MEGG, MOGG OG MEG (10.06.15 )
OCX-aktuelle Simon Hanselmann har gjort suksess med Megg, Mogg & Owl, men drømmer å lage en Hamsun-tegneserie. Serienett møtte ham i København.
Serien er i all hovedsak selvbiografisk, forteller Hanselmann. – Alt i Megg, Mogg &Owl er ting som har skjedd med meg eller vennene mine, all dritten jeg roter meg bort i, stoffmisbruket og depresjonene. Som forfatter tror jeg det er enklere å skrive det du kjenner og henter fra ditt eget liv. Å skrive science fiction er vanskelig, for du må finne på alt og skape hele verdener. Jeg bare tilrettelegger hendelser fra mitt eget liv. Som Seinfeld-forfatteren Larry David, han går med ei notatblokk hele dagen, Skriver ned ting og setter det sammen.
…jeg må neste be leserne om selv å google “rimming”
Aller mest identifiserer han seg med Megg, den unge, hasjrøykende Wizard of Oz-aktige heksa som er seriens hovedperson. – Men de er meg alle sammen. Werewolf Jones er den destruktive siden, og Owl er den mer nerdete siden.
Foreløpig er serien ute på ni språk, og Simon er i samtaler om å få den oversatt til norsk også. Et dansk prøvetrykk ble delt ut på Copenhagen Comics. Han er selv overrasket over hvor langt serien spredd seg:
- Jeg siktet mot det amerikanske markedet, for serien var jo alt på engelsk, og Australia er Amerika junior, egentlig, vi er veldig amerikaniserte. At den skulle komme ut på fransk, spansk og tysk er veldig overraskende. Snart russisk også. Den har blitt en liten, internasjonal suksess.
Dansk festivalutgave
Navnene til figurene fikk han fra Helen Nicoll og Jan Pienkowskis barnebokserie _Meg & Mog, som han vokste opp med.
- MM&O var ikke egentlig inspirert av den Meg og Mog. Jeg satt og tegnet hekser og katter, og ga dem tilnavnene Megg og Mogg. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde endt med å kalle dem Megg og Mogg. Jeg skulle ønske jeg hadde gitt dem mer originale navn, og var redd for å få søksmål. Men så langt har det gått bra. Serien min er veldig forskjellig fra barnebøkene, som er veldig enkle: Meg bruker en trylleformel som går feil, og det er alt. Figurene ser helt forskjellige ut. Eneste likheten er navnene, og at det er med en heks, en katt og ei ugle. Det er en collage, en populærkulturell pastisj. Litt som f.eks. Bartkira, en adapsjon av Akira med The Simpsons. Helt siden undergrond-seriene på 70-tallet har det vært vanlig med populærkulturelle pastisjer.
Serien holder Simon opptatt for tiden, men han har en liste over ting han gjerne skulle prøvd seg på, om tida strakk til:
- Jeg har en science-fiction historie om en gjeng sjømenn som skaper et mentalt rike – En sprø science fiction/psykologisk thriller. Jeg har en tegnserieadapsjon av Knut Hamsuns Mysterier som jeg har hatt lyst til å gjøre i ti år eller så. Hamsun er en av favorittforfatterne mine, så jeg skulle veldig gjerne laget den.
Simon nevnte adapsjoner med Simpsons-figurer i rollene, og han har også sitt eget lille drømmeprosjekt der:
- Todd Solondz lagde en film kalt Happiness med en pedofil skikkelse som blir sympatisk portrettert, med fokus på hvor vanskelig det er å være pedofil. Jeg vil tegne den historien med Simpsons-figurer. Som er noe av det samme som jeg gjorde med Meg og Mog; for folk sier, du har ødelagt barnebøkene for meg, jeg elsket dem, men nå leste jeg serien din og uff. Så jeg vil ta den enda lenger og ødelegge The Simpsons, gi dem det utfordrende materialet som en pedofil figur er.
(Simon ser ikke på Simpsons’ etterfølger Family Guy, men han kjenner til at det alt finnes en pedofil figur i sistnevnte animasjonsserie)
- Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjøre, konkluderer han om den saken. – Men MM&O er veldig populært, og jeg liker å lage serien, så jeg holder meg til den enn så lenge. I framtiden vil jeg prøve nye ting.
