KEDD DITTA ALBOMME! ( 1.08.12 )
Vi ser på Pondus sine fire dialekt-album.
Pondus har hittil kome i mange rare variantar, både i hefteform og bøker, og hadde det ikkje vore for at serien er såpass sterk og ”saftig” så kunne det lett ha blitt for mykje.
No har den kome ut i dialektversjonar, med 4 forskjellige språklege versjonar, ein til kvar landsdel: Nord-Noreg, Midt-Noreg, Austlandet og Vestlandet (og her, sidan det er ei dialektbasert inndeling, så har Sørlandet blitt lempa inn att med Vestlandet) .
I utgangspunktet både ein interessant og positiv idè. Teikneserier har lenge vore bokmålsdominert, det var ikkje alltid slik, mange gode klassiske seriar var på nynorsk, men lenge var Norsk Barneblad og Hårek-stripa einslege nynorskbrukarar i eit hav av bokmål. Heldigvis har dette endra seg dei siste åra, med fleire gode serieskaparar som nyttar nynorsk til vanleg, og fleire som nyttar større innslag av dialekt.
Å hoppe frå Bokmål til dialekt? Det er vel kanskje meir salbart enn til dømes å lage ein nynorskversjon, så den problemstillinga lar eg ligge. Men når det er sagt …
Når originalen vert skriven på eit litt uformelt bokmål så er ein heile tida klar over at dei fleste ord ikkje er ei trufast fonetisk nedteikning av eit slags normativt bokmålsnært talemål. Ord vert ikkje uttalt akkurat som dei skrivast.
Men når dei no “oversetter” til dialekt så skal med eitt kvart einaste ord skrivast ned slik det uttalast. Det skal klemmast til med “haijnn” når ein kunne ha signalisert det same med “hain”. Ord som vert avhogd eller modifisert i standard talemål som “av”, “og”, “også”, “seg” vert utmåla. Slik at setninga:
“Han tok av seg hatten og frakken han også.” Som lett kan uttrykkjast som
“Hain tok av sæg hatten og frakken hain også.” og oppfattast som dialekt, blir til
“Haijnn tok a sæ hattn å frakkn haijnn åsså”.
Det er unødig tungvint. Det fungerer kanskje viss ein utbroderer slik i korte vitsar, men i lengden så er det mykje betre om ein antydar uttale (slik at folk kan legge sin eigen kunnskap om regionale dialekter inn), slenger inn eit dialektord her og der men lar hovuddelen av det som vert skrive følgje bokmål- eller nynorsk-normalen i forhold til rettskriving.
For all del, det er eit interessant eksperiment, men eg er redd for at den fonetiske nedteikninga støyter lesarane ifrå seg. Det same ville ha skjedd om ein skreiv ”fint Oslomål” (som mange vil påstå er ”bokmålsuttale”) ut på same måten. Det vert for uvant og framand og folk må verkeleg konsentrere seg for å sjå si eiga dialekt i teksten.
I tillegg kjem det at ein til dømes har gitt Pondus Bergensdialekt, Beate Kristiansand-dialekt og Påsan Sognedialekt. Slik variasjon innad i familien? Det hadde kanskje vore forståeleg viss dei budde i Sogndal eller noko og begge foreldrene er innflyttarar, men dette gjentek seg med Jokkes familie. Der er ikkje noko logisk samanheng innad og det er noko som ein som lesar lett kan bli irritert over.
For meg så er desse albuma mest relevante som supplerande undervisningsmateriell om dialektar i ein norsktime på vidaregåande. Der kan ein få mykje interessant utav det. Men som underhaldning så går den litt for langt og skal vere litt for flink.
