EN SATIRISK GODTEPOSE (11.05.09 )
Bladet Larsons Gale Verden er fortsatt en viktig kilde til satiriske tegneserier.
Serien Larsons Gale Verden opphørte midt på 90-tallet, men kan fortsatt brukes til å selge et allsidig antologiblad. Også i dette nummeret oppdaget jeg noen Larson-gags som jeg ikke an huske å ha sett før. Men det er først og fremst for utvalget i biserier at jeg leser bladet.
Satiriske serier en bladets styrke, og de dominerer: Opus, Quino, Meehan Streak, Arne And, Non Sequitir og Dilbert. I dette nummeret får vi to Opus-gags om saker som har konkret og spesifikt med amerikansk politikk å gjøre. Ikke desto mindre plusser redaktøren på med et gag om innvandring, som oversetterne av en eller annen grunn har gjort et halvhjertet forsøk på å fornorske. Men i denne konteksten blir det feil. Arne And er derimot ufravikelig satt til Sverige, også i den norske oversettelsen, og fungerer langt bedre slik. Lagunen og Over Hekken følger også det politisk/satiriske mønsteret, ettersom de begge handler om miljøvern denne måneden. Monty er som vanlig noe for seg selv, og langt mer fantasifull enn de fleste stripeserier med tilsvarende fartstid.
Norsk serier er viet liten plass denne gangen: Nonsens av Ellen Bergheim humper og går, men byr ikke på noen poenger som virkelig sitter. Da er Singel Og Sugen av Charlotte Helgeland mer interessant. Tittelen er ganske selvforklarende, men denne serien handler om en singel kvinne som har barn fra et tidligere forhold, og den gjør den mer allsidig.
Brewster Rockit er nok en gang den svakeste serien, tett fulgt av brukte Foxtrot-striper. Hvis LGV nå endelig skal kjøre Foxtrot-repriser, kunne de ikke i det minste grave litt lenger bak i årgangene og finne noen gode, ubrukte gags fra 90-tallet?
Bladet er altså ikke helt på det jevne, men det har det vel aldri vært. Om du setter pris opp mot innhold, er LGV et av de best kjøpene på bladhyllene i dag.
Larsons Gale Verden nr. 5/2009
52 sider
Kr. 34,50
Schibsted Forlag
DE DØDE GÅR IGJEN <- Eldre | Nyere -> MØRKETS GJERNINGER