V INNTAR KINOSALENE (21.03.06 )
Denne uken har “V For Vendetta” premiere på norske kinoer. Hva kan man vente seg? Trond Sætre har sett nærmere på spillefilmen.
Ca. 20 år inn i framtiden er Storbritannia er en fascistisk stat. Frykten for den stadig mer kaotiske og krigsherjete verdenen utenfor har ført landet inn under diktatoren Adam Sutlers (Hurt) kontroll.
Men den 5. november – årsdagen for minnet om den katolske opprøreren Guy Fawkes? mislykkete forsøk på å sprenge parlamentsbygningen – blir offentligheten oppmerksom på en mystisk person i Guy Fawkes-maske. Dette er “V” (Weaving), en terrorist som annonserer at ett år fra nå skal han fullføre Fawkes? prosjekt. I mellomtida oppfordrer han folk til å våkne fra den angstdrevne, politiske dvalen som de befinner seg i. Evey (Portman), en ung kvinne som han redder fra det hemmelige politiet, blir hans nærmeste støttespiller. Men heller ikke hun er trygg på ham.
“V For Vendetta” er opprinnelig en tegneserie skrevet av den geniforklarte Alan Moore, og inspirert både av Thatcher-regjeringen og klassiske framtidsdystopier som George Orwells 1984. Wachowski-brødrene vurderte å filmatisere serien allerede på 90-tallet, men da de fikk et gjennombrudd med “Matrix”, ble prosjektet foreløpig lagt på hylla. Opprinnelig skulle Wachowski også regissere selv, men endte med å overlate den jobben til assistenten McTeigue. Selv om dette er McTeigues debut som regisjef, har han et særs godt og stramt grep om historien. Filmen følger tegneserien ganske nøye hva historieforløp angår, mens regien er tilpasset Hollywoods krav til grafisk dynamikk og spenningskurver.
Noen vil nok innvende at det politiske budskapet i filmen overskygges av den dramatiske og overveldende stemningen – at underholdningsverdien går på bekostning av budskapet. Og det er sant at filmen er mer eksplisitt enn tegnserien. Men dette må nærmest regnes som en naturlig tilpasning til filmmediet. Dessuten åpner bakgrunnshistorien for en fabulerende tilnærming. Ideen om et åpenbart fascistisk England virker tross alt ganske sci-fi på folk flest. Og “V For Vendetta” er science fiction, selv om historien samtidig er mer naturalistisk enn hva vi vanligvis forbinder med sjangeren.
Hugo Weaving var et heldig valg i hovedrollen. Selv om du aldri ser ansiktet, er faktene og stemmen nok til å overbevise oss om talentet hans. Jeg regner med at stemmen må ha vært spesielt viktig i denne castingen, og Weavings stemme alt hva “V” burde være: elegant, medfølende men også overbevist kompromissløs. Natalie Portmans rolle er påfallende anonym i sammenlikning (det var kanskje meningen, for hun skal jo representere de knugede massene), men Portman selv har uansett masse utstråling.
Når du forlater kinoen føler du at du i første rekke sett en god spenningsfilm. Det politiske budskapet sitter langt inne, men “V For Vendetta” gir deg noe å tenke på. Forhåpentligvis kan den komme til å vekk nytt liv i debatten om hvor grensen går mellom terrorisme og rettferdig opprør.
V For Vendetta
Regi: James McTeigue
Med Natalie Portman, Hugo Weaving, Stephen Rea, Stephen Fry, John Hurt
Spilletid 2 t. 13 min.
(Teksten er tidligere publisert hos Centertain)
LESVERDIGE FILMHELTER <- Eldre | Nyere -> TYPISK JAPANSK