FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN (16.08.16 )
Hvem blir den 22. Fantomet? En etterlengtet historie, med blandet resultat.
Så er årets mest omtalte Fantomethefte endelig i handelen. Vi har sett en god del forhåndsomtale og -spekulasjoner vedr. historien «Den tomme tronen», som altså skal foregå i en tenkt fremtid med to voksne arvinger.
Claes Reimerthi har tatt oppdraget med å fortelle en lengre historie, og Paul Ryan tegner første episode. Om det var meningen at han skulle tegne alle vites ikke, uansett døde han like etter at dette første kapittelet ble ferdig.
Hvordan har de så lykkes med oppgaven? Tiden vi uansett vise hvordan hele historien henger sammen, foreløpig får vi en slags opptakt, egentlig kun en forsmak.
Først: Forsiden! Under toppbjelken som forteller oss at «en ny generasjon trer fram!» ser vi de nå voksne tvillingene stirre hverandre i senk. Egentlig en slående og effektiv illustrasjon, selv om jeg synes Henrik Sahlstrøm ikke treffer godt på Heloises ansiktstrekk – her ser hun ut som en ung gutt, absolutt ikke som en voksen kvinne. Likevel, en av årets aller beste forsider, og noe som selger bladet (og det er oppgaven!); karakter: 6.
Så over til Del 1 : «Den tomme tronen». Og det er akkurat det som beskriver fortellingen, den er dominert av Fantomets legendariske Hodeskalletrone, som står spøkelsesaktig og tom. Sjefen er vekk og har faktisk vært forsvunnet i et år. Hva har skjedd? Det fortelles at et jordskjelv har ødelagt hovedstaden Morristown, og byen har falt i hendene på den evige maktgriske Bababu. Jungelen er i opprør pga. jordskjelvet, og stammer står mot hverandre. Det bygger til krig i jungelen!
Midt i dette har altså Fantomet forsvunnet – den eneste som kan opprette fred igjen. Guran kontakter barna (som nå er fullt voksne) – som bor i USA. Et tilbakeblikk åtte måneder tidligere viser at de virker merkelig uaffektert av at deres far forsvant sporløst fire måneder før. Dette tilbakeblikket viser også at Kit muligens er uskikket til å overta etter faren, og han blir i løpet av fortellingen både slått ned og overmannet lett av enkle banditter. Heloise er forståelig nok veldig skuffet, ikke bare over hans skjødesløshet, men også over hans overbevisning om at han, som gutt/mann, er den eneste som kan overta stillingen.
Parallelt med dette får vi et innblikk i et jungelmysterium; forskere blir drept på mystisk måte ved noen ruiner, og Jungelpatruljen må hanskes med noe som de helst så at Kommandanten tok seg av. Men han er jo vekk!
Historien er preget av en livløs surmuling og kjekling barna imellom, der de absolutt ikke er på talefot med hverandre. Episoden åtte måneder før virker ikke alvorlig nok til å så slik dyp mistro dem imellom, så det er kanskje andre ting som preger deres holdninger. Vi får se hvordan dette utvikler seg! Men – sutrende unge pene voksne (tenk Justin Bieber med muskler og maske) er ikke en god måte å skildre dilemmaet de står overfor; den tomme tronen, en stilling som skal fylles – av en eller begge tvillingene. Må si Lee Falk ga sine etterfølgere en skikkelig nøtt å bryne seg på.
Ikke ueffent anslag, men sutringa gikk meg på nervene. Og – her ser vi Ryans kanskje største svakhet. Jeg har tidligere kommentert hans noe monotone ansiktsuttrykk, med bistre, lukkede og bestemte fjes, om det er Fantomet, venner eller skurker. Men når ungdommene utstyres med like lukkede, bistre fjes blir det for mye. Topp tiltak dras litt ned av uheldig tone og tegning. Karakter: 5.
Så kommer neste Thorgal-installasjon med den uforlignelige Kriss fra Valnor; Rød som Raheborg», del 1. Manus av Sente, tegninger av De Vita. Denne gangen er jeg ikke så blåst vekk av glede – fortellingen er overkompleks og fordrer godt kjennskap til tidligere historier. Vi er havnet midt i en masete og blodig krig mellom riker og religioner, og Kriss, sammen med Thorgals sønn; Jolan, prøver å løse flokene og samtidig overleve.
Tegningene er flotte, selv om de utrolig detaljerte sidene hadde sett så mye bedre ut i full størrelse og på albumpapir! – men det har vi ikke her. Uansett sliter man med å følge med, og til slutt ender man opp med nokså likegyldig å legge historien fra seg – den griper ikke, slik tidligere installasjoner så absolutt ha gjort. Denne gangen ble det «too much», dessverre. Kaos-karakter: 4.
