TILBAKEBLIKK: DARK KNIGHT-TRILOGIEN (20.03.16 )
Høyrepopulisme og Campbells mytiske fortellerstruktur – Hvordan Nolans Batman overgikk Burton-franchisen.
Med Batman v Superman like rundt hjørnet, la oss mimre noen få år tilbake. Batman kan se tilbake på en meget vellykket trilogi, i sin helhet regissert av Christopher Nolan. Denne filmtrilogien har mange undertekster og tolkningsmuligheter, i tillegg til at mange foretrekker Nolan-franchisen fremfor Burton-franchisen.
Kort om alle filmene:
Batman, en tegneseriehelt fra DC Comics’ publikasjoner, skapt av Bob Kane og Bill Finger i 1939, har dukket opp i en rekke filmer siden sin debut. Den første kom allerede i 1943, noe vel de færreste er klar over. Den skildret relativt greit den mørke tonen fra 40-tallets Batman-blader. Men mer kjent er den komiske Batman (Martinson 1966), som baserte seg på den TV-serien med samme navn (1965-1968). Lenge var Batman derfor forbundet med komedie. Og selv om tegneserieskaperne prøvde på å kvitte seg med dette imaget, kan vi trygt si at det var Frank Miller på 80-tallet, og etterfølgerne, som gjorde Hollywood interesserte i å satse på en helt ny type Batman-film.
Mot slutten av 1980-tallet, begynte filmstudioet Warner å produsere en rekke stjernespekkede spillefilmer, alle først Batman (1989), regissert av Tim Burton, med Michael Keaton i tittelrollen. Denne filmen beviste for Hollywood at Batman på kino kunne gi enorme pengeinntekter (i tillegg til kritikernes anerkjennelse) og at figuren var verdt å satse videre på. Det komiske imaget fra 60-tallet kunne figuren endelig legge bak seg. Det ble laget en svært forventet oppfølger; Burton og Keaton fortsatte samarbeidet med Batman Returns i 1992, og i 1995 kom en helt ny reboot, (= film som ikke følger tråden fra forrige film, men som i stedet starter med en ny historie eller helt andre skuespillere): Batman Forever (Schumacher 1995). Denne fikk en noe blandet mottagelse av fans og kritikere, men den fungerte.
Joel Schumacher regisserte også oppfølgeren til Batman Forever, nemlig Batman & Robin fra 1997. Denne påkostede filmen ble slaktet av både kritikere og fans, på grunn av sin parodiske tone lik 60-tallets Batman. Noe som førte til at det ikke ble laget noen ny Batman-film på åtte år.
I 2005 kom så Batman Begins, regissert av Christopher Nolan, med manus av David Goyer, og med Christian Bale i hovedrollen. Dette ble en såpass stor suksess at den resulterte i en trilogi: The Dark Knight (2008), og The Dark Knight Rises (2012). Alle tre hadde samme regissør, noe som ikke var blitt gjort før. De to oppfølgerne tjente begge over en milliard dollar på verdensbasis, noe som regnes for å være klimaks for en films inntekt.
Alle tre Dark Knight-filmene:
Batman Begins (2005)
Denne filmen var en ny reboot. Nå skulle det lages en film om hvordan den unge Bruce Wayne ble Batman for første gang, og filmskaperne rådførte seg grundig med DC Comics for at alt skulle gå riktig for seg.
Man slo an en mørkere og mer realistisk tone. I tillegg til Christian Bale finner vi Liam Neeson som Ra’s al Ghul, Cillian Murphy som The Scarecrow og Katie Holmes som Bruces følgesvenn og senere kjæreste, Rachel Dawes.
Liam Neeson som Ra’s al Ghul
Filmen ble en publikumssuksess, med innbringende 48 millioner dollar i åpningshelgen, og til slutt over 372 dollar millioner på verdensbasis. Filmen fikk også gode kritikker; de pekte på at frykten var et sentralt motiv gjennom hele filmen, og at den hadde en mørkere tone i forhold til de tidligere Batman-filmene. Filmen ble nominert til Oscar for beste kinematografi.