Simon Hanselmann har gitt inntrykk av å dyrke det negative, og en av hovedpersonene i MM&O, Werewolf Jones, har allerede fått sin grimme død på forskudd. Rent kronologisk finner den sted julen 2017.
- For øyeblikket jobber jeg med en historie der Megg er på college, for jeg hopper litt fram og tilbake i tid. Og jeg syntes det ville være interessant å hoppe fram i tid og vise at Jones forandrer seg ikke, han greier seg ikke. 2017 vil komme og gå, men i 2018 kan jeg fortsatt lage historier om Werewolf Jones da han var i live. Men han dør i en alder av 33. Jeg tror det blir mer pirrende av at du vet når Werewolf Jones dør, så hver gang du leser noe om ham fra fortida vet du hvordan slutter for ham, og at det ikke går bra. Og det gir kulør til de tidligere historiene.
Spoiler: Dette ender ikke godt…
Men hvor langt fram har han tenkt? Simon hevder å ha skrevet materiale for de neste fem årene av serien. Vet han hvordan hele greia slutter?
- Nei, det er fortsatt under utvikling. Det skjer fortløpende; ettersom jeg modnes, forandrer meg og lærer, vil også figurene forandre seg og modnes. Livet mitt er fortsatt under utvikling, og Megg og Mogg vil alltid være basert på meg og vennene mine, omgangskretsen min. Og jeg vet ikke hva som kommer til å hende i framtiden, så jeg vet ikke hva som kommer til å hende i framtiden til Megg og Mogg heller. Vi må modnes sammen og se hva som skjer.
En av tingene som kan bli en realitet i framtida, er MM&O som tv-serie. Simon har vært i forhandlinger, men sier han ikke kan røpe for mye av dem ennå.
- Det ville være et eventyr å lage tv. Jeg har alltid vært veldig interessert i mediet, og i skriveprosessen. Jeg har kommet et stykke på vei, har forhandlet med et visst selskap i USA i åtte måneder, og det kan bli aktuelt å lage en pilot, en testepisode snart. Helt siden boka ble trykt i USA og havnet på New York Times’ bestselgerliste, har mange produsenter kontaktet meg og vist interesse. Jeg tror de ser at det er noe de kunne tjener penger på, for fjernsynsbransjen er bygd på reklame og produkter som kan selge produkter. Og tegneserien ser ut til å resonnere med folk, publikum liker figurene. Så jeg tror det kunne bli en bra tv-serie.
En skulle tro det var en selvfølge at serien er animert, men Simon er ikke helt fremmed for live-action, og har fått det for seg at Lindsey Lohan passer bra til å spille Megg:
- Det ville gi bra pressedekning også. Alle sladrebladene ville si, åh, Lindsey Lohan spiller ei stein heks. Noen kontaktet meg faktisk og sa at vi vil gjerne gjennomføre det. Men det ble ikke noe av. Men live-action kan være okay. Selv om det var en tegnefilm ville jeg gjerne gjøre én live-actionepisode, bare for en trip-scene. Legg på et animatronisk uglekostyme og ei kattedukke.
Men det bør helst være en serie for voksne. Skjønt for et par år siden prøvde han å skrive en versjon for barn.
- Alle figurene gikk på high school, og Megg var ei heks som faktisk kunne trylle. Men det fungerte ikke. Jeg foretrekker å skrive serien som den er, bruke bannskap og vise stoffbruk. Så det må definitivt bli en serie for voksne.