Ideen om dialekt-versjonar er god, og der er sikkert regionsaviser som hadde sett stor pris på å kunne presentere lesarane sine for til dømes Pondus på nord-norsk i Nord-Noreg til dagleg. Men eg trur dei har gått litt for akademisk til verks, og viss dei istaden hadde køyrd ei sentral regional dialekt, vore konservative i bruk av fonetisk nedskriving og så krydra med andre regionale dialekter på ein meir naturleg måte, så hadde dette kanskje gitt meirsmak. Det gjer det ikkje no.
Men Egmont og Øverli skal ha ros for at dei har prøvd, dei skal ha ros for at tanken bak er positiv og for at dei visar vilje til å bryte ned den barrieren som har vore i teikneseriar der nynorsk og dialektar har vore eit sjeldant syn.
Og det gjenstår å sjå, det kan vere at mange lesarar, etter å ha prøvd, finn ut at dei set pris på desse dialektversjonane trass i at dei kan vere litt tunge å lese..
POST SCRIPTUM
Og til slutt, viss eg kan kome med ein personleg kommentar …
Keffen råtskalle e de så laga Påndes me Vesslansdjalekta å la Førdjana’ane reprsntere Sunnfjor åleine? Sku tru Florøyna ikje egsistèrtè.
Tru Egmn atte vi Florevèringa la oss plokke på nasa, elle? Kan ’kje komme her å komme her, fokke opp unde å så tru at vi komme te å slenge penga ette ri få nåkke Førde-skravl.
F’banna slogmåsa.
Vettu ka eg trur? På tie me Påndes-kedde!
Pondus på din Dialekt (Nord/Øst/Vest-Sør/Midt)
Frode Øverli (med dialektoversetjarane Øystein Vangsnes, Åshild Søfteland og Stian Hårstad)
36 sider
Kroner 59,50 (229 inkl. porto for alle fire på Egmont Univers)
Egmont Serieforlaget.
NORD-NORSK TEGNESERIEPODKAST <- Eldre | Nyere -> NATTENS RIDDER ER GJENOPPSTANDEN
DDE ga ut en plate med tittelen “Vi ska fæst – aill mot aill”. En av NRKs musikkjournalister omtalte plata på radio og kalte den “Vi ska fæst – a-ill mot a-ill”. Da skjønte jeg betydningen av å skrive dialekt tilnærmet fonetisk, og språkviterne bak heftet An introduction to Norwegian dialects anbefaler følgende skrivemåte: “ajll mot ajll”. Forsåvidt enig i at det er tyngre å lese skriftspråk som staves tilnærmet likt uttalen. Men jeg opplever det som en tilvenningssak, og fortjenesten er at dialekten trer mer hørbart fram, i hvert fall i mitt hode. Selv er jeg dårlig på andre dialekter enn min egen, derfor digger jeg dette prosjektet i sin omstendelige skriftform. Synes det er lærerikt og gøy å lese.
— Bodil Revhaug 2. August 2012, 01:36 #
En svakhet med disse heftene er at tonefallet utgjør et viktig skille mellom de ulike områdene. Ser en bort fra enkelte spesialuttrykk (som noen ganger kan være virkelig utdaterte og på grensen til det parodiske), er mange av de valgte dialektene ikke så ulike hverandre, slik de er skrevet her. Som det står i heftene: “Norske dialekter er akkurat så like at vi må misforstå hverandre med vilje…”
Men som en kuriositet (på linje med juleheftene på samisk og Pondus på Latin) er nok disse heftene mer spieslige for folk flest enn en ren nynorsk-versjon ville være.
Forøvrig ble Sørlandet delt i to, der Arendal representerer den østlige delen i “Øst/Sør”-heftet, mens Kristiansand er med i “Vest/Sør” heftet.
Og jeg synes at redaksjonen feiger ut når de ikke har med noen dialekt fra Oslo…
— Frank Flæsland 3. August 2012, 17:32 #
Eg hadde ikkje lyst til å bruke så mykje plass som artikkelforfattaren i heftet gjer på kvifor dei hadde delt Sørlandet opp, men med tanke på at der kanskje var lesarar frå den “Austlege” delen av Sørlandet som kunne ha blitt misinformert, så er det berre å beklage.