Handling: Bruce Wayne opplever som barn å se sine foreldre bli drept. Han går derfor en lang og hard vei på 18 år for å bli forbryternes verste fiende, Batman. Men for å klare dette, studerer han kriminologi og kampsport. Han trenes opp av Ra’s al Ghuls klan, Skyggenes Liga. Men denne klanen ønsker å gasse i hjel Gotham, noe Wayne selvsagt overhodet ikke hadde i tankene. Her må han ta i bruk alle de ferdighetene han lærte, for å gjøre slutt på det som en gang var hans egen mentor.
The Dark Knight (2008)
Christopher Nolan fortsatte som regissør, og fikk med seg sin bror, Jonathan til å skrive manuset. Bale fortsetter å spille Batman, mens Heath Ledger spilte Joker. Filmen gjorde også bruk av de svært dyre IMAX-kameraene i filmen.
Med over 1 milliard dollar i omsetning på verdensbasis, er dette den sekstende mest innbringende film gjennom tidene. Filmen fikk åtte Oscar-nominasjoner; den vant prisen for beste lydredigering, og Heath Ledger ble etter sin død, posthumt tildelt Oscar for best mannlige birolle.
Handling: Bruce Wayne har fått god erfaring som Batman. Men en farlig einstøing, Joker, har farlige planer for byen. Både politiet og Batman undervurderer ham; de tror mafiaen er verre. Statsadvokaten Harvey Dent er hundre prosent på hogget for å få has på både mafiaen og Joker. Men han blir forsøkt drept, og får halve fjeset vansiret. Dette gjør ham til galningen Two-Face, en annen klassisk figur fra tegneseriene. Både politiet og Batman er enige om at ingen innbyggere i Gotham må få vite at Harvey Dent drepte korrupte politifolk, derfor tar Batman seg på seg skylden. Er det Dent eller Batman som skal få æren for å få bukt med kriminaliteten i Gotham? Det er et stort dilemma i filmen.
The Dark Knight Rises (2012)
For første gang i Batman-filmenes historie, ble det laget en trilogi, og attpåtil med samme regissør, og samme hovedrolleinnehaver. I tillegg kritikerrost.
Nolan valgte å ikke filme i 3D, men i stedet å fokusere på å forbedre bildekvaliteten og skalaen med IMAX-formatet.
The Dark Knight Rises bruker i stor grad Joseph Campbells mytiske fortellerstruktur, samt kristen symbolikk.
I alle de tre filmene har Nolan hatt terrorisme som tema, og kritikerne mener at han har fremstilt den heroiske siden i Batmans univers som pro-republikanske i kampen mot terrorisme. Nolan vil ikke kommentere denne påstanden.
Handling: Ingen har sett Batman på åtte år, og det heter seg at han har drept både Harvey Dent og en rekke politifolk. Men så kommer Bane, en fysisk og psykisk overlegen terrorist, som ønsker å sprenge Gotham med en atombombe. Catwoman/Selina Kyle starter sin agenda for å ødelegge for Bane og samtidig hjelpe Bruce Wayne, men med holdningen «what’s in it for me?». Batman vender tilbake for å kjempe mot Bane. Men så får Gotham vite sannheten om Dent, og alle de RICO-dømte forbryterne som Dent fikk sperret inne, blir sluppet fri av Bane. Anarkiet herjer, og nå er spørsmålet om Batman vil klare å få has på motstanderen Bane etter åtte års tilbaketrukkenhet.
De ulike tolkningsmulighetene
Joseph Campbell
Campbells mytiske fortellerstruktur:
Joseph Campbells bok Helten med tusen ansikter (engelsk tittel The Hero with a Thousand Faces), ble første gang utgitt i 1949. Campbell undersøkte teorien om at gamle, betydningsfulle myter fra hele verden deler en grunnleggende struktur- som han kalte for monomyte.
