HISTORIEN PÅ SIN SIDE (13.06.16 )
Historien er hennes lekegrind, og hun velger fritt i fortellermaterialet. Tradisjonen tro var Kate Beaton, som utenlandsk hovedgjest, siste intervjuobjekt på årets OCX.
Kate Beaton (f.v.) og Ingrid Brubaker
- Slår hjernen din seg noen gang av, spurte kveldens intervjuer, Ingrid Brubaker. – Jeg tenker ikke at når klokka er fem skal jeg slutte for dagen, svarte Beaton, jeg er alltid «on».
Beaton begynte sin løpebane som serietegner da hun var tegneserieredaktør for studentavisa på Mount Allison University i New Brunswick, Canada. Det var ganske ekle greier det som ble tegnet, husker hun, for sånn er det på college; en prøver ut grensene.
Framtiden hennes som serieskaper lå på et annet felt. Nettserier var på frammarsj, og hun gjorde etter hvert lykke med å bruke historiske skikkelser i seriene sine. Disse fikk navnet «Hark! A Vagrant!» – Tittelen var hentet fra en sketsj, og var ment å parodiere gammeldags tale. Således passet den jo godt til en tegneserie som har det moro med historien. Men hva synes hun om tittelen i dag? Beaton uttrykte det slik: – De fleste velger en tittel som de angrer på senere, men ikke velg en tittel som du må gjenta fire ganger, lo hun.
Inspirasjonen kommer fra mange hold. En stripe om en herreklubb der alle tar med hver sin skilpadde var basert på et gammelt tresnitt. Flere ganger har hun brukt gamle bokomslag som utgangspunkt Når hun setter sammen bøkene gjør hun et utvalg av striper, og luker ut dem hun synes er for pinlige. Men da kommer lesere selvsagt og spør henne hvorfor den og den stripa ikke er med.
Noe av sjarmen ved konseptet hennes at det er moro å leke seg med store personligheter. Men hun vil ikke bare ta for seg de som er kjent i alles bevissthet. Noen må fortelle de mindre kjente historiene også, mener hun, ellers blir det bare en masse tull og tøys om konger og keisere. Som et eksempel på mindre kjente, historiske skikkelser hun har dratt fram, ble den afro-amerikanske suffragetten Ida B. Wells nevnt, men hun innrømmer at det er litt lettere å gjøre narr av mektige menn opp gjennom historien. Kvinnene hun velger er ofte mer ukjente, og de som kjenner igjen skikkelsene, er gjerne beundrere av disse kvinnene.
Men hun merker seg en økende interesse for historiske kvinneskikkelser, og blander seg vel litt i feministisk debatt med seriene sine. Bant annet har hun brukt et par figurer som hun kaller for «Straw Feminists» . Jeg har aldri møtt noen feminist som sier «Jeg dreper menn!», ler hun. Og disse stråfeministene er vel først og fremst ment å latterliggjøre ideen, selv om hun ikke benekter at ekstreme feminister kan eksistere. Selv blandet hun feministdebatt og tegneserier da hun brukte noen striper på å kommentere, av alle ting, de ganske obskure Marvel-superheltene Cloak & Dagger . Og da særlig kontrasten mellom Daggers alder og utringningen hennes.
Cloak & Dagger
I det hele tatt oppfatter Kate Beaton seg tydeligvis som en serieskaper med sosial bevissthet. På kveldens intervju snakket hun også om behovet for arbeiderklasse-stemmer i tegneserier, og om viktigheten av å støtte sine egne fellesskap – I hennes tilfelle med henvisning til den store, kanadiske indie-scenen for tegneserier.
Nettserier har vært her lenge. Men nettserier kommer for fullt nå i Europa, mener hun. – Mitt 2009 er deres 2016, det virker som det er mye entusiasme, mye energi.
FORSVAR FOR HVERDAGSKUNSTEN <- Eldre | Nyere -> BARE MÅ HA DET