Tru det eller ei, Carl Barks står over årets julehefter. Og det er faktisk like greitt.

I bok 3-5 av mangaserien «Silhuett av en stemme» settes Soyas karakter på prøve når han konfronteres med fortiden – og viser at manga som medium kan formidle realistiske og komplekse temaer med stor følsomhet.

«Frida i Aquador» er en liten utgivelse med stor betydning. Eventyret er ikke så episk, men som et eventyr i sin pureste form, markerer boka helt ny begynnelse for Norges mest populære serieskaper.  

Mange tjukke og gode norske pakkar under juleheftetreet i år, viss du er villeg til å ta ein del repriser. Men ein kan i alle fall stole på at Lunch gjer ein helhjarta innsats.

He-Man-momentet var ikkje eit blaff. I seriens nest siste bok, «Monsteret» går Arkin inn i fullt superheltmodus, og blir der. 

Overtrykk held stand også i år, sjølv om det blir mest som eit hyggeleg lite gjensyn med venner og kjente.

I «Fullmåne» har Spøkelsesvenn-serien beveget seg vekk fra det gotiske, og ser seg neppe tilbake. Nå er det eventyret som gjelder.

Med sårbarhet, humor og rå ærlighet skildrer Tegnehanne livet som mor til et barn med sykdom – en fortelling om kjærlighet, frykt og å stadig si: «Det går bra».

Den nye fantasy-satsingen «Portalen» gjør oss kjent med en original og velutviklet verden som virker litt for hemmet av sin visuelle estetikk.

Nulteliv nummer 3 er både harselerende og nostalgisk på samme tid, og en herlig påminnelse om at de pinlige situasjonene kanskje er det man humrer mest av i voksen alder.