JULEHEFTER 2013: ET OPPSAMLINGSHEAT (23.12.13 )
Her er flere anmeldelser av årets julehefter. Denne gangen tar vi en rask kikk på «Knoll og Tott», «Billy», «Hårek», «Blondie» «Kapteinens jul», «Viggo» og «Tuss og troll».
Et femtitalls julehefter er i salg i år. De mer tradisjonelle titlene er klassiske norske tegneserier og amerikanske avistegneserier. Den eldste tittelen er «Knoll og Tott», men den har også en alternativ utgave i form av «Kapteinens jul». «Knoll og Tott»-skaper Rudolph Dirks videreførte tegneserien under tittelen «The Captain and the Kids» etter en disputt med utgiveren William R. Hearst.
I årets «Kapteinens jul» finner vi restaurerte utgaver av Dirks’ tegneserier, men stoffet føles ikke like interessant som innholdet i årets «Knoll og Tott»-julehefte av Harold Knerr. Mens persongalleriet er mer eller mindre det samme og enkelte av rampestrekene er bygget over samme lest, er det noen ekstra humoristiske gir over Knerrs tegneserie.
Av andre amerikanske avistegneserier kan «Billy», «Hårek» og «Blondie» nevnes. Der «Billy» de siste tiårene har vært en heller kjedelig og forutsigbar militærtegneserie, er det mer futt over søndagssidene fra 1973 i årets julehefte. Dette er en god årgang, der serieskaper Mort Walker bruker hele persongalleriet for både å spøke med militærlivet men også mer trivielle og dagligdagse fenomener.
«Blondie» holder seg til hverdagslivet i både familien Sørensen og på familiefaren Dagoberts arbeidsplass. Årets julehefte tar for seg søndagssider fra 2004 og 2005, og disse viser at tegneserien for lengst er modernisert siden «Blondie»-skaper Chic Young døde i 1973. Like fullt er det meste er slik det har pleid å være hos Sørensens, slik familien fremstilles av Dean Young og tegneren Denis Lebrun. Dagobert er fremdeles glad i mat og søvn, Blondie styrer husholdningen, og forholdene på Sørensens arbeidsplass er til tider like turbulente som tidligere. Men lun humor og hverdagssituasjoner man kan kjenne seg igjen i gjør «Blondie» til en grei leseopplevelse denne julen.
Årets julehefte med «Hårek» inneholder søndagssider fra 1980. «Hårek»-skaper Dik Browne får dermed fokus, og vi er inne i en periode der tegneserien for lengst var etablert som både morsom og godt tegnet. Selv om vikingtegneserien var mye mer eksperimentell og humoristisk mer spennende de første årene etter Browne skapte den, er dette helt grei tidtrøyte.
Tar vi turen til det europeiske fastlandet, kommer vi ikke utenom «Viggo» blant årets julehefter. Tegneserien til Franquin er både uforutsigbar, til tider hysterisk morsom og svært godt tegnet. Som vanlig skaper «Viggo» både skøyerstreker og problemer på arbeidsplassen sin, men ulike dagdrømsekvenser kan både være humoristiske og hverdagsfilosofiske. Der Knoll og Tott som regel lager leven og ugagn, er «Viggo» noe helt annet. Han er et naturmenneske som vil det beste. Dessverre er oppfinnsomheten og pågangsmotet hans ofte mer en ulempe – til fordel for oss lesere!
Solveig Muren Sanden døde i november, men noen av tegneseriene hennes er på trykk i årets julehefter. Blant annet finner vi en flott adapsjon av eventyret “Kvitebjørn kong Valemon” i «Tuss og troll». Denne historien viser Sandens dyktighet som tegner. Hovedhistorien i juleheftet, “Armbåndet”, er tegnet av Håkon Aasnes, som også lager juleheftene med «91 Stomperud» og «Smørbukk». Alle tre juleheftene holder mål, men denne anmelder setter i år en knapp på «Tuss og troll» av disse tre.
Dette er en redigert utgave av en tekst tidligere trykt i Lyderhorn 20. desember 2013.
SIRIUS-DOKUMENT: FOKUS PÅ ALAN MOORE <- Eldre | Nyere -> SIRIUS-DOKUMENT: BATMAN THE MOVIE