Den voksne versjonen av Megg er opptatt av andre slags “trylleformler”
Simon Hanselmann ble populær ved å legge ut seriene sine på nettet. Akkurat det er ikke noen unik historie for en serieskaper i det 21. århundret, men mens andre nett-serieskapere har egne websider, sverger Simon til Tumblr. Plattformen har vært til stor hjelp:
- Jeg har laget magasiner og mini-hefter i årevis og prøvd å selge dem på det internasjonale markedet, men det var veldig vanskelig, veldig mye styr med å frankere konvolutter og sende bladene. Det var ikke bryet verdt, jeg tjente ikke noe særlig penger. Så jeg bestemte meg for å legge det ut på nettet i stedet, og Tumblr virket som en bra plattform. Eksponeringen er god, seriene er lette å lese på Tumblr. Og til forskjell fra en webside, som folk må finne, snuble over som en øy i havet…på Tumblr leser folk ting, og deler ting. Det er det virale aspektet, ting er lettere å dele. Noen av seriene mine har hundretusener av notiser, hundretusener av folk ser dem. I noen tilfeller vet de kanskje ikke at seriene er mitt verk, for de blir spredt så mye. Ofte er det flest notiser der hvor andre har kopiert seriene mine og lagt dem ut. Men jeg tro det er god reklame, folk får se Megg og Werewolf Jones, de liker figurene og kan kjenne seg igjen i dem. Så går de kanskje inn i en bokhandel og sier, åh, der er den greia jeg så på nettet, og så kjøper de kanskje boka. Tumblr er veldig bra for tegneserier. MySpace, musikk-nettstedet som var stort for noen år siden, var det samme for musikere på nettet som jeg mener at Tumblr er blitt for tegneserieskapere nå. Jeg tror 80-90 prosent av serieskaperne har en Tumblr-konto, så det er veldig mye tegneserier der, og hvis du er interessert i tegneserier er det en bra plass å finne nytt materiale. Men jeg føler at jeg ar heldig; jeg hadde mye materiale, hundrevis av sider, nok til en tegneserieroman, og konseptet var rimelig godt utviklet. Ingen visste hvem jeg var, men folk sa, hvor kommer denne fyren fra, hva er dette, vi liker dette. Innen en måned eller så etter at jeg begynte på Tumblr fikk jeg tilbud fra Fantagraphics og noen andre utgivere, de var veldig raske til å hekte seg på. Noen som kjente en fra Fantagraphics så serien. Etter litt diskusjon fram og tilbake bestemte de seg for å gi den ut i bokform. Og boka solgte bra; som sagt var den på New York Times’ bestselgerliste i et par uker. Den er oppe i sitt tredje opplag nå.
Fantagraphics’ Megg Mogg & Owl-samling
Simon Hanselmann er født og oppvokst på Tasmania, en øy/delstat han ikke gir inntrykk av å minnes med mye sentimentalitet eller nostalgisk glede. Nå bor han i Melbourne, som har et større miljø for det meste, også for serieskapere.
- Australske tegneserier er i vekst, de begynner å komme seg steder. Noen av vennene mine begynner også å få suksess, og har reist mye på nord-amerikanske festivaler. Sakte men sikkert begynner vi å bli kjente utenfor Australia og få en egen identitet på den internasjonale scenen. Igjen, internett har hjulpet veldig mye, ettersom vi ligger så langt vekk fra alt.
(Fun fact: Simons onkel var kjæreste med dattera til Allan Salisbury, skaperen av stripeserien Snake, også kjent på norsk som Pyton. »Alle har datet alle i Tasmania», smiler han)
Simon Hanselmann står også bak årets OCX-plakat
Simon Hanselmann ankommer Oslo i dag, etter å ha vært i München og København de tidligere helgene. Flyturen fra Australia til Europa tar ofte 32 timer, og etter et døgn eller så i lufta hender det han nesten går på veggene. Ikke føler han seg stor nok til å be festivalarrangørene om å spandere business class på ham, heller. Men tross i ubehaget ved lange flyreiser har det blitt en Europatur på ham annen hver måned så langt i år. Tidligere sto Angoulême og Spania på reiseruta, og flere turer er planlagt.
- Jeg sitter hjemme i åtte uker og deretter turnerer jeg i fire uker. Jeg er vant til å fly, men det er vrient å få jobbet så mye som jeg vil. Balansen er vanskelig, og på et eller annet tidspunkt må jeg slutte å turnere. Men når folk tilbyr deg å reise gratis, er det vanskelig å si nei. Og jeg elsker å komme meg ut, jeg elsker tegneserier, jeg kjøper og leser mye. Å møte internasjonale miljø, møte mye folk og lese nye serier er veldig fint, ikke noe jeg vil gå glipp av.
INNTRYKK FRA KØBENHAVN, DEL 2 <- Eldre | Nyere -> MINNER MELLOM VENNINNER