I JENS R NILSSENS FOTSPOR (16.10.11 )
Seriesamling og jakten på et nordnorsk tegneseriemiljø var sentrale tema på fredagens Serietreff i Bodø
Det første Serietreff nord for Bergen gikk av stabelen på Bodøs fineste engelske pub, ”Piccadilly” den 14. oktober klokka 18.00. Foruten arrangør Kristian Hellesund besto panelet av Tegneserieindex-redaktør og Norges mest kjente seriesamler Knut Eide, Fonna-redaktør Arthur Mo, Mira-tegner Arne Bye og Kollektivet-tegner Torbjørn Lien. De to første er bosatt i Bodø, de to andre bor lenger sør, men har tilknytning til Nord-Norge.
f.v. Kristian Hellesund, Knut Eide, Arthur Mo, Arne Bye og Torbjørn Lien
Temaene for Bodø-treffet var ikke så mange, men de favnet vidt. Etter en lengre presentasjon var første offisielle tema for kvelden norske tegneseriebøker. Komplette samlebøker er en viktig del av serieforlagenes tilbud, ikke minst på grunn av eksponeringen i bokhandlere. Knut Eide spådde for 25 år siden at utviklingen gikk i retning av færre småblader og flere bøker og la til at ”jeg er veldig lei for at jeg fikk rett.” Kanskje ikke så mye på grunn av bøkene i seg selv, men mer fordi markedet for småblader forvitrer. Arthur Mo kom inn på Vangsgutane (de ble nevnt flere ganger), og hvordan det var planer om å utgi et tilsvarende bokverk om dem. Planene måtte sløyfes fordi Jens R. Nilssens barnebarn prøvde å skru opp prisen på opptrykksretten. Et uunngåelig spørsmål innenfor dette temaet var om hvorfor det skal finnes to samlebokserier dedikert Pondus. Penger, jo visst, men Torbjørn kunne røpe at beslutningen om å trykke Pondus’ dagsstriper i farger kom som en ettertanke, etter at den ”folkelige” Pondus-bokserien var startet. Andre tendenser som ble nevnt var softcoverutgavene av Rocky og sjekkheftet, et format som Knut Eide ofte henviser til i samlersammenheng, og som har fått et lite comeback gjennom markedet for innbundne serier.
Naturlig nok måtte panelet inn på temaet nordnorske serier, og her valgte Kristian å ta utgangspunkt i Gule Sider sin serie med forsider laget av norske serieskapere. Nordlandsutgaven var tegnet av Arne Bye – En Trondheimstegner. Er det virkelig så få nordnorske serieskapere at de ikke kunne finne noen til Gule Sider-prosjektet? Panelet hadde sant å si vansker med å navngi aktive nordnorske serieskapere som ikke har flyttet sørover (teknisk sett inkluderer dette Torbjørn, som er født i Mosjøen). Lofotgutten Jens R. Nilssen, som Arthur Mo har et nært forhold til, står fortsatt igjen som den viktigste nordnorske serieskaperen gjennom alle tider. Arne var tidligere tilknyttet det Tromsø-baserte forlaget Pokus, som i følge ham en stund prøvde å bli et alternativ til Jippi Forlag. Eide har tidligere laget en egen serie, ”Tombola”, men han ville ikke anbefale den. Samme mann hadde også med et eksempel på en samisk serieutgivelse som etter hans mening ville blitt nektet støtte på grunn av lav kvalitet hvis den hadde vært utgitt på norsk. Så tross i en viss forhistorie kan man vel ikke strengt tatt si at det blomstrer i det nordnorske serieskapermiljøet.
Månedens Serietreff hadde mindre fokus på anmeldelser enn vanlig, og de omtalene som ble gitt plass, utartet i mer generelle debatter. Arne Bye fikk komme med en omtale av Nettserier.no Unplugged (en bok han selv er med i), en 5 års jubileumsutgave som presenterer de fem beste seriene for hvert av nettestedets fem aktive år. Torbjørn fikk anledning til å anmelde det nyeste Eon (nr. 8/2011), og ga Lars Lauvik ros for hans utstrakte bruk av satire og politiske referanser. Til gjengjeld kritiserte han måten som serien blir strukturert på, i en slags trekant-geometri for å utnytte plassen. Arne, som hevder at han elsker serien, sluttet å kjøpe Eon-bladene på grunn av dette. Nå leser han heller serien i bokform. Som serieskaper med eget blad kommenterte Torbjørn også hvordan det begynner å bli hard konkurranse om biseriene når så mange norske serier (fem per i dag) skal ha egne månedsblader. På spørsmålet om hvilken norsk serie som mest sannsynlig kan være neste ut til å få et slikt blad, var svaret entydig: Lunch.
Med Knut Eide i salen var det opplagt at Norsk Tegneserie-Index skulle bli et sentralt tema. Både Kristian og Torbjørn innrømmet å ha vært fascinert over denne utgivelsen i yngre dager, bare fordi den viser hvor mye forskjellig som i årenes løp er kommet ut. Siste utgave kom i 2003, og Knut forsikrer oss om at en ny utgave er på vei; den er bare forsinket pga. teknologiske problemer. Samtidig påpekte han at NTI trolig går helt over til digitalisert form om ti år – Så mange flere bokutgaver av indexet kommer altså ikke. Andre temaer som ble tatt opp i denne sammenheng var de eldste norske serieutgivelsene, reprints av ulike slag, distribusjonssystemer og hvordan brukthandlene forsvinner og blir erstattet av QXL.
(Undertegnede tok en rundtur i Bodø neste dag, og fant to gode brukthandler, hvorav den ene tydelig tok tegneserier på alvor. Så egentlig står det ganske bra til akkurat i Bodø)
Videre ble definisjonen av seriesamler drøftet. Torbjørn og Knut kan sies å utgjøre to motpoler her, ettersom Torbjørn er mer opptatt av serier som lesestoff og i liten grad som samleobjekter. Knut derimot, ser ikke noe galt i å bruke 600 kr. på nye opplag av Donaldpockets som han eier alle tidligere opplag av. Samlingen er hans kvalitetstid som opphold på egen hytte er andre folks kvalitetstid
Kristian avsluttet debatten med å spørre hver av deltakerne hvilke (eksisterende) norske serieutgivelser de ønsker seg aller mest. Arthur benyttet anledningen til å reklamere for den helt nye Vangsgutane-serien som kommer til jul i år (mer om den i en egen sak), og ønsket seg den – til alle de tilstedeværende. Torbjørn ønsket seg noen av de aller tidligste Tempo-utgavene. Arne ønsket seg de få Sprint-albumene han ennå mangler, og Knut var tro mot komplettist-ånden ved å ønske seg to utgaver han mangler av de gamle jentebladene Hjertebiblioteket og Lady.
En podcast av hele debatten vil bli lagt ut om kort tid.
VI SOM HUSKER FINNMARK <- Eldre | Nyere -> TOR ÆRLIG SAMARBEIDER MED LILLEENG