«Madgermanes» av Birgit Weyhe er en sjeldent sterk og interessant tegneserieroman.
Av: Kristian Hellesund
Den tyske serieskaperen Birgit Weyhe nyter stor respekt i det tyskspråklige tegneseriemiljøet. Hun har utgitt flere gode verker, og med en utdanning som historiker har hun ofte brukt historiske tema i sine tegneserier. Weyhes nyeste tegneserieroman har fått tittelen «Madgermanes». Tittelen henspeiler på en innvandrergruppe i DDR på sytti- og åttitallet. Etter hjemkomsten til Mocambique etter sammenslåingen av de tyske statene, fikk gruppen dette navnet som en omskriving av «Made in Germany».
Birgit Weyhe har gått grundig til verks i sin dokumentasjon. I tillegg til vanlig kildearbeid, har Weyhe intervjuet en rekke mosambikere som grunnlag for tegneserieromanen. I boken har hun valgt å skildre historien til tre mennesker: Jose Antonio Mugande, Basilio Fernando Matola og Anabella Mbanze Rai. Dette er fiktive karakterer skapt av Birgit Weyhe, men de er basert på mennesker hun har møtt i sin research. De har alle tre sine syn på sin bakgrunn og virkelighet, men den gjøres ekstra interessant ved at det de kommer ut for griper inn i hverandres liv på ett eller flere punkter i tegneserieromanen.
Det er sterke fortellinger Birgit Weyhe kan by på. Det borgerkrigsrammede Mocambique var verdt å forlate for de tre hovedpersonene, og et opphold i den tyske demokratiske republikk kunne gi dem en bedre fremtid – uansett som den skulle tilbringes i Europa eller Afrika. Vi møter personer som føler at Sentral-Europa er eksotisk, og det er gode og varme skildringer om møter med mennesker eller naturfenomener. En av de beste sekvensene i boken er når Jose Antonio Mugande kommer ut for snø for aller første gang, og han bygger snømann med en tysk jente i en park.
På mange måter er det kjernen i det å være menneske Weyhe forteller mest om. Vi hører om forelskelse, fremtidsplaner, vennskap og hverdag. Mosambikerne var kommet til DDR som gjestearbeidere, og flere av dem håpet på å få en utdannelse de kunne bruke i hjemlandet. I mange tilfeller ble det ikke slik, og «Madgermanes» viser en hverdag i det østlige Tyskland med tunge arbeidsdager og strenge regler. Den sosialistiske tyske republikken så offisielt på mosambikerne som et broderfolk, men gjestearbeiderne opplevde en annen virkelighet i de tyske gatene. Rasisme var også en del av DDR, og det skildrer Birgit Weyhe flere eksempler på.
Weyhe er en dyktig tegner, og i «Madgermanes» har hun valgt et uttrykk der jordfarger står sentralt. Tegnestilen varierer, men for det meste går det i en stil der bygninger og landskap er detaljerte mens mennesker fremstilles mer ikoniske. Weyhe er meget dyktig på ansiktsuttrykk, og hun er flink på å variere sidelay-outen. Her og der blander hun inn tegninger i øst-afrikansk stil, og hun bruker også plass på å vise frem tidstypiske frimerker, postkort og etiketter. I sum gir dette «Madgermanes» et interessant og distinkt uttrykk.
«Madgermanes» er både en flott utført tegneserieroman, men den er også en dokumentasjon av et eksempel på migrasjon til Europa som kanskje ikke er så kjent. Birgit Weyhe er en mesterlig forteller, som gjennom ord og bilder maler frem flotte skildringer av et liv som innvandrer i DDR, men hun stopper ikke der. Vi får også høre litt om hva som skjedde med hovedpersonene etterpå. Og de fortellingene er minst like sterke. Anbefalt!
«Madgermanes»
Av: Birgit Weyhe
ISBN 978-3-945-03442-2
240 sider
24,95 Euro
Avant Verlag
Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 30. august 2016.
