HARTBERG - KORT OG GODT (27.05.10 )
Fagprat er en av Norges beste stripeserier. Nå er tegneserien samlet i bokform, og den bør serieinteresserte se nærmere på.
Flu Hartberg er en av landets mest spennende serieskapere for tiden. Han har boltret seg innen flere genrer, og hans English Conversation er en av de bedre oppvekstskildringene i tegneserieform her til lands. Men det er mer ved Hartberg. Horgan er en flott sosialrealistisk skildring, mens Odd er en stilstudie i absurditeter.
Med Fagprat har Flu Hartberg tatt steget over i et annet uttrykk. Der boltrer han seg i tegneseriestriper og samfunnsbetraktninger. Stripeformatet gjør han sin egen vri over, og han velger en form som nærmer seg vitsetegningen samtidig som han bruker tegneseriens virkemidler med snakkebobler og tankebobler. Humoristisk sett er det satire, samfunnskritikk og lettere absurditeter som preger stripeserien, og det mestrer Hartberg meget godt. Om det går i aktuell politikk, religiøsitet, matvaner, filosofi eller sosialpsykologi har Hartberg noe å fortelle oss i Fagprat, mens karakterer og situasjoner varierer fra stripe til stripe.
Grafisk sett er Flu Hartberg en ener her på berget der han leker seg med både karakterer og uttrykk. Man er aldri i tvil om at dette er en Hartberg-utgivelse. En herlig kombinasjon av et utall “stygge” mennesker i Wolverton-manér med de mest utrolige ansiktsuttrykk er en fryd for øynene. Noen vil kunne kalle det overtegning, men her fungerer det helt utmerket.
Fagprat er en helt uforutsigbar tegneserie som både er morsom, aktuell og samfunnssatirisk og gir noe ekstra i det visuelle. Her er den samlet mellom stive permer, og stripene er samlet i tematiske bolker. Som helhet er dette en glimrende presentasjon av serien, og det fortjener den!
Fagprat
Av: Flu Hartberg
ISBN 978-82-02-32726-2
136 sider
299 kroner
Cappelen Damm
OCX PÅ FREDAG OG LØRDAG <- Eldre | Nyere -> ALDO MONRAD SLÅR TIL
Fagprat er en utmerket tegneserie. Ved siden av Pondus den eneste stripen på Dagbladets tegneseriesider som er verdt å lese. Men for å betale 300 kroner for en slik bok må man være ravende idiot.
— Tor 28. May 2010, 23:41 #
Alt som er verdt å lese er verdt å betale prisen for. Men jeg kjøper ikke boka, så ...! :)
Men 300 er nå litt mye penger for bøker, og jeg spør; “hvorfor”*?? Kan ikke bøkene lages i enklere uniform og dermed nå flere?? Trenger vi stive kanter på alt vi leser? Dette har ikke noe med Flu sin utgivelse å gjøre, men er et generelt sukk!!
Stripene jeg så på nettet vil jeg ikke snakke om!
— IpComics 29. May 2010, 10:31 #
Jeg vil bare ikke blande det sammen med prisdiskusjon.
Men skal det bli noe må jeg først ha noen å debatere på “faglig” nivå med.
— IpComics 29. May 2010, 22:48 #
Nå er dette kanskje å stille seg lagelig til for hogg, siden jeg har tilbrakt helgen med å selge blader på respektive 20 og 32 sider for 200kr stykk, men 300kr er enkelt og greit ikke mye penger lenger.
Vi er et rikt land. Nok folk har nok penger å bruke.
Det er også særdeles misforstått dette med hvordan lav pris fungerer. Lav pris stimulerer til impulskjøp, og er derfor nyttig for produkter og i arenaer som passer for impulskjøp. F.eks lette tegneserieantologier i dagligvarebutikk og kiosk. Prisen gjør det mulig for tilfeldige kjøpere å plukke opp produktet uten noen spesiell grunn. Jeg kan kjøpe et Conanblad fordi jeg har lyst til å se Buscemategninger, andre kan plukke opp Pondus fordi de skal ta toget, eller Donald fordi ungene må ha noe å lese på hytten. Andre eksempler på arena og produkt som passer for impulskjøp er f.eks Apple sin AppStore og iTunes, eller pølseboder langs Karl Johan.
