MELLOM DRØM OG VIRKELIGHET ( 2.06.15 )
Epileptisk er essensiell for å forstå meg og min kunst, mener serieskaperen Pierre-Francois Beauchard, alias David B. Serienett møtte ham i Stockholm.

Det er ikke så mange av seriene dine som er oversatt til norsk (og svensk). Epileptisk og De Beste Fiender er de to viktigste (No Comprendo ga også ut den korte historien Familiebomben i 2006, like før Epileptisk). Synes du disse er representative for arbeidet ditt?
De er representative for to faser av arbeidet mitt. For det første mitt selvbiografiske arbeid, og for det andre at jeg er interessert i historie. De Beste Fiender representerer «interessert i historie»-fasen min. Jeg ønsket å lage en virkelig historiebok uten noe fiksjon.

Vil du si at du har hatt mange faser?
Ja, selv om alle bøkene mine springer ut av samme fontenen. Alle interessene mine kommer fra min selvbiografiske bok, Epileptisk. Og jeg tror alle bøkene jeg har laget kommer fra den tematikken. Denne boka er essensiell for å forstå meg og min kunst. Alt det jeg er, finnes i Epileptisk. I de andre bøkene mine prøver jeg å videreutvikle ting som var i Epileptisk. Også i fiksjon.

Er det noen av bøkene dine som ikke er oversatt til norsk, som burde bli oversatt?
Ja, alle de andre (ler). Men for eksempel Les Incidents de la nuit, som også er utgitt i USA: Den liker jeg godt, fordi den er en slags autofiksjon. Jeg er en av figurene i boka, men det er fiksjon, og jeg bruker noen hendelser fra livet mitt for å gi påfyll til historien. Men det er mer av en fantastisk historie. Jeg liker å skape litt avstand til de biografiske seriene mine og bruke de temaene i fiksjon.
Hvordan sammenligner du det å arbeide som en auteur med å arbeide med noen andres manus?
Med «De Beste Fiender», for eksempel, lå historien allerede der. Alt jeg kunne gjøre å gjenoppbygge den gjennom tegninger. Jean-Pierre Filiu ga meg fakta, men lot meg tegne det som jeg selv ville. Så jeg brukte mye symbolikk, for jeg ville ikke tegne en realistisk historie. Og jeg brukte gammelt symbolspråk for å representere krig og konflikt, fred og kommunikasjon mellom landene og alt det der.

De Beste Fiender
Hva liker du best, å tegne dine egne historier, eller andres?
Jeg liker begge! Jean-Pierre og jeg hadde et godt samarbeid, og jeg lærte mye. For meg var det en svært interessant erfaring.
Hva er ditt forhold til forlagshuset L’Association i dag?
I dag er jeg medlem av redaksjonskomiteen som velger ut bøkene, og sitter på desken. Det siste av mine egne verker som jeg ga ut der var en historie på tampen av fjoråret, «L’Ange de Beckett» som jeg lagde sammen med den italienske tegneren Andrea Bruno for magasinet Mon Lapin. Vi tegnet sammen, og jeg skrev; det var en serie om Samuel Beckett.

L’Ange de Beckett
Epilekptisk var det første verket av David B til å bli oversatt, ikke bare til svensk og norsk, men også til engelsk. Hvorfor tror du det tok så lang tid å slå gjennom på det angloamerikanske markedet?
Jeg tror det er fordi Epileptisk er min mest universelle bok. Jeg forteller om meg selv og familien min. Epilepsi er en sykdom som finnes over hele verden. Overalt når jeg reiser på festivaler og signerer boka mi, møter jeg folk som har liknende problemer og kjenner seg igjen. Den er i stand til å røre folk over hele verden, og er da også min mest oversatte bok – oversatt til 50 språk, tror jeg. Epileptisk er på en måte min oversettelse av min egen fantasi. Det er vanskeligere å røre folk med fiksjon, for da finnes det en barriere mellom deg og det universet du forteller om.

Epileptisk
Stilen din er beskrevet som «drømmekunst». Er det en kategorisering du er komfortabel med?
Ja. Min første bok fra L’Association, Le Cheval Blême (1992) var en bok om drømmene mine. Jeg tegnet drømmene mine. Så ja, det er en framgangsmåte jeg bruker i tegneserier, og jeg befinner meg alltid et sted mellom den virkelige verden og min egen fiktive verden.

ANNES PRØVELSER <- Eldre | Nyere -> SOLID DEBUT OM ET LIV I HELVETE