I sin utredning av monomyten beskrev Campbell en rekke etapper, eller faser, langs denne reisen. Helten begynner i den vanlige verden, og mottar et kall fra en uvanlig verden bestående av merkelige makter og hendelser («et kall til eventyr»). Om helten aksepterer kallet til å reise til den merkelige verden må han møte og gjennomgå en rekke oppgaver og prøvelser («en vei av prøvelser»), og han må møte disse prøvelsene enten alene, eller med støtte. Ved reisens mest kritiske punkt må helten overleve en meget vanskelig oppgave, ofte med hjelpemidler som er ervervet i løpet av reisen. Om helten overlever kan han motta en stor gave («målet», «fordelen» eller «velsignelsen»), som ofte involverer en viktig selverkjennelse. Helten må deretter beslutte om han skal reise tilbake med denne gaven («tilbakereise til den vanlige verden»). Ofte møter han nye utfordringer på reisen hjem. Om helten lykkes med å komme tilbake, vil velsignelsen eller gaven han har mottatt bli benyttet til å forbedre verden («anvendelsen av velsignelsen»).
Det kan være fortellinger som har referanser til egyptiske Osiris, greske Prometevs, indiske Buddha, og Moses og Kristus fra Bibelen, men også mange andre mytologiske skikkelser. Blant mange har Star Wars-filmene, samtlige Disneyfilmer, og Harry Potter tatt i bruk Campbells mytiske fortellerstruktur.
1: Campbells mytiske fortellerstruktur anvendt på Dark Knight-trilogien
Joseph Campbells mytiske fortellerstruktur, i disse filmene, kan sees slik: Bruce Wayne, som opplevde å se sine egne foreldre bli drept, ønsker å gå en lang vei for både å utgjøre en forskjell, men like mye å forhindre at noe lignende skal skje andre mennesker. En dag skal han bli forbryternes nemesis- Men veien er lang og vanskelig. Han måtte gjennom en rekke prøvelser, å bli en ekspert i kriminologi, samt den noe lysskye prøvelsen i Asia for å trene en rekke farlige kampsporter, særlig Ninjutsu. Og ikke minst det spekulative ved å infiltrere kriminelle i Asia, for deretter å bli arrestert for smugling – alt for å lære seg hvordan kriminelle tenker. Han ble løslatt av Henry Ducard, som jobbet for Ra’s al Ghul, på den betingelsen at han deltok i Skyggenes Ligas plan om å utrydde kriminaliteten. Men han var ikke klar over at Ra’s al Ghuls plan var å gasse i hjel Gotham City.
Ved reisens mest kritiske punkt må helten overleve en meget vanskelig oppgave, ofte med hjelpemidler som er ervervet i løpet av reisen. Om helten overlever kan han motta en stor gave («målet», «fordelen» eller «velsignelsen») som ofte involverer en viktig selverkjennelse. Her går dette ut på at Batman klarte å bryte ut av Ra’s al Ghuls liga, for deretter å rømme til Gotham. Her er han klar for å bli forbryternes nemesis, selveste Batman. Men i sin kamp som Batman må han på ny igjennom en rekke prøvelser – hvordan han skal nedkjempe Scarecrow og Ra’s al Ghul i Batman Begins, Jokeren i Dark Knight, og Bane og Talia al Ghul (datteren til Ra’s al Ghul, som lenge har hatt en plan om å gjøre ende på både Bruce Wayne og Gotham – med en atombombe) i Dark Knight Rises. Det er særlig i The Dark Knight Rises at den kristne symbolikken er sterkest. Denne er lite tydelig i de to forrige, men er svært markant her: Batman har tatt på seg skylden for å ha utført Two-Faces ugjerninger, alt for å berge Harvey Dents rykte som den godhjertede statsadvokaten, men like mye for at alle Gothams kriminelle, under RICO-dom, skulle bli satt i fengsel på livstid(!) Med dette har Batman tatt på seg skylden for andres synder for å muliggjøre Gotham som en bedre plass å leve. En viktigere og nærmere konsekvens av dette kommer jeg tilbake til. Catwoman har en Maria Magdalena-funksjon, siden hun bevitner at Batman lider en grusom nesten-død utført av Bane (parallell til Jesus som ble pisket før han ble korsfestet, med blant annet Maria Magdalena som tilskuer). Hun har også denne støttefunksjonen, siden hun hjelper ham som hans disippel, i mange av hans forsøk på å frelse Gotham. Men på en måte har hun også en distanse til Maria Magdalena, ved at hun er en slu katt som hele tiden hinter til «What’s in it for me?» Hun sier også om Gothams innbyggere: «You don’t owe these people anymore, you’ve given them everything. » Men Batman svarer trofast «Not everything, not yet.»
