JULEHEFTER 2013: FRANSK-BELGISKE RESTER ( 9.12.13 )
Franske-belgiske serier får en stadig mindre plass på juleheftemarkedet. Ikke at den noen gang var så stor.
Lucky Luke er i år strøket fra Egmonts julehefteliste. Dermed sitter vi igjen med to fransk-belgiske titler. Er dette et tap, eller er det likegyldig? Albumformatet egner seg ikke umiddelbart for gjengivelse i julehefter (Lucky Luke-historien «Kokkekampen» var et heldig og sjeldent unntak), men ettersom ensiders gagserier blir stadig vanligere også på det fransk-belgiske markedet, skulle en tro at flere serier kunne fått prøve seg. Men nei. Titeuf julehefte ble det aldri noe av. Heller ikke Kid Paddle. Ikke Lille Sprint en gang. Det som gjenstår er da:
Viggo
Et unntak fra det jeg nettopp nevnte gjøres for den klassiske, fransk-belgiske gagserien. I likhet med mange amerikanske serier blir Viggo resirkulert i det uendelige for juleheftemarkedet, lenge etter at tegneren enten har trukket seg tilbake eller (som i dette tilfellet) er død. I den grad Viggos julehefte har livets rett, er det fordi Franquins utsøkt detaljerte tegninger lar seg studere enda bedre når de blir blåst opp for gjenopptrykk i julehefteformat. Og fordi kanskje ikke alle yngre lesere har tilgang på de gamle albumene. Noe som for så vidt er gode grunner til å utgi dette.
Viggo
Av André Franquin
32 Sider
Kroner 52,90
Egmont Kids Media
Asterix
Derimot er Asterix julehefte et konsept som jeg har vanskeligere for å svelge for hvert år som går. Goscinny og Uderzo lagde bare nok korthistorier om Asterix til å fylle opp to julehefter, og disse er blitt resirkulert om og om igjen. Lucky Luke hadde i det minste et større utvalg av korthistorier å ta av. Innimellom varierer Egmont med denne historien – Ei bildebok med den overdrevent beskrivende tittelen «Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten». Faktisk så har jeg aldri lest den før, mest fordi det ikke er en tegneserie, og fordi jeg regnet med at den var kjedelig. Og…det er den. Historien prøver å gi Obelix litt mer dybde ved å avsløre at han var et følsomt barn, men tittelen oppsummerer egentlig det meste
Kanskje en dag vil Uderzos arvtakere Ferri og Conrad gi oss albumet «Asterix Feirer Saturnalia», så vi kan få et historisk skråblikk på romertidens hedenske julefeiring (jepp, vikingene var ikke de eneste som feiret vintersolhverv). Men i mellomtida er det de samme tre Asterix-utgivelser som rullerer hver jul: To antologier, og denne søte, men likegyldige bildeboka.
Hvorfor ikke variere litt? Hva med «De Tolv Prøvene», for eksempel? Denne tegneserieversjonen av en tidlig Asterix-tegnefilm har så vidt jeg vet bare vært utgitt på norsk én gang, som bilag til Fantomet 1-2/1985. Best av alt, den er omtrent lang nok til å passe inn i et typisk 32 siders julehefte (kanskje pluss minus et par sider). Ettersom historien var laget for film er den noe komprimert i tegneserieform, men mange av scenene står seg veldig bra på egenhånd. Scenen fra «huset som gjør en gal», en herlig harselas med byråkratiet, er Goscinny-satire på sitt beste.
Asterix: Hvordan Obelix falt oppi trollmannens gryte da han var liten
Av René Goscinny og Albert Uderzo
32 Sider
Kroner 52,90
Egmont Kids Media
SERIETREFFS SØLVBRYLLUP <- Eldre | Nyere -> NYTT SERIEMORD PÅ TORSDAG