Ser man på prisene på norske blader i butikkhyllene har impulsprisen gått drastisk opp de siste 20 årene. Det er ikke lenger uvanlig for blader å koste 50kr, eller mer i noen tilfeller. For magasiner er prisen ofte over 100 kroner, noe jeg villig betaler for å f.eks ha med et nummer av Edge på toget. Og det er mange som meg, enn hvilket 100 kroners magasin de plukker med seg.
Prisingen er ved impulskjøp ekstremt viktig. Prisen må være lav nok til at folk kan rettferdiggjøre å kjøpe produktet ved tilfeldigheter, men også høy nok til at det er mulig å tjene inn penger.
Det viktigste elementet for å prisen så lav som f.eks 50kr for en serieantologi, er masse masse reklame. Reklame subsidierer serier og magasiner for å få prisen ned til en impulskjøpspris.
Ting man kjøper til impulspris er også gjerne ting man lett kan kaste når man er ferdig. Ja, noen samler på Pondus eller Fantomer, men de aller fleste lar det nok ligge på do til det er så lefsete at det går i bosset.
Tegneseriebøker er derimot ikke egnede til impulskjøp. Og bokhandlere ikke egnede utsalgsteder. Og ikke minst, reklame er ikke en passende måte å subsidiere prisen på bøker.
Folk som kjøper tegneseriebøker i bokhandlere og spesialbutikker vet som oftest hva de vil kjøpe. Enn om de ikke vet akkurat hvilken tittel de skal kjøpe, vet de at de skal kjøpe et objekt som vil få en permanent plass i bokhyllen. Og de vet at de får et helhetlig produkt, ikke bare et knippe tekst og tegning mellom reklamen.
Er man villig til å bruke 50kr til 150kr på et impulskjøp som kommer til å vare ut togturen, eller ligge på do til det må kastes, så bør man også være villig til å betale 300kr for et objekt man vil ha livet ut.
Forretningsmessig er regnestykket relativt lett. F.eks, jeg betaler 30 kroner per blad til trykkeri. Jeg kan dermed prise bladet til 50 kroner, og ha 20 kroner fortjeneste. La oss si at det var 2000 kjøpevillige folk innom OCX, og med en impulspris kunne jeg fått 5% til å kjøpe bladet, altså 100 kjøpere(Et helt usannsynlig høyt tall). Det ville gitt en profit på 2000 kroner.
Det jeg heller gjorde var å prise bladet til en latterlig høy pris, for spesialinteresserte. Igjen, med utgangspunkt i 2000 kjøpeinteresserte på OCX, er kanskje 1% av de store fans av norske serier, eller samlere, eller folk som kjenner til mitt arbeid. Disse vil kjøpe bladet uansett. Med 170 kroner i fortjeneste per blad så blir det 3400 i fortjeneste. Altså 1400 mer enn hvis jeg hadde solgt bladet til 50 kroner til 80 fler mennesker.
Realiteten er at ikke 5% ville kjøpt det til impulspris, og ikke 1% kjøpte det til sinnsyk pris. Og det er mange andre utgifter enn bare trykking. Likevel, med prisen jeg satte har jeg sjanse til å dekke størstedelen av utgiftene mine, noe som ikke ville vært mulig hvis jeg hadde satt en impulsvennlig pris(Og til sammen gikk det nok noe i underskudd for hele turen, men ikke mye).
For forlag er utgiftene mye større. Det er lønninger som skal betales i alle ledd, og distributør og butikk skal ha sin del av kaken.
Og norske seriebøker selger noenlunde det samme enn hva man priser de, fordi de fleste av kjøperne vet hva de skal ha og skal ha det uansett. Koste hva det koste må.
Ekstrautgiftene på fint cover og fint papir er så små at man kan bruke det til å lage et objekt som virker som det er verdt mye mer, og som fortjener en permanent plass i bokhyller. Priser man det for lavt, vil ikke det gjøre store utslag i salg, og det vil være umulig å tjene inn utgiftene.