Batman klarer å finne atombomben som er i ferd med å sprenges på under fem minutter, og binder den under jetflyet sitt for å sprenge den milevis vekk fra Gotham, over havet. Når han sprenger seg selv i luften med bomben, er dette en parallell til at Jesus døde på korset for å sone menneskenes synder. Men Jesus gjenoppsto, noe Bruce Wayne gjør sammen med Selina Kyle, på cafeen i Firenze ved filmens slutt. Eller er det Alfred som ser syner? Uansett skal dette bety at Dark Knight-trilogien er slutt. Zack Snyders Batman v Superman (2016) er en helt ny Batman-vinkling, som ikke følger tråden fra Nolans Dark Knight-trilogi.
2: Høyrepopulisme
I alle tre filmene går høyrepopulismen ut på at Batman og politiet kjemper mot skurkenes terrorplaner. I Batman Begins er terroren at Ra’s al Ghul vil gasse Gotham. I Dark Knight opplever Gotham en grusom Joker som skal symbolisere en Timothy McVeigh. Han vil overgå mafiaen med mottoet «All you care about is money. This city deserves a better class of criminals, and I’m gonna give it to ‘em.» Butleren Alfred forteller Wayne at Jokeren er en kriminell som ikke følger et logisk mønster eller kan forhandles med, men at Jokeren «rett og slett bare ønsker å se verden brenne». Høyrepopulismen er svært tydelig hos statsadvokaten Harvey Dent, som oppfører seg som om han skulle være i Bush-administrasjonen: Han skal fjerne alle kriminelle fra gatene, og kineseren som prøver å cracke Gotham(nærmere Wall Street)-børsen, blir omtalt av Dent som søppel, og at han bør sone blant Gothams verste kriminelle i stedet for i en tryggere celle på politihuset. Jokeren kalles en rekke ganger for en terrorist, noe han også definitivt er; blant annet er han ikke er redd for å sprenge et sykehus. Dent omtaler RICO-dommen over Gothams kriminelle som om den skulle være en slags motpol til NATO: Hvis en som står bak organisert kriminalitet og blir fanget, så ryker alle de andre kriminelle som også sto bak, inn i fengselet. I dette tilfellet havnet tusenvis av kriminelle i fengsel(på ubestemt tid/livstid), fordi kineseren tystet på dem. (En rød tråd fra Dark Knight til Dark Knight Rises, er at Harvey Dent ble vansiret på halve ansiktet, i et terrorangrep utført av Jokeren og mafiaen. Dette gjorde Dent sinnsyk (og til den kjente Two-Face), der han drepte flere korrupte politimenn samt at han truet politisjef Gordon på livet. Batman drepte Dent i forsøket på å redde Gordon. Her bestemmer Batman seg for at ingen må få vite om det Dent har gjort som Two-Face. Batman forteller Gordon at han skal ende sin gjerning som Batman, og «gå under jorden» så Gotham vil tro på løgnen om at Batman drepte Harvey Dent og de korrupte politifolkene. I Dark Knight Rises får Gotham vite hva som egentlig skjedde rundt Harvey Dents død, etter at Bane har avslørt Gordons manus til en tale der han hadde planer om å fortelle sannheten om Dent. Bane slipper ut alle de RICO-dømte fangene, som er rasende over avsløringen om Dent. Nå har Gotham fått vite at Batman var uskyldig. Her er det ikke bare terrorismen som skal fjernes av politiets høyrepopulister, men en ny fare som henger igjen fra Joker; anarki. Og dette er en ny interessant vinkling jeg vil få frem ved anarkiet i Gotham: I Dark Knight Rises er det en scene i slutten av filmen der en folkemengde på tusenvis – demonstranter mot politistyrkene – raser mot hverandre i en scene som hentet fra «Occupy Wall Street»-konflikten. Og dette er ikke nok: Flere ganger omtales de som politiet kjemper mot, som «the people». I en scene der Bruce Wayne er blitt slått bankerott av Bane, sier journalistene til ham: «How does it feel to be one of the people, Wayne?» En av folket.
