«Mor fant meg – historien om et adoptert liv» er en tegneserie som tar for «luksusproblemet» med å ha to mødre. Dessverre har dette blitt veldig teksttungt, langdrygt og passelig engasjerende.

Arkin blir fullstendig celestial i sjette og siste bindet av serien, «Fallet». Det er eit ytterpunkt som Helge Lie, alias H.L. Phoenix har bygga serien omhyggeleg opp mot.

Mens alle kjenner til historiene om Mamma Mø og Kråka og deres (noe hverdagslige) opplevelser, har Adele Jaunn laget sin egen fortelling om en ny ku og hennes fjærkledte venn. Men opplevelsene deres er langt fra hverdagslige.

Men kor mange er det plass til? Kibõ volum 2 satsar meir på humor enn på framhaldsseriar. Kanskje er det nødvendig for å famne tilstrekkeleg?

Det tredje Chanta-albumet er det mest dystopiske i den ambisiøse science ficton-serien. Her er noen kule visjoner, men jeg savner en mer fokusert historie. Fortellingen føles noe sprikende.

Bare tre bind inn, og serieskaperne utfordrer status quo i «Saga og den hemmelige kilden».

Mikael Noguchis adaptasjon av Zeshan Shakars roman, Tante Ulrikkes vei, er ein vellukka remix som står på eigne bein

Neil Young er blant verdens viktigste rockemusikere. Tegneserien om Canadas store sønn gir rikholdig biografisk informasjon. Men det blir veldig mye info på relativt lite plass.

Pelle Forshed ser nærmere på forholdet mellom en kunstner og tilbakemeldinger i tegneserieromanen “Club Lonely”.

“Stinas jojk” er en viktig dokumentarisk tegneseriebok. Den underbygger at Mats Jonsson er en av Sveriges mest betydningsfulle serieskapere.