I 2013 fikk svensk-chilenske Amalia Alvarez utgitt sin første bok «Fem papperslösa kvinnors historier», en tegneserie basert på intervjuer med fem kvinner som bor eller har bodd illegalt i Sverige. I sin nyeste bok gjentar hun dette formatet i «Fem historier om prostituerande».

Utgiveren for begge bøker er Tusen Serier, en svensk label for alternative tegneseriepublikasjoner.  Som en skjønner ut fra kontekst og tittel er «Fem historier om prostituerande» basert på fem intervjuer med individer som kjenner sexkjøpsbransjen – fire prostituerte og en «klient». Anonymiserte, selvsagt.

Tusen Serier har utgitt flere tospråklige bøker og album.  «Fem historier» er trespråklig, både spansk, engelsk og svensk. Den flerspråklige teksten gir også anledning til å få fram flere nyanser; f.eks. kan en mannlig prostituert på spansk (serieskaperens morsmål) omtales som «puto», som er den maskuline formen av «puta» (=hore).

Alvarez understreker at ingen av intervjuobjektene er avhengige av noe, verken narkotika, sex eller luksusvarer, og ingen av dem har noen psykiske lidelser. Dette er viktig, fordi det forklarer hvorfor serieskaperen får ganske allsidige svar som vitner om innsikt. De fleste har en pragmatisk holdning til de de holder på med, og ikke minst gir de inntrykk av å forstå mye.

«Serge» innrømmer at han får kunder fordi han er en ung mann som ser ut som en ung gutt, og avkler den svenske illusjonen om at prostitusjon er et sosialt problem som landet stort sett er blitt kvitt. «Anna» reflekterer videre over det svenske forbudet med sexkjøp og hva som er alternativet, samt over sitt valg om å bli surrogatmor. «Mei», som insisterer på å kalle klientene sine for «prostituyentes» («prostituerande» på svensk og «prostituters» på engelsk) interesserer seg for bakgrunnen og motivasjonen til sine «prostituyentes» – Og mener at hun har forstått det meste. «Corona» er mer opptatt av å snakke om hva klientene vil ha.

Det siste intervjuobjektet, som ikke en gang er benevnt med et alias, er altså det vi tradisjonelt ville kalle en horekunde. For det er disse boka egentlig handler om, noe som framgår av den lille, språklige nyansen i tittelen. Det er laget så mange dokumentarer og reportasjer, og skrevet så mange bøker om de prostituertes kår, men Alvarez ønsker tydeligvis å presentere et bredere bilde.

Det kan være flere grunner til at hun likevel ikke intervjuet flere «prostituerande». Den mest sannsynlige er at de prostituerte kjenner flere typer kunder enn deres egne kunder gjør, naturlig nok.  Perspektivet til nummer fem var likevel helt nødvendig for å gi et bredt nok bilde. Mens de fire prostituerte gir inntrykk, i alle fall gjennom ordbruk og innstilling, av å ha et venstrevridd verdensbilde, bruker kunden en noe mer høyrevridd argumentasjon. Boka som helhet presenterer et venstrevridd verdensbilde, men ikke et tradisjonelt feministisk-venstreradikalt verdensbilde, og kunden argumenterer på en like innsiktsfullt og intelligent måte som de prostituerte.  Han er altså ikke tatt med for å presentere «feil» synspunkt, og blir ikke gjort til stråmann.

Alvarez er selvlært som tegner, og det syns. Tegningene hennes er skisseaktige og ujevne, nærbildene dominerer og det er få bakgrunner.  Tross i mye tekst og A5-format er det også store mengder med svarte felt på de fleste sidene. Måten Alvarez kompenserer for dette er da ved å lage dokumentariske tegneserier der det som blir sagt, er det interessante. Og tross i mangelfulle tegneferdigheter lykkes hun med å få fram ulikheter i intervjuobjektenes personligheter gjennom skildring av kroppsspråk. Dermed har det sin misjon å presentere disse intervjuene i tegneserieform.  Men bokas viktigste misjon er selvsagt de alternative perspektivene den kan bringe inn i en vanskelig og viktig, for ikke å nevne tidløs debatt.

Fem historier om prostituerande
Cinco historias sobre prostituyentes
Five stories about prostituers
Av Amalia Alvarez
Oversatt til svensk av Martin Larsson’
Oversatt til engelsk av Mattias Elftorp
ISBN 9789198302905
116 sider
100 SEK
Tusen Serier