Bane avslører sannheten om Harvey Dent
3: Hvordan de klarte å overgå Burton-franchisen
Batman Begins skiller seg fra Dark Knight og Dark Knight Rises, ved at den ikke har noen referanser eller hendelser som kan gjenspeiles i Burton-franchisen. Men det har definitivt de to siste filmene.
Aaron Eckhart som Harvey Dent
1. Harvey Dent: Burtons Harvey Dent er en afroamerikaner (det er han ikke i tegneseriene) som fremstår som tilbakelent og rolig, og han klarer ikke å overgå Batmans kamp mot kriminaliteten. Nolans Harvey Dent er slik vi kjenner ham fra tegneseriene, og han er helt på hogget og voldsomt energisk i kampen mot å få has på mafiaen og Joker. Han kalles for den hvite ridder (White Knight, som en motsetning til Dark Knight), og Bruce Wayne sier til sin ekskjæreste Rachel Dawes (som nå er kjæresten til Dent) «Harvey klarte å fengsle over halvparten av Gothams kriminelle, og det uten maske».
Jack Nicholson
2. Joker: Burtons Joker er i Jack Nicholsons skikkelse stivt kledd i dress, og han har tykke lag med sminke som tok timevis å få på plass. Han kan fremstå som noe uskyldig i sine vittigheter, men dette må ikke misforstås: Han er svært ondsinnet i måten han dreper sine ofre på. I Burtons første film får vi en lang skildring av hvordan Jack Napier ble forvandlet til Joker. Nolans Joker er løst og ledig kledd i fillete dress, og sminkingen hans tok under en time å få til. Vi vet ingenting om bakgrunnshistorien til ham, noe som kan underbygges av litteraturviteren Caweltis teori om at «Jo mindre vi vet om et monster, jo skumlere.» Joker i Heath Ledgers skikkelse er direkte ufyselig og forstyrrende: Han dreper hvem som helst, også de samarbeidspartnere han ikke har bruk for lenger, og han er ikke redd for å sprenge sykehuset. Han sprenger de ene bygningene etter de andre, og vil «bare se verden brenne», som butleren Alfred hevder.
Heath Ledger
En klar motivforskjell på disse to Jokerne er at Burtons Joker står bak drapet på Waynes foreldre og at han er sjalu på Batman fordi Vicky Vale er hans kjæreste(med andre ord et trekantdrama). Nolans Joker har ingen tilknytning til Waynes foreldre, og han har ingen «dame å plukke med Batman». Denne Jokeren er heller ikke sjalu eller arg på Batman; Joker sier selv til Batman at «Jeg vil ikke drepe deg! Hva skulle jeg gjort uten deg, rane mafiaen? Nei, vi to utfyller hverandre.» Joker vil, slik det fremgår av filmen, drive en katt-og-mus-lek med Batman, der han dreper og sårer Batmans omgangskrets, for deretter med glede å få Batman rasende etter seg. Men en klar likhet med både Burtons og Nolans Joker, er at de begge kun er ute etter sine egne lyster og forgodtbefinnende, og ikke minst at de er sarkastiske mordere.
