Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

EN VIKTIG TEGNESERIEBY (22.01.12 )

Det første Serietreff i Stavanger var preget av nostalgiske tilbakeblikk på Se-Bladenes gullalder, men også av aktuelle nyheter fra norsk tegneseriebransje.

Av: Trond Sätre
Tegning: Bård Lilleøien

Til stede i panelet denne lørdagsettermiddagen på Cardinal i Stavanger sentrum var foruten Kristian Hellesund og Arild Wærness også Fantomet-redaktør Kjell Steen (konsekvent omtalt som ”Sjef”, den høyeste tittelen i Fantomets fan-hierarki), serieskapere Lene Ask og Håvard Johansen, samt Jens Otto Hansen fra Stabenfeldt.

På grunn av Cardinals andre reservasjoner, måtte paneldebatten starte noe tidligere enn normalt – litt etter klokka fire. Første halvdel var dominert av en debatt om Stabenfeldt forlag og deres Se-Blader, Stavangers viktigste bidrag til norsk tegneserieliv. Dette delvis fordi forlagets egen representant, Jens Otto Hansen, bare kunne bli i en time, og han startet med litt historikk: Se-Bladene, en forkortelse for Seriebladene, ganske enkelt, ble ofte sett på som et eget forlag selv om de lå under Stabenfeldt. Vill Vest fra 1953 blir regnet som det første Se-bladet, og fra der av ballet det på seg: Høydepunktet kom i 1968, da Stabenfeldt hadde 480 serieutgivelser. I dag utgir forlaget serier etter bokklubbprinsippet, der tegneserier, sammen med bøker og fan/hobbyartikler sendes ut til medlemmene av Boing-Klubben (for fotballfrelste), Penny-Klubben (for hestefrelste) og Girl:It (tidligere tk-klubben, for tween-jenter generelt). Men også her er det endringer i sikte: Nyheten som Jens Otto hadde med seg til Serietreff Stavanger er at Stabenfeldt relanserer bladene Boing og Penny i kiosken. Neste helg blir de å se i bladhyllene for første gang siden 1991.

(Detaljer om denne lanseringen kommer i en egen sak neste uke)

Se-Bladene er nostalgi for alle serieinteresserte over 30, men hvilken periode og hvilke titler folk har et nostalgisk forhold til, varierer. Lene Ask innrømmer at jentebladene Tuppen og Lillemor var de eneste serieheftene hun leste da hun var liten, og hver gang hun hadde lest dem ut, begynte hun å fargelegge dem ut av frustrasjon over ikke å ha mer å lese. Arild husker særlig Kampserien, det klassiske krigsseriebladet, som var populært nok til å gå som ukeblad i nærmere 20 år med høyt opplag. Han merket seg de gode tegnerne knyttet til Kampserien, og at bladet var bedre enn konkurrenten, Fredhøi forlags Commandos, på alle måter. Kjell Steen forbinder Se-Bladene særlig med bladet som ganske enkelt het Seriemagasinet, og med DC-superheltutgivelser fra 50-tallet. Han roste også avisene i Stavanger for å være flinke til å plukke ut og presentere serier. Konklusjonen er i det hele tatt at Stavanger lenge har vært en skikkelig tegneserieby, og er det fortsatt. Jens Otto, tro mot sin misjon som Stabenfeldt-mann, framhevet Sveen og Emberlands fotballserie Sleivdal som en norsk serie skapt på eget initiativ av norske serieskapere og dyrket fram av forlaget. Sleivdal er ”humor på høyt nivå og på lavt nivå” forklarte den helgraderende Jens Otto. Men hva finnes av hjemmeavla Stavanger-tegnere? Den tilstedværende Lene Ask, for eksempel. Også Vanja Nilsen, Singel og Sugen-tegner Charlotte Helgeland og den unge og lovende Ida Margrethe Neverdahl (et interessant mønster danner seg her). Regner vi med innflyttere teller også Børge Lund og Tomte som Siddistegnere.

