IVORIANSK GLAMOUR (10.11.13 )
Den store, afrikanske såpeoperaen fortsetter i Aya fra Yopougon, sesong to.
I fjor vår kom en raritet ut på det norske markedet. Det var første bind av Aya Fra Yopougon, en murstein av en tegneseriebok som viste seg å være overraskende lettlest. Afrikanske serier er noe av den minst hverdagslige kosten en kan finne på det norske seriemarkedet, selv om Frankrike kan ta noe av æren for Aya. Forfatteren Marguerite Abouet er ivoriansk (nasjonalitetsbenevnelse på folk fra Elfenbeinskysten), men har bodd i Paris siden tenårene, og serien er tegnet av hennes franske ektemann Clément Oubrerie.
Innholdet er derimot tvers gjennom ivoriansk, og et sjelden eksempel på et fiksjonsverk som framstiller middelklassen i det svarte Afrika. Handlingen er lagt til Elfenbeinskysten tidlig på 80-tallet, da framtidsoptimismen rådde, og før landet ble plaget av den samme politiske ustabiliteten som mange andre afrikanske land. Hovedpersonen er unge Aya, som går på universitetet og ønsker å bli lege, men hun kan ikke gjøre krav på for mye oppmerksomhet. Her er det nemlig dusinvis av rollefigurer, og alle skal ha sin plass. Mer enn noe annet er Aya en såpeopera, og en svært gjennomført sådan. Hver intrige får bare maksimalt tre eller fire sider om gangen, før det er kjapt videre til neste. Den norske tittelen på den aktuelle boka, «Sesong 2» er trolig en erkjennelse av dette – Å fortelle en bestemt historie er ikke like viktig som at historiene fortsetter.
Men vent ikke at historiene fortsetter for evig. På permen blir denne boka omtalt den «avsluttende delen», så regn med at de fleste trådene nøstes opp (om ikke nødvendigvis alle), og at i alle fall noen av dem får sin lykkelige slutt.
Jeg kalte denne serien for en såperopera, og ingen annen sjangerbenevnelse kan beskrive den bedre. Men det betyr ikke at det er en dårlig serie; det finnes god og dårlig såperopera, og Aya er definitivt det første. En god såperopera har figurer og intriger som er lette å engasjere seg i, og Abouet skaper dem på løpende bånd. Fra første side av første bind var dette ekstremt medrivende lesing som jeg hadde svært vanskelig for å legge den fra meg.
Det eksotiske aspektet hjelper selvsagt også på leseopplevelsen, men det fine med Aya er at du etter hvert glemmer at serien foregår i et fremmed og eksotisk land – Fordi personligheter og forhold virker så universelt gjenkjennelige. Ett eksotisk aspekt er imidlertid vanskelig å unngå: Ivorianere elsker å snakke i ordtak og talemåter, skal vi tro denne serien. Så mye at det etter hvert blir et vesentlig komisk poeng i en serie som alt har mye god komikk fra før. Leseren kan ikke unngå å humre når Ayas mor ber ektemannen om å «gi deg med de ubrukelige ordtakene dine!». For det er jo den samme typen ordtak som alle figurene strør om seg med!
Aya Fra Yopougon er til å le og gråte av, men først og fremst til å bli glad i.
Aya Fra Yopougon – Sesong 2
Manus av Marguerite Abouet og tegninger av Clément Oubrerie
ISBN 978-82-92796-23-8
340 sider
299 kr.
Minuskel forlag
MARVEL GÅR TIL NETFLIX <- Eldre | Nyere -> NY STIL FRA KALTENBORN