Burtons Gotham (illustrasjon)
3. Kulisser: I Burtons film er det blitt brukt mye tid på Anton Furst sitt Oscarvinnende arkitekturarbeid. En blanding av miniatyr og større anlegg utgjør en særegen stil: de uforglemmelige gotiske katedralene og øvrige bygninger. Men Nolan gjør noe annerledes: Alle bygninger som filmes, eksisterer i virkeligheten – det er skyskrapere i Chicago. Ikke en eneste gotisk bygning er å se i Dark Knight, og det virker noe opponerende at Batman reiser til Kina, med sine avanserte skyskrapere. Batman ville nok aldri ha reist til Kina i en Burtonfilm. Sluttscenene fra både Burtons og Nolans film er nærmest identiske, men med modifikasjoner: Hos Burton kjemper en såret Batman på en katedral for å ta Joker, mens hos Nolan er det en tilfeldig bygning (som i virkeligheten ikke var ferdig utbygd), der Batman på noe lignende måte skal ta Joker for siste gang.
Nolans Gotham
Michelle Pfeiffer som Catwoman
4. Catwoman: I Burtons Batman Returns (1992) er Catwoman den nerdete og nevrotiske Selina Kyle, som arbeider som en stigmatisert sekretær hos forretningsmannen Max Shreck. Det er kun med kattedrakten at vi får se henne slik Catwoman er i Batman-universet. Nolans Catwoman er en prostituert og elegant kvinne som ikke er redd for å komme med sarkasmer. Og Maria Magdalena var også prostituert, igjen likheter med Kristussymbolikk (i følge enkelte forskere var Maria Magdalena prostituert, selv om denne teorien kan være feil). Selina Kyle var også prostituert i Frank Millers Batman: Year One (1987). En markant etterligning og muligens forbedring fra Nolans side er maskeradeballet der Wayne og Kyle møtes uten masker, mens alle andre har på seg masker. Denne scenen var Burton først ute med i Batman Returns (1992). Her spilles det intens popmusikk fra sangerinnen Siouxsie Sioux (fra Siouxsie and the Banshees) med låten Face to face. Scenen er ganske intens. Mens i Dark Knight Rises (2012) spilles den rolige klassikeren Pavane for a dead Princess av Maurice Ravel. Her skal publikum roes ned imellom de intense actionscenene i filmen.
Anna Hathaway som Catwoman
Avslutningsvis:
Tim Burtons Batman (1989) gjorde alt det den kunne for å overgå 60-tallsserien og filmen fra 1966. Alt som smakte av «POW!» og camp måtte vekk. Men med Dark Knight (2008) er det ikke vanskelig å se at Nolan har overgått Burton-franchisen på nesten alle områder. Dark Knight-trilogien er (åpenbart) avsluttet, og Ben Affleck har nå erstattet Christian Bale som Batman. Og Ben Affleck er i følge filmdatabasen imdb.com i gang med flere fremtidige Batman-prosjekter. Vil det komme en ny Batman-franchise som vil overgå Dark Knight-trilogien? Lite sannsynlig, vil nok mange si (i dag). Men…I nesten 20 år var Burtons Batman (1989) den mest anerkjente, før Nolans Dark Knight(2008) tok over. Og man skal aldri si aldri.
Lars Bendik Furnes er en bibliotekar på 30 år med over 20 års kjennskap til Batman-universet. Han har bachelorgrad i bibliotekvitenskap, hvor han lærte om litteraturvitenskaplige områder, deriblant Joseph Campbells mytiske fortellerstruktur.
TRONDHEIM VIA KJENTE TRYNER <- Eldre | Nyere -> FANTOMET NETTOPP NÅ