin Kubert biografi er komne ut. Men det er kjekkare med julehefte.
— knut robert knutsen 7. December 2008, 16:01 #
Knoll & Tott er av særs god klasse og prima Knerr, kjøp!
IKB er aktuell for den fryktelege “bilkrasj i sakte film”-kjensla.
Flåklypa – sjekk den ut! Og kjøp den frå i fjor viss du ikkje har den alt – den er kanskje endå betre :)
Carl Barks har du gjerne frå før.
Fiinbeck er sein sein McManus og ikkje heilt av beste tapning.
Ellers leiter EG etter KoNK-juleheftet – må i alle fall SJÅ det.
— Spacedog 7. December 2008, 19:07 #
Såg Konk juleheftet på dagligvaren her og bladde igjennom det. Det var meir eller mindre det same konseptet som før, men veldig tynt og det virka som det var berre gamalt stoff. Eg var ikkje så veldig freista. Synast å hugse at det var eit par bra vitseteikningar av Joker inni der (og kortid skal nokon kome med Jokers samlede?).
— knut robert knutsen 7. December 2008, 19:41 #
Jeg er spesielt glad for formatet til juleheftene, det liggende hefteformatet. Her får de gamle avisseriene god plass. I min lokalavis, Sarpsborg Arbeiderblad, kommer avisstripene idag som 16,5×5,5 cm. I f.eks. MIKKE MUS OG LANGBEIN JULEHEFTE 2008 er stripene 25,5×7,5 cm. De er hele ni cm lengre og mye lettere å lese.
— Øyvind B 7. December 2008, 21:23 #