Også verdt å nevne når temaet kommer inn på Stavanger og tegneserier er Kapittelfestivalen, som har fokusert på å invitere og innlemme serietegnere. Her var meningene delte om festivalens framgangsmåte. Kjell mente at festivalen snevrer inn tegneseriebegrepet, og at den kommersielle delen av bransjen burde vært mer involvert. Håvard mente at festivalen tvert imot bidrar til å utvide tegneseriebegrepet, mens Lene påpekte at festivalen ikke er overveiende kommersiell uansett. Kapittelfestivalen bidro i det hele tatt til en ganske frisk debatt på Cardinal, før en kort pause ble annonsert


f.v. Kristian Hellesund, Kjell “Sjefen” Steen, Lene Ask, Jens Otto Hansen på lån fra Stabenfeldt, Arild Wærness og Håvard Johansen

Jens Otto måtte som sagt gå etter pausen, og fokus skiftet fra Stavanger til Fantomet. Selv om salget har gått ned, er figuren stadig en institusjon i Norge. Arild har fulgt nøye i Fantomet det siste året, og er fornøyd med at nye ideer kommer til, at forfatterne tilfører karakteren noe som ikke har vært der før – Kort sagt at de greier å bevare en ”sense of wonder”. Fantomet er fortsatt det beste action/eventyrbladet i Norge, slår han fast. Men hvorfor ble Fantomet så stor i Norge? Kjell hadde mange tanker rundt dette, men ingen klar konklusjon. Håvards teori er at Fantomet er et naturmenneske (som samtidige er praktisk nok til å bruke isolerende undertøy), i kontrast til de urbane superheltene. At Fantometklubben utviklet seg til en institusjon på 70-tallet kan også ha vært en medvirkende faktor, i følge Kjell. Krønikereffekten kan også forklare noe: Fantomets bakgrunnshistorie gjør det mulig å plassere ham i et utall historiske settinger. Her trakk Kjell fram Nils Nordbergs manus til en Fantomet-historie der Mr. Walker er om bord på skipet som førte Kong Haakon til Norge i 1905. Panelet framhevet også Thorgal som en utmerket biserie, og hvordan et blad som Fantomet gir plass til fransk-belgiske kvalitetsserier som ellers ikke ville kommet ut på norsk. For øvrig hadde Kjell en ganske viktig Fantomet-nyhet å komme med: Den mangeårige svenske redaktøren Ulf “Gammelredax” Granberg, som i årevis har stått for kontakten med Fantomet-tegnerne, går av med pensjon i år.

Kristian dro så i gang en debatt om juleheftene 2011. Denne ble ikke så ivrig som den kunne vært, særlig fordi Arild i år ikke fikk omtale juleheftene på NRK radio som han pleier, og derfor bare leste dem han hadde råd til. Lene innrømte at hun har aldri lest et julehefte i hele sitt liv, mens Håvard valgte å snakke ut om det ikke så veldig prestisjefylte oppdraget han påtok seg da han illustrerte juleheftet Mormor og de 8 Ungene. Kjell valgte å skryte av Morgan Kane julehefte, som var illustrert av en gammel kamerat, samt arbeidet Haakon Aasnes har gjort på 91 Stomperud. Arild hadde for øvrig en ide til et nytt og annerledes julehefte: P.C. Asbjørnsens ”En Gammeldags Juleaften” illustrert av Kim Holm. Vil noen sponse Kim for å illustrere de dødes julegudstjeneste?

Kveldens nest siste tema var (og er) brennaktuelt: Førstkommende tirsdag, den 24, januar, finner vi ut om Kulturrådet vedtar den nye innkjøpsordninga for tegneserier. Generelt var det ganske stor enighet om at dette vil være en god ting. Her var Grafill-aktivist Håvard Johansen på hogget – Blant annet kalte han ordningen ”ekstremt viktig” for mer ambisiøse utgivelser. Tegneserier kunne trenge en minstekjøpsgaranti, ikke minst siden observasjoner og erfaringer viser at tegneserier er blant de mest lånte bøkene på biblioteket. Videre forklarte Lene at dette betyr at serier kan bli kjøpt inn uten å måtte vurderes som romaner. Kjell supplerte med en utgreiing om distribusjonssystemet for norske tegneserier.

Siste tema var tildelingen av Brageprisen til Inga Sætre. Et viktig gjennombrudd (og relevant å knytte opp mot forrige tema), men som Lene påpekte: Inga Sætres serie kunne like godt ha blitt vurdert som voksenlitteratur (den vant for beste barne-og ungdomsbok). ”For barn”-stemplet er noe vi burde vært ferdige med nå.

Avslutningsvis fikk hver deltaker komme med et nyttårsønske. Kjell ønsker selvsagt at Fantomet får nye lesere. Lene er ambisiøs nok til å ønske seg en stipendordning for serietegnere i tillegg til den innkjøpsordningen som forhåpentligvis blir vedtatt. Tross alt har så mange andre kunstnergrupper allerede fått en slik ordning. Arild ønsker at norske humorblader som lever i skyggen av Pondus skal selge nok, og til slutt fikk Håvard ønske at Dongery endelig får utgitt samlebøker, og at de selger i 2 millioner eksemplarer.

(Podcast av debattten blir lagt ut om kort tid.)

divider
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)