Så... Ja. 300kr er en fin pris. Og jeg tviler ikke på de kunne satt den enda litt høyere også, uten store tap i kjøpere. For 300 kr for et objekt du skal ha til evig tid er slett ikke mye.
Å klage på 300kr for en seriebok er rimelig latterlig.
— kim holm 30. May 2010, 12:38 #
Det er ikkje slik at 300 kroner er lite for alle. Klagen på pris går på at folk gjerne har lyst til å kjøpe eit produkt og gjerne og støtte norske serier, men til 300 kroner for ei relativt tynn bok på kanskje 40 sider så er det ikkje sikkert at det er eit så bra kjøp.
Jason sine serier til dømes kostar 2-300 kroner her og kanskje 30 kroner til for porto sidan eg oftast må bestille slike spesialting.
Til samanlikning kan eg få den like flotte amerikanske utgåva av desse til mellom 50 og 70 kroner i postkassa, inkludert porto.
Ein skal ha ein rimeleg stabil økonomi, og nesten eit totalt fråvere av “vaksne” utgifter som huslån, bilutgifter etc. for å kunne forsvare slike utgifter.
Eg kjøper ikkje Jason på norsk pga prisen. Viss albuma hans låg på 60-70 kroner, som er prisen på den engelske versjonen, så hadde eg gjort det.
Det er klart at strategisk, for forlaga, så kan det løne seg å selge dyre bøker til dei som kjøper dei uansett.
Men dei fleste av oss kundar er på eitt eller anna punkt nøydde til å snu på skillingen, og når eg kan få 1500 sider med solide klassiske amerikanske teikneseriar (showcase/essential seriane) til prisen av eit 40 siders Jason-hardcover-album som eg les på 5 minutt, så er slike utgivelser lite attraktive.
Om spesielle samlarar er villige til å betale slike prisar, så fint. Men ein levande og pengerik seriemarknad er avhengig av at dei som kanskje ikkje har så mykje ekstra å bruke på seriar og har tilgang på kvalitet. Og gjerne norsk kvalitet.
Hardcover og høge prisar burde heller vere til lengre bøker og samleutgåver.
— Knut Robert Knutsen 30. May 2010, 14:53 #
Om jeg hadde elsket serien, ville jeg gladelig betalt kr 300,- for boka. Personlig er jeg ingen stor fan av Fagprat, og kommer neppe til å lese boka mer enn én gang. Da oppleves prisen drøy.
Jeg synes det er arrogant å stemple andres verdivurderinger som “rimelig latterlig”.
— Bodil Revhaug 30. May 2010, 18:06 #
Men mener dere at alle bøker er for dyre? Dette er visst 144 sider innbundet/farger. Nye romaner er jo som regel priset høyere enn dette.
http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1001
— Morten Mikael 30. May 2010, 20:12 #
Noko av kommentarane er retta mot fenomenet i Kims innlegg, serier som er ca 40 sider (eller mindre) og som allikevel er i 2-300-kronersklassen.
Når ein kjem opp i over 100 sider er det vel kanskje ei avveiing av korvidt lesargleda gjer prisen overkommeleg, men eg trur ikkje eg er åleine om å kjenne ein generell mangel etter noko i mellomsjiktet som er tilsvarande dei gamle albumseriane – god kvalitet til overkommeleg pris.
— Knut Robert Knutsen 30. May 2010, 20:35 #
Det er en grunn til at stadig flere romaner etterhvert også slippes i paperback. Blodfans som har råd til det, spanderer gjerne på seg ei skikkelig innbundet bok til kr 300,-. Men jeg tror de færreste vil betale så mye for ei bok av en ukjent forfatter, eller for ei bok de ikke føler seg ganske trygg på at de kommer til å like. Så det kommer an på hvilket publikum en ønsker å nå med utgivelsen.
— Bodil Revhaug 30. May 2010, 20:42 #
“Fenomenet som er i Kims innlegg”(Altså mitt), virker for meg relativt sjelden. De aller fleste tar ikke 200 kr for 20 sider, i alle fall ikke med mindre det er veldig fint innbundet. Og mine serier er bare helt OK innbundet. Stiftet, glanset, litt tykt papir, men ikke noe fancy.
