PYTON ER (DELVIS) SAMLET (25.10.09 )
Eksempler på galskapen Bladkompaniet ga oss gjennom tegneserieantologien Pyton er nå samlet i boks. Gjennom ni album i farger forteller samleboksen med blant annet Dølle Døck, Rhesus Minus, Tommy Tusj og Førerhunden Adolf at nostalgi passer best i minnet.
Fra 1986 til 1996 var Pyton en meget viktig del av norske bladhyller og norsk tegneserieproduksjon. Hver måned kunne Pyton-redaksjonen presentere norskproduserte tegneserier og galskap i en antologi der også internasjonale serieskapere som for eksempel Gotlib og Rune T. Kidde kom med bidrag. Like fullt var det de norske tegneseriene som var det viktige. Arild Midthun, Frode Øverli, Tommy Sydsæter, Bjørn Ousland og Tom Ostad er noen av tegnerne som brukte Pyton som et viktig utstillingsvindu i sin serieskaperkarriere. I tillegg må redaktør Dag Kolstad nevnes, som både gjennom sin redaktørgjerning og som manusforfatter la premissene for Pytons suksess både kommersielt og som prøvesmie for norske serieskapere.
Rølp, satire og rumpehumor er stikkord som passer på mange av de norskproduserte tegneseriene som ble publisert i Pyton. Der andre valgte å holde seg langt unna grovisene, kunne enkelte tegneserier i Pyton kjøre på med både på kanten-komikk og langt over grensen-humor uten det minste snev av anger. Dermed ble Pyton en utløser (og fødselshjelper) for pubertal, mannlig humor og skildringer av avføring og ekkelskap.
Denne uken ble samleboksen Megapyton lansert av Egmont Serieforlaget. I ni album med stive permer er “en kulturskatt fra 80-tallet, et møst for folk med dårlig smak” samlet, skal vi tro presseskrivet. Med slagordet “Dårlig humor på boks” understreker forlaget at boksen inneholder “hva blant annet Pondus’ far Frode Øverli og Donald-tegner Arild Midtun gjorde for penger da de var unge og dumme”. Tegneseriene er nytekstet, og de er også fargelagt med tanke på denne spesialutgivelsen. Hvert av de ni albumene er viet tegneserier med en enkelt serie fra Pyton, og blant annet har Pervo Kris, Wunder-Bjarne, Bottolf Nerd og Deep Shit Junkies fått egne bind.
Serienett har fått tilsendt tre av albumene som anmeldereksemplarer. Rhesus Minus & Tommy Tusj: Sammen er vi Araldit! er absolutt en vandring i minnenes verden. Jeg likte aldri denne tegneserien, men jeg måtte alltid lese den. Idérikdommen til manusforfatter Rolf Håndstad er unik, og innimellom kom Håndstad med utrolig gode vendinger i både historiene og morsomhetene sine. Han kan gjerne sammenlignes med Richard Wagner på ett punkt: Der man tror en intrige slutter, så er den ikke ferdig. Det bare fortsetter og fortsetter, og Håndstad legger inn nye gir med ulike humoristiske elementer. Joda, Rhesus & Tommy er morsomt her og der, men ofte blir det dessverre bare platt og ekkelt. Innimellom skal Håndstad overgå seg selv, og resultatet blir bare hoderysting og vemmelse. Tommy Sydsæters tegninger er et meget velkomment gjensyn. Sydsæter var en av Pyton-gjengens beste tegnere, og det hadde vært spennende å se hva han kunne bidratt med som tegner i dagens tegneserienorge. Han har gjort mye godt fargeleggingsarbeid de siste årene, men tegneren Tommy Sydsæter er sterkt savnet!
Førerhunden Adolf var heller ikke en av mine favorittserier i Pyton, men Erik Nordgårds tegninger veiet ofte opp for middels gode manuskripter. I albumet Førerhunden Adolf: Når villdyret kuler’n får tegneserien en velfortjent revansj over forutaningene mine. Jeg trodde dette var albumet jeg ville like minst av de tre Serienett har fått anmeldereksemplar av. I steder er albumet blitt det jeg tror jeg vil lese flest ganger. Det er først og fremst Nordgårds tegninger som kombinert med en “Tom & Jerry på syre”-følelse gjør tegneserien interessant. I tillegg hjelper et godt fundert og annerledes funny animal-persongalleri på, men humoren blir til tider dessverre preget av unødvendige underbuksegags og overdrevne slapstick-elementer.
Dølle Døck var kanskje Pytons mest distinkte karakter. Tommy Sydsæter og Dick Kolby tok serien helt ut med fiksering på kroppsfunksjoner, hunder, sexfrustrasjoner og kviser. Dølle Døck kan være ustyrtelig morsom i enkeltruter, men ofte blir tegneserien bare plump og motbydelig. Men samtidig gjøres det gjerne på en måte der man tenker at “her må vi lese videre for å se hva serieskaperne har på gang”.
MegaPyton er først og fremst samlingen for deg som kjøpte Pyton i smug (eller med glede) på åtti- og nittitallet eller for deg som ønsker å vite hva onkel eller storebror faktisk leste på etter skoletid. Det er flott å få se Pyton-tegneseriene i fargelagt form, men de gjør seg like godt i strålende svart/hvitt. Tanken om å publisere enkeltalbum med de beste seriene fra Pyton applauderes herfra, men som samleboks blir det kanskje litt overkill – selv om MegaPyton skal være en boks i begrenset opplag. Som dokumentasjon over Pyton ser MegaPyton ut til å være en flott presentasjon av smakebiter. Her kan man se hva Pyton faktisk var og ikke et Wikipedia-inspirert oppsop av synsing. Denne anmelder hadde foretrukket tegneseriene i Dølle Døck- og Rhesus & Tommy-albumene i kronologisk rekkefølge, men albumene fungerer like fullt greit slik de er. Men kanskje vi kan vente oss noe annet og annerledes ved 25-årsjubiléet i 2011?
MegaPyton
ISBN 978-82-429-4118-3
Boks med 9 album
1199 kroner
Egmont Serieforlaget
For øvrig har MegaPyton egen nettside med presentasjoner av samleboksen og smakebiter fra albumene her:
http://www.megapyton.no/
SKUFFENDE JUBILANT <- Eldre | Nyere -> BEST FOR TIDEN
Ønsker det meste om pervochris
— Atle Bødtker 31. May 2010, 16:47 #
kjempe bra!
— ole 27. June 2011, 01:50 #