No er det jo språkvitarane og ikkje redaksjonen som har utelukka Oslo, men eg er einig i at der er nokre problem med det:
1) Eg vil ikkje utan vidare gå med på at Oslo-dialekter er uinteressante. Dei av oss som vaks opp med revynummer på NRK med den (den gongen) autentiske “Østkant” dialekta, og andre eksempel frå nyare tid vil vel kanskje synast at mange Oslofolk har like mykje rett til å vere stolte av dialektane sine som folk frå Vestlandet (sjølv om kanskje vi vestlendingar likar å drive ap med dei).
2) Det at “Oslodialekt” er utelukka byggjer litt opp om illusjonen om at “Oslodialekt”=“Bokmål”.
— Knut Robert Knutsen 3. August 2012, 18:56 #
Einig her. For oss som vaks opp med fjernsyn på 60-tallet var det eit breitt og tydeleg gap mellom dei fisefine hallodamene og dei alvorlege programleiarane – og dei fantastiske “gamle-Oslo”- representantane me fekk sjå frå Chat Noir-opptak etc. Juster, Carsten Byhring, Willy Hoel, Kari Diesen, Lalla Carlsen … enda fleir! hjelp! Det var skikkeleg Gammal-Oslo på ein fin måte. Før alt vart “NRK-bokmål”.
— Arild 4. August 2012, 00:24 #
Ikke enig i “ mykje betre om ein antydar uttale (slik at folk kan legge sin eigen kunnskap om regionale dialekter inn)” delvis fordi min kunnskap om andres dialekter er noe nedstøvet, OM jeg har slike kunnskaper i det hele tatt. Og delvis for det tar morroa ut av å gjøre spesialnummer ut av det. Det hadde vært gøy om karrakterene til daglig hadde hatt forskjellig dialekter hadde det kanskje vært en løsning å bare anntyde forskjellene. I et spesialnummer hvor en del av humoren er hvordan dialekter forandrer inntrykket av hva som blir sagt, er det ikke nok å anntyde.
— L. Cecilie Wian 4. August 2012, 11:33 #
Gimmicken fenge mej ikkje veldi men de e litt arti å gå i nærbutikken, sjå “på DIN dialekt” å tenke “Gjærra ein te”? Ka dialekt ditta ska ver, då? Ekje nåken her på Galgeber so snakka sånn, iaffal.
Vel. Erfaringa tilseie at ej ikkje skal legge mej ut me lokalpatrijotiske sunnfjoringa, de førekje nåke bra me sej, so ej seie mej for det meste einige me Knutsen. Ha de kåme ut bære på Bærgensk ei stond, tru ej ej ha likt ide’n bedre.
— Kyrre Matias Goksøyr 7. August 2012, 16:52 #
Har litn tro på dette prosjekte. De ær trås alt fåsjell på skriftspråk å talespråk. Dialekter har ingenting på trykk å jøre. Har litn tro på at Påndus blir no morsomere å lese av at tekstn ær skrevet på dialekt. Næj, Øveli, bruk heller din tid å resusjer på å lage goe tæjneseriestriper. De ær en mangelvare i nårske aviser. Men på den anen side bryr jæj mæj fint lite. Jæj leser Påndus på net (eller en sjeldn gang i papirdagbla) å de kunne aldri falt mæj in å betale får et slikt hefte.
— Tor 7. August 2012, 22:53 #
Enig med Tor (tror jeg ..). Men, uten å ha sjekket, er ikke dette et “bortkastet” tidsbruk av Egmont? Øverli har vel gjort sin del for lenge siden? Jaja, morsomt påfunn, og man må ikke like alt!
— IpComics 13. August 2012, 18:50 #
Dette stuntet funket i alle fall ikke for meg. Totalt på trynet.
— Johnny Kongo 19. August 2012, 03:56 #