Men klagene som begynte denne tråden var på at en serie på 136 sider, hardcover, kjempeflott innbundet, liksom er “dyrt”. Det er absurd. Latterlig.
Det kan være jeg er arrogant som påstår det, men min erfaring er at voksne mennesker, med voksne utgifter, kan avse noen hundrelapper til noe de tror de kommer til å like, enn om de er blodfans eller ei, enn om det er tynt eller tykt. Sammenligner man prisene med andre medier er tegneserier generelt underpriset. Inkludert Fagprat.
(Mine derimot, kan jeg ærlig innrømme at er priset høyt, men folk betaler ‘lell og det betyr at jeg kan lage fler serier, og ettehvert sette ned prisen).
— kim holm 31. May 2010, 00:07 #
Men viss ein skal seie at ein utgift på 2-300 kroner er rimeleg, så må ein og forutsette at den som kjøper er såpass stor fan av t.d. Hartberg spesielt/ i motsetning til ein fan av gode serier på eit meir generelt nivå.
Ein fan som er fan av gode seriar generelt, og ikkje har ei spesiell interesse for anten Jason, Hartberg eller andre, vil sjå etter det som gir mest for pengane.
Eg likar Hartberg sine seriar, men ikkje nok til å bruke 300 kroner av eit avgrensa budsjett på dei, når det er andre seriar eg kan få mykje billegare som eg likar minst like mykje.
Spørsmålet om korleis serien er innbunde er ikkje det sentrale. Spørsmålet er om leseopplevinga er verdt 300 kroner for kvar potensiell kjøpar.
Eg kan ikkje skjøne at det skal vere så absurd eller latterleg å seie at 300 kroner er over smertegrensa for mange. Folk snur på skillingane når dei skal kjøpe brød og toalettpapir, kvifor skulle dei då vere mindre prismedvetne på teikneserier?
Eit problem vi står overfor er at der er ein god del billege serier, ein god del veldig dyre serier (standarden for lengre teikneseriebøker er vel 350 kroner + porto) men der er veldig lite kvalitet i midtsjiktet. Ein har hatt (utanom Tex Willer ;-) ) små forsøk med slike ting som Dragonero og Monsieur Jean som nett såvidt dukka opp i hyllene på Narvesen, men det er og alt.
Det hoppet frå eit pondus til 40 kroner og bøker til nærmare 400 er for stort. Og ei Jason bok på 40 sider til 250 kroner er jo ikkje stort meir for pengane enn om ein hadde slengt harde permar på eit Pondus-blad og krevd 250 kroner for det.
Kjøper eg ei teikneseriebok på 500 sider til ein hundrelapp, så har eg sikra meg lesestoff ein heil månad. Gjerne fleire viss eg vel å spre lesinga ut litt meir. Ei teikneseriebok til t.d. 250 kroner som eg les unna på mellom 5 minutt og ein halvtime (like lang tid som eit vanleg seriehefte) er eit luksuskjøp.
Eg ville ha trudd at seriemarknaden og, i det lange løp, ville vore tent med at ein hadde fleire seriar i midtsjiktet. ca 100 kroner for eit album av den gamle europeiske standarden, 44 kompakte sider.
— Knut Robert Knutsen 31. May 2010, 07:06 #
Jeg kjøpte boka. Den var verdt penga! Fikk med en jævlig fin smerge på kjøpet og.
— Håkon B 31. May 2010, 08:37 #
Knut: Hvor vidt noe er verdt det handler ikke om hvor lang tid det tar å lese, hvor mange sider det er, eller noe slikt. Det handler om hva man får ut av det, enten det er leseropplevelse, samleobjekt, god følelse av å ha støttet en kunstner, status, hva enn man legger i objektet.
Lav pris vil bare ha en veldig begrenset effekt på salg, med mindre objektet er tilgjengelig og tilpasset for impulskjøp. Det er ikke hardcover seriebøker.
