Er regionale tegneserier en løsning?

En rekke tegneserier utgis i regionale versjoner. Er dette en måte å sikre utgivelser av ulike tegneserier?



I morgen er det storlansering av en tegneserie på biblioteket i den finske byen Kokkola. Kokkola, som kalles Karleby på svensk, er en del av områdene i Finland der andelen finlandssvensker er stor. Finland anerkjenner finsk og svensk som likestilte språk, og i Kokkola finner man gateskilt, opplysningsskilt og plakater på begge språk.

Tegneserielanseringen er spesiell. En utgave av «Asterix oppdager Amerika» skal utgis på den lokale finlandssvenske dialekten, grondsprååtsi. Dette er en albumutgivelse i anledning «Svenska veckan» i Finland. Albumet «Asterix: Reiså yvi Atlanten» er en offisiell utgivelse og koster 15 euro. Lanseringen kombineres med en Asterix-utstilling, og oversetterne Bror Hagström og Ragny Mutka presenterer albumet med projektlederen John Hagnäs.


Det er cirka 7700 mennesker i området rundt Kokkola som snakker grondsprååtsi. I forordet til albumet trekkes det frem sin et poeng, siden de finlandssvenske i området holder fast ved sitt spesielle språk på samme måte som en viss gallisk by forsvarte seg mot romerne: «Norr om Karleby och inåt landet tar det finska språket över. Språkligt sett liknar situationen närmast en omringning, precis som för gallerna i sin by för länge sedan».

«Reiså yvi Atlanten» går inn i en tradisjon der Asterix-album utgis i ulike regionale utgaver. I Frankrike har man sett Asterix utgitt på ulike dialekter og språk. Det samme ser man i de tyskspråklige områdene, der Asterix-tegneserier også kommer i såkalte Mundart-utgaver. Her snakker vi om over 100 album som er utgitt på alt fra sveitsertysk til bayerndialekt, berlinerdialet, wienerdialekt, schwäbisk og frisisk.
Det er interessant å se at en tegneserie kan være med på å sørge for at dialekter og regionale språk får mer litteratur på sitt språk. Vi har sett enkeltforsøk på dette også i Norge med for eksempel Pondus-album utgitt på ulike dialekter og julehefter utgitt på ulike samiske språk. Samt en raritet som «Kapptein'» (1987), et album med The Captain and the Kids på trønderdialekt.


Når flere tegneserier sliter med lave salgstall, er kanskje regionale utgaver en måte å få ut tegneserier på i Norge. Kanskje vi fremover kan få fransk-belgiske tegneserier på nynorsk og superhelttegneserier på bergensk? Eller kanskje Dylan Dog kan bite seg fast i markedet på trønderdialekt?

Det er kreativt å utgi et album som «Asterix: Reiså yvi Atlanten» på en dialekt som bare brukes av 7700 mennesker, men samtidig er det nok ikke bare et underskuddsprosjekt. Dermed bør det være mulig å få til tilsvarende prosjekter her i Norge.

1 tanke om “Er regionale tegneserier en løsning?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *