I november blir den første norske Sophie Castille-prisen delt ut under tegneseriefestivalen Bergen Tekst & Tegning (BTT) i Bergen. Vi har snakket med priskoordinator Ivanka Hahnenberger.

– Som oftest går priser for oversatte verk til forlaget eller til redaktøren av oversettelsen, men ikke til selve oversetteren, innleder Ivanka. – Det var derfor Sophie Castille-prisen ble opprettet: for å gi prisen – selve trofeet – til oversetterne.

Sophie Castille-prisen deles ut til oversetteren for den beste tegneserieoversettelsen på et gitt språk i løpet av et år.  Det finnes elleve priser (for elleve uliike språk) ved ti ulike arrangementer. Ivanka håper å kunne kunngjøre et tolvte land snart, og de ønsker at flere land og arrangører skal slutte seg til Sophie Castille-prisen:

– Disse prisene har vokst seg store. Dette er en fantastisk mulighet for samarbeidspartnerne, ettersom prisutdelingene arrangeres ved anledninger som til sammen trekker godt over 630 000 publikummere, så langt.

Pris og stiftelse

De ser også etter samarbeidspartnere og sponsorer som kan bidra til videreutviklingen av Sophie Castille-stiftelsen:

– Jeg ønsker at Sophie Castille Awards skal utvikle seg til en stiftelse som fremmer internasjonale tegneserier. Det første prosjektene vi har utviklet, handler om å formidle tegneserier uten tekst til flyktningleirer for å spre litt glede. Siden disse altså er uten tekst, kreves det verken språkkunnskaper eller leseferdigheter.

Vi har også et annet prosjekt, «comics-on-stage», der vi projiserer bilder av tegneseriesider på en skjerm bak skuespillere som leser replikkene. Vi velger ut utenlandske tegneserier, og skuespillerne leser den engelske versjonen. Prosjektet hadde premiere i New York i fjor i samarbeid med teatergruppen The Drilling Company, og ble en stor suksess.

Ivanka Hahnenberger, som selv er oversetter, beskriver jobben som svært spennende, men også vanskelig:

– Den krever stor integritet og en lidenskap for ord og skriving, enten språket er samtidsbasert eller epokebasert. En dårlig oversettelse kan ødelegge et verk. Og det finnes et fenomen folk ofte overser: Hvis du snubler, så faller du. Med det mener jeg at hvis en leser snubler over et ord, en setning eller et uttrykk – hva som helst – så har du mistet leseren.

Låst ramme

Dessuten har en tegneserieoversetter lite handlingsrom, skal vi tro henne. -Man kan ikke stokke om på ting eller legge til noe. Snakkeboblene er som de er, personene er de samme, og bildene styrer historien. Oversetteren er låst i en bestemt ramme.

Hun mener yrket er sterkt undervurdert. Kunstig intelligens (KI) kan ikke håndtere dette på egen hånd:

– Det er svært vanskelig å få ting til å låte riktig, særlig dialog – Å få det til å høres ut som folk som faktisk snakker sammen. Resultatet blir lett klumpete og stivt; det er vanskelig å få det til å virke naturlig. Jeg liker ikke å snakke om KI, men det er ikke lenger «elefanten i rommet» – det er rommet. Joda, KI puster oss i nakken, men teknologien er ennå ikke i stand til å fange den naturlige flyten i språket. Måten folk snakker og skriver på, har en viss organisk kvalitet. Å få det til å låte riktig – å treffe den opprinnelige forfatterens «stemme» eller «personlighet» framfor sin egen, og samtidig sikre god flyt – er alltid en nøtt.

Sophie Castille (se forsidebilde; foto og logo er brukt med tillatelse, red. anm.) var ansvarlig for internasjonale rettigheter hos de fransk-belgiske tegneserieforlagene Dargaud, Dupuis og Le Lombard. Hun var med på å grunnlegge det digitale initiativet Europe Comics, et konsortium bestående av 13 europeiske tegneserieforlag. Dessverre gikk denne arbeidsomme kvinnen bort altfor tidlig, den 11. juli 2022, i en alder av 51 år. Ivanka tok så initiativ til en pris oppkalt etter henne, og prisen ble delt ut for første gang året etter.

En helt spesiell kvinne

Ivanka forklarer hvorfor hun mener dette var fortjent:

– Jeg var en bransjekollega av Sophie, og jeg har dyp respekt for alt hun gjorde for å internasjonalisere tegneserier. Det handlet ikke bare om å spre franske tegneserier og utgivelser fra MediaParticipation ut i verden, men også om hennes innsats for å få tegneserier fra hele verden ut til lesere i andre land. Hun satte i gang en prosess som virkelig har endret den internasjonale tegneseriescenen. Arbeidet hennes påvirket antallet titler som oversettes og utgis internasjonalt, og jeg ønsket at innsatsen hennes skulle huskes og videreføres i hennes ånd. Hun var en helt spesiell person med global anerkjennelse, og jeg ønsket å skape noe som gjenspeilet dette.

Hva er det vanskeligste med å oversette en tegneserie?

– Å sørge for at flyten er god, at stemmene er distinkte og språket engasjerende for leserne i det aktuelle landet, samt å sikre at det er den opprinnelige forfatterens stemme som kommer frem, ikke oversetterens egen.

Når det gjelder elementer som humor, ordspill, dialekter eller kulturelle referanser, varierer tilnærmingen fra tegneserie til tegneserie, avhengig av hvordan verket er bygget opp. Slike elementer står ikke isolert; alt henger sammen. Derfor må håndteringen av disse aspektene tilpasses hvert enkelt verk, noe som alltid byr på utfordringer.

En følelse av eufori

– Noen ganger lar de seg rett og slett ikke oversette. Da gjør man så godt man kan, men jeg må innrømme at det er nettopp disse elementene som er artigst å jobbe med. Man kan bruke timevis på ett enkelt ord eller en vits, men når man endelig knekker koden, blir man veldig glad. Det er nesten en følelse av eufori. Noen ganger skjer det når man ikke sitter ved tastaturet. Det hender meg på typiske steder: i dusjen, på sykkelen, mens jeg handler, eller er på museum. Men når det skjer, må man stoppe opp og skrive det ned, ellers forsvinner det like fort igjen.

Oversettere omtales ofte som litteraturverdenens usynlige arbeidere. Hvorfor er det spesielt viktig å synliggjøre dem gjennom en pris som denne?

-Fordi de kan avgjøre om en tittel blir en internasjonal suksess eller ikke. Og dette må anerkjennes.

Nå kommer Sophie Castille-prisen til Norge. En organisasjon som Serix (arrangøren bak Bergen Tekst & Tegning) ville ikke ha valgt å innføre en slik pris dersom de ikke så at den kunne glede folk, eller trekke publikum og forlag til arrangementet, mener Ivanka.

Stimulerer salget

– Dette forteller meg at interessen for tegneserier – også oversatte tegneserier – er økende i Norge. Det er magefølelsen min; jeg har ingen konkrete tall som underbygger det. Jeg håper selvsagt at dette vil oppmuntre forlag til å gi ut flere internasjonale tegneserier, men fremfor alt håper jeg at det vil få flere til å lese dem. Priser stimulerer salget, og vi håper dette vil øke både salgstallene og interessen for tegneserier generelt. Nordmenn leser mye internasjonal litteratur og har respekt for utenlandske verk; kanskje vil denne prisen få dem til å lese flere utenlandske tegneserier. Nettopp det er hva Sophie ønsket å oppnå.

Hvis Sophie Castille kunne ha vært til stede nåt den første norske prisen blir delt ut i Bergen lørdag 7. november – hva tror du ville ha opptatt og interessert henne mest?

– Sannsynligvis å se hvor mange tegneserier som var nominert, og hvor stor bredden var. Og jeg vet at hun ville ha sagt: «Vent til neste år – da blir det enda flere!»

Les også:
Sophie Castille-prisen til Norge

www.sophie-castille-awards.org