Siste fortelling er også en helt fersk historie, fortalt av Semb (Nils Johan?) og illustrert av en fersk Fantomet-tegner (som også presenteres fremst i bladet); Rafa Ruiz.
«Atomterroristene» er den tidsriktige tittelen, der vår mann må kjempe desperat for å stoppe terrorister, og faktisk også for å berge livet. Historien er mørk og intens, og helten har virkelig hendene fulle. Det er en mer variert og spennende fortelling enn vi ofte har blitt servert i det siste, så Semb får Vel Bestått!
Og Ruiz? Han greier seg også godt. En del bom i noen rare ansiktstrekk (hos skurkene, ikke hos Sjefen, heldigvis!), en del enkle løsninger og manglende bakgrunner drar litt ned. Men der ansikter og figurer sitter godt, og det er tatt tid til å tegne natur, maskiner og bygninger – så blir det veldig bra. Jeg og min lokale Fantomet-entusiast på Meny gir tomlene opp for Ruiz og ønsker ham velkommen igjen så fort som mulig. Karakter: 5.
Denne gang har jeg droppet å sette karakterer på tekstsider, og vil nok fortsette med det. En salgbar forside og fortellingene er det viktigste.
Snitt: 6+5+4+5 = 20/4: 5! Meget bra! Fortsatt holder denne årgangen koken som en mulig klassiker.
Fantomet nr. 9/2016
100 sider
67 kr.
Egmont Publishing
Å FØLE SEG ANNERLEDES <- Eldre | Nyere -> ØYER I EIT JAPANSK HAV
Ja, sutringa gikk også meg på nervene. Og Moz kontaktet barna, ikke Guran, og hvorfor han og ikke Guran? Og hva skjedde i de månedene før de barnslige søsknene skilte lag? Bare dra fra alt og gi pokker? Og hvor er Sala?
Klarer ikke Worubu å ta selvstendige avgjørelser uten Kommandanten når det gjelder personalet?
Historien virka kanskje som et potensial, men dreit på draget.
— Thomas Askjellerud 16. August 2016, 21:46 #
Ser at jeg kan ha vært for “snill” med vurderingene mine.
Forsiden har den smellen som trengs til en slik begivenhet, og denne fortjener topp karakter, selv om Heloise ser ut som en trettenårig poike.
Hovedhistorien har et fantastisk opplegg men har mange mangler. Jeg ga topp for ide og trakk for utførelse i story. Kunne kanskje ha trukket den ned til 4, men det synes jeg ble for hardt. Men… men.
Kriss var betydelig svakere enn tidligere innslag i “Thorgals Verden”, men også her vil en “3” bli for negativt, spesielt sett i forhold til min sedvanlige begeistrring for denne seriens forskjellige elementer.
Siste historie er en klar femmer.
— arild 17. August 2016, 08:35 #
Arild, jeg leste nettopp anmeldelsen og syntes også vurderingen ikke sto i stil med teksten :). Høye vurderinger, men fikk ikke helt det inntrykket av å lese anmeldelsen din. Kudos for “selvkritisk” og oppklarende kommentar.
— Jonas Olsson 17. August 2016, 08:44 #
Arild, det var nok det jeg også mente, som Olsson er inne på.
Vi skal huske på at når en skal 1-6 benyttes, da er 5 toppen og 6 ikke “mulig”, som norsklæreren pleide å si. :)
— IpComics 17. August 2016, 10:01 #
Jeg har vært ute av tegneserie-“gamet” en stund.
Hva skjedde med fantomet.org? Finnes det evt. en tilsvarende fantomet indeks?
— aleksander 18. August 2016, 14:18 #
Hei, ikke tilsvarende, men kanskje det greier seg?
http://phantom.ipcomics.net
— IpComics 18. August 2016, 20:11 #
Et poeng vedr. forsiden og det “manglende” kvinnelige aspektet vedr. Heloise: Det finnes et par innarbeidede metoder for å signalisere at man har med en kvinne å gjøre i tegneserier (OK, pupper, men her snakker vi ansikt): munn og øyne.
Og – ettersom aua hennes er skjult av maske med hvite vinduer – og det ville sett SVÆRT merkelig ut med en kyssetrut og sminka lepper så nær brorens fjes… så ender vi altså med et fjes som ser ut som Bruttern på tretten år. Slik er det bare.
— "arild" 19. August 2016, 00:11 #
Her var det ikke mye kommentarer og debatt. Historien var kanskje ikke så spennende likevel? Del 1 var jo ganske irriterende med mange ubesvarte spørsmål.
