Vestens største tegneseriefestival, Lucca Comics & Games i Italia, fyller 50 år i 2023. Første helgen i november fyltes alle gater og hus i den toskanske middelalderbyen.

Comicket i Tokyo regnes som verdens største tegneseriefestival, og Angoulême i Frankrike regnes som verdens tredje største. Og ja, San Diego Comic Con (som er den mest kjente, men ikke så mye for tegneseriene), er mindre enn disse i besøkstall. Byen Lucca, som til vanlig teller 90 000 innbyggere, mer enn tredobles i samband med tegneseriefestivalen i november hvert år. Innen sentrums vel bevarte bymurer har festivalen funnet sitt naturlige og tydelig markerte hjem. I praksis er hele sentrum, med sine trange og høye gater, vrimleplass for festivalen.   

Angoulême kan riktignok skryte på seg å ha mer fokus på tegneserier, for dens italienske motstykke heter jo Lucca Comics & Games. Spillpaviljonger, effektsalg og multimediale presentasjoner er det mer enn nok av, og cosplayere trasker over alt i gatene, både innfor og rundt bymuren. Men den mest populære paviljongen dedikert til et enkelt selskap, Panini, er også den meste besøkte, og den aller største paviljongen på festivalområdet er dedikert til uavhengige, italienske tegneserieskapere og utgivere. Utvalget er enormt, og paviljongen er noe av det første en møter på etter å ha passert bymuren.  

(Panini, i kontrast til disse, er det italienske motstykket til Egmont, og sørger for utgivelsene av både Disney, Marvel, DC og ganske mye manga og albumserier).   

Dessuten er festivalens største internasjonale stjerner, i alle fall i år, serieskapere og redaktører, med Frank Miller, Jim Lee, Garth Ennis og Naoki Urasawa (20th Century Boys. Monster, Pluto, m.m.) i spissen. Programmet er så rikholdig at jeg ikke var i nærheten av å få med meg alt jeg ønsket; jeg hadde bare to av de fem dagene til rådighet.

Ennis fikk jeg møte på en pressekonferanse, mens de andre hovedgjestene fikk jeg ulike anledning til å se på offentlige arrangement byen rundt. 

Lee til Walk of Fame
Lee var i Lucca for å bli inkludert i festivalens «Walk of Fame», noe han formelt gjorde ved å trykke håndavtrykket sitt i sement. Dette skjedde i San Francesco-kirken fredag ettermiddag, Jim Lee hadde faktisk bodd i Italia i et år for 20 år siden, kunne han fortelle. Italiensk arkitektur «energiserer» ham, og som han deretter la til, å reise ut av sine kjente omgivelser styrker ens kreativitet. Når du er på nye steder legger du merke til detaljer som du ellers tar for gitt, og det aktiviserer de delene av hjernen, forklarte Lee, som studerte psykologi på universitetet.

Lee slo gjennom som tegner for av Punisher og senere X-Men. Deretter gikk han til Image, og skapte sitt eget lille univers av superhelter og 90-talls antihelter, «Wildstorm» med gruppa WildC.A.Ts som flaggskip. Da han solgte Wildstorm til DC i 1998, ble han med på lasset, og i dag har han titlene President, Publisher og Chief Creative Officer i DC Comics. Under det kombinerte livedraw-intervjuet på fredag tegnet han da også for det meste kjente DC-fjes – pluss Wolverine – mens han filosoferte over Batman og Jokeren. Han rakk å lage fire tegninger før seansen var slutt, og greide derfor å forhandle med festivalledelsen om at de ikke skulle legge alle i arkivet, men i stedet lodde ut en til den første som kunne vise at hen hadde neglesaks. I et fullsatt, stort kirkerom var det selvsagt tilfeldigvis en heldig publikummer som hadde nettopp det.

Spiste i skjul for spartanerne

Kirkene i Lucca er i det hele tatt et sted for koseprat under festivalen. Lørdag formiddag var Frank Miller invitert til San Romano-kirken sammen med filmprodusent Silenn Thomas og sjefsredaktør i Marvel, C.B. Cebulski for å diskutere matens plass i populærkultur, «Foodmetti». Millers film «300» sto sentralt i hans del av programmet. Noen festivalkilder hevder at anledningen var filmens 25 års jubileum, men «300» hadde premiere i 2007. Uansett så ble det også plass til mer trivielle tema. Skjønt, man kan jo spørre hvor trivielt det er med griseinnvoller og skorpioner på menyen. Både Frank og jeg er «adventurous easter», fortalte Cebulski, som flere ganger har spist ute med Miller. 

Silenn Thomas kunne røpe at hun, under innspillingen av «300», hadde sneket seg ut av det Quebec-baserte settet for å spise på en italiensk restaurant i Montreal. Dette for ikke å provosere skuespillerne, som var på en streng diett for å bevare sin muskuløse, spartanske fysikk. Det er lett å få assosiasjoner til scenen i «Asterix – Olympisk mester» der den spartanske atleten sier at å leve av olivengrener og kalde avrivinger kan han gjøre hjemme i Sparta, ikke der hvor romerne inntar vin, biff og kaker i nabobygget.

Miller fortalte også publikum om oppskriften på hans egen, nye cocktail, «This is Lucca!», og kunne røpe at vindaloo er favorittmaten hans. -Men hadde du spurt meg for fem minutter siden, hadde jeg kanskje svart noe annet, la han til.

Manga blues
I tillegg til å lage manga er Naoki Urasawa også en habil blues/folk-gitarist, og på lørdag ettermiddag kombinerte han disse to i en spesiell liveopptreden på sentrumsscenen Teatro del Giglio. Etter et innledende sceneintervju (som jeg dessverre ikke forsto mye av, fordi det var tolket direkte fra japansk til italiensk), holdt han en solokonsert. Måten dette fungerte på, var ved at han innledningsvis sang og spilte en låt, før et av solopartiene hans ble fanget i opptak og repetert om og om igjen på høyttaleranlegget, mens han satte seg ned og utført en livedraw. Når han var ferdig med en tegning grep han gitaren på nytt, fortsatte å spille, og gjentok prosessen sammenhengende i en time for et imponert publikum.

Øverst: Cthulu-installasjon i Lucca.
Alle fotografier av Trond Sätre