TEKSTET SIN EGEN OVERSETTELSE (21.09.15 )
Noen tegneserier byr på større oversetter-utfordringer enn andre. Serienett har snakket med Espen Holtestaul i No Comprendo.
Dere i No Comprendo har jo en ganske variert liste over hvilke bøker dere oversetter. Jeg føler det spenner fra tilgjengelige ting som “Gutten min” til mer eksperimentelle ting som Mowglis speil” og nå, “Den som later som lyver”. Hvordan velger dere ut hva dere oversetter?
Det går rett og slett på smak. Det er kona mi og jeg som jobber med det, og vi prøver å følge med og vi leser en del tegneserier. Men det må være noe vi syntes er eksepsjonelt bra. Det er ikke noen andre retningslinjer enn det, egentlig.
Føler dere at forlaget nå er kommt til det punktet at dere kan velge smalere titler å oversette?
Med oversettelser så ser vi ikke så mye på om det er smalt eller lett tilgjengelig. Det går på kvalitet. Og det er jo morsomt å finne frem til ting som er annerledes, og som er viktig for hvordan tegneserier blir lest.
Jeg har registrert at dere har en del belgiske utgivelser, er det en grunn til dette
Jeg syntes den kunstneriske delen av franske og belgiske tegneserier er veldig spennende, med Schrauwen, Evens, Kamagurka & Herr Seele, Goblet og Vanderbroucke. Det var ikke planlagt at det skulle bli mange belgiere på en gang. Det er jo ikke tilfeldig at det er veldig mange flinke belgiere akkurat nå, de har jo kanskje de sterkeste tradisjonene innenfor tegneserier. Men det var aldri planlagt å ha en “belgisk satsning”. Det var rett og slett for vi syntes de bøkene har vært mest spennende. Mange spennende forlag også, som holder på med ting på siden av mainstream.
Når dere velger titler som “Jimmy Corrigan” og “Den som later som lyver”, bøker hvor den grafiske tilretteleggingen er essensiell for at oversettelsen skal bli så sømløs som mulig, hvordan angriper dere dette?
Det varierer veldig fra gang til gang. Noen ganger kan det se uoverkommelig ut. Med Jimmy Corrigan fantes det en del fonter som gjorde dette enklere. Akkurat nå sitter vi med Blutch og der har vi en font som er basert på hans håndskrift. Goblet ville tekste det selv, og det foreslo hun selv. Jeg vet ikke om det kunne bli gjort på en annen måte. Akkurat i Goblets tilfelle syntes jeg samspillet mellom tekst og bilder er sjeldent viktig. Men det er forskjellig fra gang til gang, egentlig.
Du nevner at Goblet hadde lyst å tekste boken selv, hvor tett er samarbeidet med forfatterne i oversettelsesprosessen?
Med henne har det vært ganske tett. Thomas Lundbo stod for oversettelse og han hadde mye kontakt med henne underveis; og også jeg, med monteringen av boka. Vi fikk tiffer (bildefiler uten tekst) og håndskrevne papirsider med Goblets tekst tilsendt som vi da måtte skanne og montere. Med Photoshop og datavidundre går dette ganske greit, selv om det virker umulig innimellom.
INNTRYKK FRA RAPTUS 2015, DEL 3 <- Eldre | Nyere -> FØR MØRKETIDA