Hva skjedde de fire månedene før søskenkjærligheten gikk i dass?
— Thomas Askjellerud 24. August 2016, 21:09 #
Det er verdt å ta med seg at de aller, aller fleste “Fantomet-debattene” på Serienett som har est ut og svulmet til nesten 100 innlegg – har sitt utspring i (muligens) uheldige kommentarer eller uttalelser fra noen deltagere. Disse ansporer da svar og motsvar som glir ut i en suppe – som til slutt ender opp milevis fra utgangspunktet; en anmeldelse av siste nummer.
Og – hvis det er generell konsensus på anmeldelsens konklusjon, ja, så er det ikke mye vits i å skrive mange innlegg om det.
Spørsmålet du stiller, om de fire månedene, er betimelig, og jeg regner med at Reimerthi har svarene. Hvis ikke, blir dette en stor nedtur.
Men jeg håper virkelig at disse nye tiltakene bidrar til å fornye serien, for det trenger den for å tiltrekke seg nye lesere. Å satse på oss gamliser i all fremtid er lite smart…
— arild 25. August 2016, 08:20 #
Jeg likte historien godt, men som allerede påpekt bærer den preg av å nærmest være en “prolog” til “større” ting som sikkert skal skje senere. Er også litt skuffet over hvor lite sympatisk Kit framstilles. Ut i fra dette alene er det jo ganske sannsynlig at det blir Heloise som viser seg mest verdig å bruke Fantometdrakten på permanent basis! Kit har alltid blitt framstilt som noe mindre smart enn søsteren, men aldri så usympatisk som han framstår her, med barnslig utskjelling av søsteren på tampen av historien.
Men historien legger opp til masse bra ting som får fantasien i gang hos meg. Jeg liker at hele Bengal har gått til helvete mens Fantomet har vært borte. Er spesielt spent på ødeleggelsene i Morristown som følge av jordskjelv, mye bra dramatikk en kan få ut av dette.
Ellers er tegningene så bra at det gjør Paul Ryans bortgang enda tristere, om mulig.
Ellers noterer jeg meg at historien har fått mye medieoppmerksomhet i Sverige, og litt her hjemme også. Redaktør Høiby sa til NRK Kulturnytt at svarer på hvem som blir det nye Fantomet kommer i del 3 av denne historien, kjente at hjertet mitt begynte å banke raskere når jeg hørte dette! Spennende tider i møte, det er i alle fall sikkert. Hvordan vil fansen takle det dersom helten vår plutselig er en kvinne? Jeg synes selv det kan være både kult og forfriskende, spesielt når alternativet vil være den langt mindre sympatiske Kit jr. Mener også å huske at Sjefen en gang uttalte at rundt 50% av leserne er kvinner, så dette kan jo i beste fall kanskje føre til at enda flere kvinner bestemmer seg for å plukke opp Fantomet i bladhylla.
— Paul Andreas Jonassen 25. August 2016, 10:12 #
Og det kanskje mest spennende spørsmålet som foreløpig står ubesvart er for meg følgende: Hva skjedde med det 21. Fantomet?! Også dette får fantasien i gang. Vi har allerede sett han dø i Marvel-miniserien fra 1995 (publisert på norsk i 2000), noe som gjorde stort inntrykk på mitt den gang 11 år gamle sinn. Vil han lide en lignende skjebne her, eller sitter han i fangenskap et eller annet sted? Reimerthi har forhåpentligvis svar på dette også.
— Paul Andreas Jonassen 25. August 2016, 10:25 #
OK, nå blir det spennende. Hvis Hege alt har sagt at etterfølgeren er valgt, så er det faktisk mulig å legge inn sine tips på hva som kommer til å skje. Spennende!
Jeg har en helt bestemt mening om dette, men vil ikke røpe den for tidlig. Noen forslag, Phans?
— arild 25. August 2016, 14:16 #
Som nevnt i mitt forrige innlegg tror jeg det blir Heloise. Evt at man inngår en form for kompromiss med at begge deler på rollen (for de blir vel venner igjen, tenker jeg). Da kunne jo Heloise vært hjernen, og Kit musklene, og dermed utfylt hverandre på fint vis (men ville det vært noe spennende å lese om to Fantomer? “Fantomet jobber alene,” sier jo Falks gamle innledningstekster.
Ville svært gjerne høre teorien din, Arild!
— Paul Andreas Jonassen 25. August 2016, 18:52 #
Kommer! Vil se om andre også har meninger om dette.
— arild 26. August 2016, 09:10 #
Vi bare kort henlede oppmerksomheten på jubileumsboken som er ute nå – Mannen som ikke kan dø – med en av de siste dagsseriene tegnet av Paul Ryan.
