Øystein Runde fortsetter sagaen om den nå maltrakterte, men likevel uforferdede Olav Sleggja i Berserk.
Vi befinner oss etter slaget ved Svolder. Olav Sleggja har drept Olav Tryggvason og skal få orden på seg selv og livet sitt. Det er ikke enkelt når tarmene henger ut av magen (og nei, det er ikke bare et uttrykk), og mannen dessuten har fått ansvaret for et spedbarn – Etter at han drepte barnets familie.
Fortellingen om trellsønnen Olav Sleggja er et mektig vikingepos. «Berserk» er andre bok i serien – Den første var «Soga om Olav Sleggja» fra 2009. Men du har kanskje sett Olav også i et par andre sammenhenger; figuren har hatt opptredener «Forresten».
«Berserk» er en strålende fortelling som drar stor fordel av Øystein Rundes grundige research. Med omfangsrike kunnskaper om vikingtiden velger han å kildebelegge episoder og enkelthendelser. Samtidig er det ingen tvil om at historien er hans egen, og Runde går ikke av veien for å skildre overnaturlige hendelser når de passer inn i beretningen. Han har også sansen for det makabre og bestialske, som vi har sett flere eksempler på i tidligere serier fra hans hånd, men slike innslag fortoner seg ikke som spekulative – Snarere får man inntrykk av at de har en naturlig plass i sagaen.
Rammefortellingen i «Berserk» dreier seg om hvordan Olav Sleggja kommer seg til hektene i Skåne etter hendelsene ved Svolder. Han vender tilbake til huset han vokste opp i, som nå er overtatt av ekteparet Ossur og Bera. Ammen Ljufa spiller en viktig rolle i fortellingen, ettersom hun både tar seg av spedbarnet og Sleggja. Dette er også en beretning om oppveksten til Olav Sleggja – To tilbakeblikk fra mannens barndom er utgangspunktet for mye av den øvrige historien, og får store konsekvenser for ham i voksenlivet.
Med en tittel som «Berserk» er serien, ikke overraskende, actiondrevet, men det er også en dvelende fortelling rundt tema som oppvekst, religion, filosofi og møter mellom mennesker. Runde låner elementer fra flere subsjangere, som barbarhelt-eventyr og hardkokt western, samtidig som han bruker vikingtiden og sagalitteraturen for det dette er verdt, og dialogen er preget av dette. Det er en styrke, for det gir fortellingen en ekstra troverdighet. Likevel holder Runde en humoristisk distanse til stoffet med visse overdrivelser og en tegnestil med karikerte ansiktsuttrykk. Historien har mye svart humor som setter de brutale voldsskildringene i relieff. Mye humor ligger også i hvor absurd stoisk Olav Sleggja makter å forholde seg til sine omgivelser og sin situasjon (i alle fall til et visst punkt…). Tegningene fungerer bedre i «Berserk» enn i «Soga om Olav Sleggja». Den mer skisseaktige stilen man møtte innimellom i forrige bok er erstattet av en mer bevisst og slagkraftig strek preget av svarte flater. Dette gir «Berserk» et stilrent og tiltalende uttrykk.
Øystein Rundes lek med vikingtiden i form av «Berserk» er en vellykke og kreativ oppfølger fra en serieskaper med både ordet og streken i sin makt.
Berserk
Av Øystein Runde
ISBN 978-82-05-50847-7
128 sider
299 kroner
Gyldendal
Denne anmeldelsen sto på trykk i Sydvesten 6. desember 2018, men teksten har blitt utvidet og bearbeidet for Serienett.