Forskjellen mellom det dere her mener er “rimelig” pris, og den prisen som er “høy” er ikke veldig stor per bok(Altså for kjøperen), men helt ekstremt stor med tanke på fortjeneste. Å tjene overskudd på det som dere ser på som “rimelig” pris, vil nok være komplett umulig for de fleste. Så da ber dere om at bøkene skal gå i underskudd fordi dere ikke kan avse 5 øl eller en god middag for et objekt dere skal ha i bokhyllen til evig tid.
Så ja, for tredje gang… Latterlig.
Heldigvis er det ikke alle serielesere som tenker verdi utifra slike latterlige sammenligninger av reklamesubsidierte massedistribuerte seriehefter(Pondus månedsheftet) mot praktobjekter(Fagpratboken).
Og til informasjon… Jeg var på Narvesen på Oslo S tidligere i dag. Blant magasinene fant jeg et videospillblad til kroner 250. Et blad som de fleste vil kaste etter bruk. Så igjen… 300 kr er ikke lenger dyrt.
— Kim Holm 31. May 2010, 22:15 #
Kim, her skriver jo også du at verdien handler om “hva man får ut av det”. Tegneserier jeg liker bare sånn måtelig godt (som i dette tilfellet: Fagprat), ønsker jeg av plasshensyn ikke å “ha i bokhyllen til evig tid”. Uavhengig av om utgivelsen er i bok- eller hefteformat. De færreste av oss har råd til å kjøpe absolutt alt som utgis av tegneserier på alle språk vi forstår. Ergo må det prioriteres. Å bruke kr 300,- på en en bok jeg neppe kommer til å lese mer enn én gang, er ingen klok prioritering hvis jeg ønsker mest mulig leseglede for pengene. Du synes kanskje det er latterlig at jeg prioriterer ut fra egeninteresse og ikke bryr meg å støtte forfatter og forlag økonomisk? Deg om det. Men da har debatten beveget seg ut i et sidespor om hvilke veldedige formål en prioriterer å gi penger til.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 02:23 #
Kim, eg skreiv sjølv at det handla om leseopplevinga. Men det er fleire av oss som verkeleg ynskjer å støtte opp om diverse norske teikneseriar sjølv om leseopplevinga ikkje er den heilt store for oss personleg.
Og ærleg tala, “5 øl eller ein god middag?”. Kva voksne folk er det som reknar i slike einingar?
Til din informasjon, Kim, så drikker eg korkje øl eller sprit (eg brukar heller ikkje pengar på tobakk eller liknande) og “god middag” (med det reknar eg med at du meiner “på restaurant”) har eg råd til å unne meg ein gong i året når eg tilbringer ei helg på Raptusfestivalen (som er einaste feriereisa eg har råd til heile det året). Og allikevel så er det ikkje slik at det berre er å slenge ut pengar i hytt og pine.
Med alt som er tilgjengeleg av interessante ting frå
utlandet, til mykje mindre prisar, så er det jamnt over slik at importvarer gir mykje betre valuta for pengane.
Av norskproduserte seriar, så er slike ting som mellom anna Fiske/Kverneland sine bøker, Christopher Nielsen, Øverli, Lauvik og Mads Eriksen sine tjukke bøker klart verdt prisen. Sjølv i konkurranse med utanlandske produkt. (Jason er eit særtilfelle idet han er i konkurranse med mykje billegare engelske utgåver av sine eigne verk).
Men der er rett og slett ikkje så mange andre norske serieskaparar som kan konkurrere på kvalitet med billegare utanlandske produkt innanfor same genre.
Det er klart du kan snakke om forteneste, men kva er det eigentleg forlaga ynskjer? Størst mogeleg forteneste eller størst mogeleg antal lesarar?
Når du snakkar om at høge prisar innskrenkar antalet interesserte kundar, men auker fortenesta, så er det nettopp det mange av oss ikkje ynskjer.
Det er klart forlag må tene penger. Men sjølv om Egmont og Schibsted kanskje primært (men ikkje berre) er interessert i fortenesten, så har eg oppfatta det slik at spesielt forlag som Jippi er mest interessert i å nå ut til folk, og få fleire lesarar (utan å kompromisse for mykje på innhaldet).
