Kan en bok om arbeidslivet bli mer generell enn «kollegaer»? Når bitene er lagt sammen, har årets Lunch-temabok likevel funnet opptil flere måter å rettferdiggjøre sin eksistens på.  

Arkivet i Kristiansand byr på en unik utstilling med tegneserier som skildrer barneskjebner fra 2. verdenskrig. Disse er også tilgjengelige i en egen bok.

«Oisann!» av Marius Stene er et pust, blant norske tegneserier, like friskt som en vindfull dag på en holme på Vestlandet, men her er også noe flau bris. 

«Saga» er en barneserie som ikke skygger unna det mørke og makabre, men den har den rette balansen mellom humor og grøss som unger liker.

Serienett gir ei litt nærare analyse og vurdering av sentrale plottelement i “Lunas tåre 2- Mandumsprøven”. NB! SPOILERAR!

Krüger og Krogh har vore ein sukess. Nå kjem «boka bak albumene», diverre utan groupie-skandaler og backstage-anekdoter, men fengande likevel.

«Mandumsprøven» er etter alt å dømme eit mellomspel, men eit særs velkomen såleis i Lunas tåre-sagaen. Bård Lilleøien er blitt betre både på drama og karakter.

I Tenner utforsker Xueting Yang hvordan minner, drøm og virkelighet glir over i hverandre i to kulturer. Til tross for mange sterke enkeltscener er det grafiske uttrykket så nedtonet at helheten ikke fester helt grepet.

Gunnhild Kongemor får endeleg sin eigen saga, tilpassa vår tid. På godt og vondt.

Etter å ha kommet gjennom andre boksamling med «Streberne», tenker jeg at Knut Nærum nok har mange kreative ideer, men kanskje bør han jobbe mer med en del materialet før det går i trykken.