Ved opptil flere anledninger har Fantomet et smil omkring ansikt og munn i episoden om “Tvillingenes framtid”.
Merk spesielt den siste ruten i den siste dagsstripen.
Hva tror du om dette Arild?
— Jostein Hansen 26. August 2016, 17:23 #
Det er da bare fint at Fantomet kan smile, særlig i Ryans strek. Interessant å sammenligne 22. Fantomet-historien, Tvillingenes framtid og den aktuelle dagsstripen, hvor Kit er i Himalaya.
http://comicskingdom.com/phantom/2016-08-26
— Thomas Askjellerud 26. August 2016, 21:38 #
Med interesse leser jeg som vanlig arilds vanligvis utmerkede anmeldelser (og arrestasjoner). Dessverre denne gang langt unna hans hittil topp leveranse.
Jeg gir han terningkast 2, der han vanligvis får en sekser.
Min anke er først og fremst at han både roter og misforstår hovedfortellingen med Heloise og Kit. Neste er at han ikke anmelder ”tekstsidene” som han sier. Disse sidene som faktisk bærer bladet, beste forside i dette nummeret blant annet. Uten disse tekstsidene, hadde aldri bladet eksistert, altså nedlagt, som er vanlig blant tegneserieblad i denne sjangeren, verden over.
Hvem blir det neste Fantomet? Lee Falk ga oss tvillinger, hun og han, hvorfor gjorde han det? Han var en mann som fulgte med tiden, og kanskje lå noe foran den. Han ga således muligheten til at en kvinne kunne overta. Dette var i 1978 og tiden har rullet videre, kanskje også forbi hans tid, om han forsto hva som ville komme. Hva med en tredje mulighet? Er ikke tiden ikke for det?
Er 2016 og framover, tiden og tider inne for en selvbestaltet hersker (over hvem?), og en herskerrolle som att på til er nedarvet ala Kim Il Sung i Nord Korea?
Er ikke tiden inne, og da også i tråd med Lee Falk, å nedtone hele denne hersker- og superrollen til å fortelle en skikkelig flott Fantomethistorie i aviser og blad om en familie og deres barn – voksne sådan -. som forsøker å finne seg selv og identitet oppi alt dette nedarvede?
Grep som Fantomet, serien og bladet må gjøre om fortellingen om Sjefen skal fortsette.
— Bjoulv 26. August 2016, 22:11 #
Kritisere anmelderne kan man selvsagt gjøre, men det bør ikke bli hovedsaken i debatten. Seriene er viktigst. At Bjoulv er skuffet når Arild velger å fokusere på seriene og ikke på “tekstvedhenget”, skjønner vi godt, at det også farger innleggene er derfor forståelig.
Personlig synes det må være opp til anmelderen, uten å si noe om hva jeg mener akkurat her.
Når vi er inne på anmeldelsen; hvilke poeng bladet får, må bli opp til Arild å bestemme, men jeg reagerte litt på spriken mellom inntrykket jeg fikk i begrunnelsene og poengene. I henhold til Arilds begrunnelser ville jeg gitt bladet en god 3. Ikke fordi jeg syntes bladet fortjente det, men fordi jeg synes han la opp til det. NOK om anmeldelsen fra min side.
Jeg tror IKKE Lee Falk, hvor begavet han enn måtte være, hadde noen som helst mening med å la Fantomet få tvillinger av begge kjønn. Det måtte i så fall bare være fordi han så for seg at slikt kunne gi grunnlag for noen morsomme historier. Noe framtidsrettet grep var det ikke, til det brydde han seg altfor lite om serien. Jeg tror heller han fant på dette, i bunnen av et glass vin, muligens etter påtrykk fra omgivelsene og inspirert av en pågående debatt omkring kvinners plass i samfunnet.
Det ligger ikke i kortene at denne historien skal bety noe som helst for utviklingen av serien, når det gjelder skifte av hovedperson. Men det hindrer ikke at Egmont kan videreføre dette og lage en rekke med greie historier, laget over en litt utradisjonell mal. Det i seg selv skulle være godt nok for fansen til å fortsette å kjøpe, vi trenger ikke noe skifte eller debatt om “hvem som skal bli Fantomet”. Det vi trenger er GODE og LESEVERDIGE historier, så går bladet av seg selv.
Tekstsider med svada omkring fortball og fordums norske/unorske forsøk på å lage serier, og med “passende” illustrasjoner, i laber oppløsning og briljans, hentet fra første og beste nettside, trenger vi aldeles ikke.
— IpComics 27. August 2016, 10:49 #