ER FRAMTIDEN DIGITAL? (17.03.16 )
Onsdag inviterte Studentsamfunnet til samtale om tegneseriens framtid i kjølvannet av den senere tids kinosuksesser. Hvor går veien videre?
Første halvdelen av arrangementet var strengt tatt ikke en samtale, men mer enn presentasjon av The Urban Legend og ÜberPress, framført av henholdsvis førstnevntes opphavsmann Josef Yohannes og sistnevntes redaktør, Are Edvardsen. I tillegg var Sunniva Mollandsøy, superheltfan kjent fra Tights og Empirix, invitert.
Josef Yohannes var nettopp kommet tilbake fra USA, og måtte rekke et annet fly videre samme kveld, så han kunne ikke bli værende under hele paneldebatten, som utgjorde andre halvdel av arrangementet. Mesteparten av debatten besto derfor av Are og Sunnivas innspill.
Første spørsmål til panelet var om tegneseriefilmenes popularitet har endret tegneseriebransjen. Her kom Are først inn på de kosmetiske detaljene, som at Marvel, for ikke å forvirre nye lesere, får en del figurer tegnet for å likne mer på figurenes skuespillere på film. Deretter kom han inn på hvordan Marvel prioriterer annerledes i tegneserieheftene sine, basert på hvorvidt det er snakk om figurer og konsept som de fortsatt har filmrettighetene på.
Filmprodusentene har den fordelen at de har ekstremt mye materiale å ta av, mente Sunniva, og derfor kan velge de historiene og detaljene som fungerer best. Hovedsakelig var det Marvel som ble brukt som eksempel, ettersom de har produsert flest filmer i nyere tid, men panelet hadde dessuten blandede følelser for den kommende Batman v. Superman -filmen. Are omtalte Zack Snyders forrige superheltfilm, Man of Steel, som «et makkverk».
Et spørsmål som i større grad dekket bransjen som et hele, var hvordan internett har endret tegneseriene. Sunnivas innledende svar var kort og greit: Internett gjør tegneserier lettere tilgjengelig, og skaper flere kanaler for å uttrykke meninger og kritikk. Are tilføyde at mens Comixology har nærmest monopol på å selge trykte tegneserier overført til digitalt format, har de gjort seriene lettere tilgjengelige, noe som også innebærer at flere kvinnelige lesere kommer til. Tradisjonelt har ikke jenter følt seg velkomne i tegneseriebutikkene, særlig ikke i USA. Når det gjelder rene, digitale serier framhevet Are Taptastic, der han mener utvalget er nesten for stort og uoversiktelig, men også av jevnt høy kvalitet.
Er det da mulig at vi ser slutten på trykte tegneserier? I USA kommer det trykte formatet til å overleve, mente Are, og Sunniva la til: Serielesere liker å ha det fysisk. Og mens salget av digital tegneserier har jevnet seg ut, går salget av tegneserier på papir både opp og ned. På det amerikanske markedet er fortsatt det totale salget større på papir. Men i Norge er trykte media på vei ut, mente Are, og spådde at når Dagbladet gir opp det trykte avisformatet (som han mener kan komme til å skje, og det i overskuelig framtid), ser det mørkt ut også for deler av den norske tegnseriebransjen; Dagbladet har gjort mye for å fremme norske tegneserier.
Tegneserier er et vanskeligere medium å komme inn i enn f.eks. film, mente Sunniva. Men hun er fortsatt optimist, og håper filmene kan lokke flere til å sjekke ut tegneseriene, og ta seg tid til å sette seg inn i mediet.
Paneldeltakernes holdning varierte altså fra forsiktig pessimisme til forsiktig optimisme. I selve debatten om tegneseriene (det kom deretter en spørsmålsrunde som fokuserte litt mer på filmatiseringene) fikk Are Edvardsen inn det siste poenget om at tegneserienes popularitet har nådd en «peak» i Norge. Det massemediet vi har opplevd siden Pytons død og Pondus’ fødsel, får v neppe seg igjen, konkluderte han.
ÅSA-NISSE SOM UNDERGROUND <- Eldre | Nyere -> JAKTEN PÅ EN KJERNE