DET UKJENTE SVARTE (11.05.14 )
Svevende og misantropisk, men meningsfylt. Håvard S. Johansens Stumtjener krever mye av leseren.
Det er ikke nødvending å ha noe kontekst for å lese Stumtjener, men det hjelper. I intervjuer har Johansen forklart at han improviserte mer, både i tekst og tegninger da han lagde denne boka, sammenliknet med forgjengeren stop.rec.ffw. Historier og visjoner ble til etter som arbeidet skred fram. Selv tegningene er ikke skisset først. Han tegnet dem direkte inn. Dette kan forklare noe av den kaotiske følelsen både i tegninger og historie.
De tre historiene foregår øyensynlig i ulike univers, men det er ikke vanskelig å se at noe knytter dem sammen. Framfor alt det ukjente svarte, som dukker opp og spiller en sentral rolle i hver historie: I første historien som en abstrakt kraft som truer med å sluke hovedpersonens blotte liv. I den andre historien som en liten, konkret pyramide, en gåte som forfølger hovedpersonen hele livet. Og i den tredje historien som et kanskje abstrakt, kanskje konkret, element som kommer inn i samfunnet som et forvarsel. En annen ting som skaper et mønster er evolusjonen mellom de tre historiene. Den første handler om en person alene, den andre handler om en person i forhold til en annen person, og den tredje om et helt samfunn. Og for hver historie blir miljøet mer omfangsrikt, og historien blir mer håndgripelig. Noen ordentlig konklusjon får ingen av historiene, og på slutten av hver er det ikke alltid like lett å vite hva Johansen mente å si. Men for hver historie kommer vi nærmere noe som likner på en konklusjon.
Men det synes altså på dem at de tidvis er improvisert fram. Er det et problem? Ikke nødvendigvis. Johansen er en elegant og tidvis poetisk tekstforfatter. Tegningene hans fulle av følelser og ideer som leder mot et kunstnerisk uttrykk. Men Johansen jobber også som storyboardtegner, og det skinner igjennom her. Noen ganger blir sidene hans preget av rutinemessige, naturalistiske skisser. På den annen side utgjør disse en god kontrast mot de mer abstrakte delene av boka. Historiefortellingen tar uventede og uutgrunnelige veier, og tegningene matcher dette.
Stumtjener er en av de vanskeligste norske tegneserieutgivelsene på lenge. Ikke bare fordi den er så tvetydig og gir så få svar, men også på grunn av ubehaget den formilder. Seriene kan være abstrakte, men ikke abstrakte nok til at du som leser føler avstand. Du får inntrykk av at disse personene i utgangspunktet lever ganske gode og normale liv, de likner deg og meg, og miljøet likner på noe vi bor i (Johansen innrømmer at han har hentet bybildene i boka fra Drammen). En får følelsen av at disse menneskene har mange historier de kunne fortalt, men at vi må nøye oss med de som er forstyrrende og deprimerende. Stumtjener er en sterk utgivelse, og jeg er glad jeg tok meg tid til å lese den. Men den er krevende, og leseren vil ikke legge den fra seg uberørt.
Stumtjener
Av Håvard S. Johansen
ISBN 978-82-92226-41-4
200 sider
250 kroner
Jippi forlag
ET LIV I TEGNESERIENES TJENESTE <- Eldre | Nyere -> BRUDDSTYKKER AV SEKS LIV