Den store skånske tegneseriefestivalen er i år flyttet til Ystad. Festivalen er intim og hyggelig med en rekke spennende programposter og prisutdeling.

Alle fotografier av Kristian Hellesund, der ikke annet er oppgitt.

En av de mer spennende tegneseriefestivalene i Norden gikk av stabelen i Ystad, lengst sør i Skåne, denne helgen. Arrangementet tidligere kjent som Skillinge Seriefestival har skiftet by. Den har altså en viss historikk, men dette er første gangen det er en tegneseriefestival i den lille ferjebyen. Programmet var meget interessant, og en rekke spennende tegneserieskapere var til stede. Fremfor alt kunne festivalen by på utdelingen av den svenske tegneserieprisen Urhunden.

Tegneseriefestivalen i Skillinge startet opp i 2018. Primus motor er Rolf Classon, som har ledet festivalen hele veien. Classon har en solid bakgrunn fra den svenske tegneseriebransjen. I mange år var han sjef for forlagene Galago og Kartago. Med bosted i Ystad var det naturlig at Rolf Classon flyttet festivalen.

Årets festival arrangeres i et lokale i Surbrunnsparken som vanligvis brukes til konserter og dansetilstelninger (se forsidebilde). Foran sceneområdet var det plass til seksti publikummere. Ellers bestod festivalområdet av en kafeteria, en scene med livetegning og en messedel. Der stilte enkelte forlag og tegneserieskapere opp sammen med organisasjoner som Seriefrämjandet og Seriearkivet.

Gjestelisten på tegneseriefestivalen i Ystad er nærmest som en hvem-hva-hvor i tegneserie-Sverige. Programmet var særdeles variert gjennom de tre dagene festivalen arrangeres. Første dag hadde fokus på forskning, og hovedtemaet i år handlet om fanziner. Andre dag var en tegneseriefestival for voksne, mens tegneserier for barn var tema tredje dag. Festivalledelsen anerkjenner at flere tegneserieskapere også driver med animasjon, og på en kino i byen kunne man se animasjonsfilmer laget av flere av tegnere involvert i festivalen.

Festivalen er intim med en avslappet atmosfære. Programpostene er i hovedsak avgrenset til tretti minutter, og det skaper gode rammer for et variert program. Gang på gang ser man at intervjuerne lar intervjuobjektene snakke uten lange innledninger og stadige avbrytelser. Det kjappe formatet skaper ofte interesse for oppfølgingsspørsmål, og den intime atmosfæren gjør det lett å komme tett på tegneserieskaperne etter programpostene.

«Hvordan lage tegneserier» er et tema som gikk igjen på flere av programpostene. For eksempel tok Mats Källblad, Klara Wiksten og Max Björkman for seg hvordan man kan lykkes som tegneserieskaper. Hanna Strömberg og Frida Malmgren tok for seg hvordan det er å lage dagsstriper til aviser, og det korte svaret er at det er noe man ikke bør begynne med. Ditte Lindroth og Matilda Josephsson kom ut med sine første tegneseriebøker i år og snakket om hvordan det er å debutere akkurat nå. Lindroth har fått en del gode tilbakemeldinger på tegneserieboken “Flickvänsprovet”, og det viser seg at en rekke menn kjenner seg igjen i kjæresten hennes i tegneserieboken. Charlie Christensen tok for seg Arne And, og Robert Aman presenterte sin bok “Serier för vuxna” om Horst Schröder og forlaget Epix i samtale med tegneserieskaperen Gunnar Krantz. Det var en spesielt god kombinasjon, siden Krantz har en bakgrunn som medarbeider på forlaget. I dag er han professor i tegneserier ved universitetet i Malmö.

Etter tilstrømningen å dømme, var den mest populære programposten på barneprogrammet om søndagen, da Jimmy Wallin og tegneren Ted Johansson snakket om hvordan de lager Bamse. Spesielt populært var det da tegninger ble delt ut blant publikum etterpå. Joakim Gunnarsson lager tegneserien “Katten Nils”, som har gått i en årrekke i Aftenposten Junior. Han snakket om ulike formater han har jobbet med rundt tegneserien sammen med Johanna Kristiansson. Patric Nyström ble intervjuet av festivalsjef Rolf Classon om prosjektet “Siris äventyr”, som Nyström lager sammen med tegneren Per Demerwall. Denne familievennlige vikingserien er så langt er kommet i fire bind (to på norsk). Nyström er opptatt av å forene historiske fakta med underholdende handling, og han presenterte flere eksempler på hvordan kilder ble brukt i arbeidet med tegneserien.

Tegneserieprisen Urhunden ble delt ut under festival, i to kategorier. I oversatt kategori vant Ulli Lust for “Hur jag försökte bli en god människa”. Boken ble opprinnelig utgitt på tysk i 2017 under tittelen “Wie ich versuchte, ein guter Mensch zu sein”. Dette er en selvbiografisk tegneserie som fortsetter narrativet til Lust fra utgivelsen “I dag er den siste dagen i resten av ditt liv”, som ble utgitt på norsk i 2011.

Kategorien beste svenskspråklige tegneserie ble tildelt Ulla Donner for «Den naturliga komedin”. Den finlandssvenske tegneserieskaperen var veldig glad og stolt da hun kommenterte tildelingen overfor Serienett senere på kvelden. Juryens begrunnelse lyder: “Den naturliga komedin av Ulla Donner är en allegorisk berättelse om hur vi människor beter oss i sociala medier och i samhället, men här är det svampar och träd i skogen som står för berättandet. Det är tyvärr människan som är boven i dramat, som berövar skogen dess liv. Naturen jobbar på år efter år så gott den kan. Bildspråket har tydliga kontraster i den snäva färgpaletten där bara svart, blått och gult får plats i något som känns som linoelumtryck. Det blandas med den känslofyllda resan genom skogen sedd ur en svamp och ett lövs synvinkel. Text och dialog knyter an till klassiska verk i samklang med samtida uttryck. Den naturliga komedin innehåller många olika komponenter av nytt och gammalt som gör att vi både känner oss hemma och upplever något nytt. Varje liten del gör sitt, precis som i naturen.”