Langt ifrå det at vi berre “ikkje vil ofre dagens ølrasjon og restaurantbesøk” så er det faktisk snakk om at ein ekskluderer store kundemasser og medvete reduserer antalet lesarar.
Eg ber ikkje om billegare “midtsjiktsprisa” seriar fordi eg ikkje vil ofre nokre øl, men for at eg skal kunne ha råd til å kjøpe dei. For at eg skal kunne ha råd til å seie: Dette er verdt prisen. Det er verdt det eg no ofrar, som eg ikkje får råd til.
— Knut Robert Knutsen 1. June 2010, 07:36 #
Bodil: Jeg sier ikke at det er latterlig å prioritere hva man kjøper. Jeg sier at det er latterlig å klage på internett på prisen.
Knut: Jeg bryr meg egentlig ganske ganske utrolig lite om hva Egmont, Schibsted, eller Cappelen tjener. Dette er i det lange løp synkende skip, uansett. Det som er viktig er hva som kommer tilbake til serieskaper, og hvis høyere pris kan hjelpe på å gi serieskaper litt mer penger er det bra.
I forhold til Jippi så er prising veldig interessant, og jeg er sikker på at Erik og jeg kommer til å diskutere mye fram og tilbake før jeg endelig får en utgivelse der.
Men jeg er egentlig ikke interessert i å fortsette å terpe på denne diskusjonen med mindre den stopper å handle om “hva som er verdt det” og faktisk begynner å handle om økonomiske strategier for å få fortjeneste for serietegnere. Og da må man gå inn på faktorer som, ja, pris, samt utsalgsted, markedsføring, subsidiering enten fra stat eller reklame, publikumspotensiale, osv, osv.
Ellers diskuterer vi bare at du synes Fagprat er for dårlig til å konkurrere mot “billegare utanlandske produkt innanfor same genre”, noe som du gjerne må mene, men… Det er lite relevant for serieskapere. Hadde man skulle konkurrere med utenlandske priser hadde ingen tjent noe.
— Kim Holm 1. June 2010, 08:08 #
For å presisere, eg synast ikkje Fagprat er dårleg. Og til ein lågare pris så hadde eg plukka den opp. Men den treffer meg ikkje personleg (smaksbasert) i ei slik grad at det i seg sjølv gjer at eg ynskjer å kjøpe den. Heller ikkje er det slik at den har tekniske kvalitetar på eit slikt nivå at eg på DEN basis ynskjer å kjøpe den. (For av og til så kan ein kjøpe ein serie anten kun på grunn av form eller kun på grunn av innhald viss den appellerer veldig sterkt på det nivået.)
Men det er ikkje snakk om elsk/hat her, men dei overveiingar ein tar før ein går til innkjøp av ein serie. Og du kan gjerne ha eit stort luksusforbruksbudsjett som du kan kutte i for å betale 300 kroner for ein serie, men det er litt arrogant å gå utifrå at det gjelder for alle.
Du kan gjerne snakke om “økonomiske strategier for å få fortjeneste for serietegnere”, men for kundane er det totalt irrelevant. Eg betalar ikkje 350 kroner for ein teikneserie for å halde DEG med øl og restaurantbesøk (for å nytte din eigen økonomiske målestokk, eg har for mykje respekt for dei serieskaparane eg kjenner til som ofrar mykje økonomisk for å kunne halde på med noko dei likar til å insinuere at dei veltar seg i luksus, uansett kva seriane deira kostar.)
Og i eit større perspektiv så er det snakk om kva som gjer at ein har ein sunn, levande seriemarknad.
Det vil seie at ein i hovudsak kultiverar antalet kundar, med eit vidt spekter av prisklassar.
Når hoppet går frå 35 kroner til 250, så er det eit stort hopp for ganske mange. Og då kjøper ein heller M, Kollektivet og Nemi enn ei påkosta bok som Fagprat.
— Knut Robert Knutsen 1. June 2010, 09:06 #
“Hvis høyere pris kan hjelpe på å gi serieskaper litt mer penger er det bra.” Fullstendig enig. Spørsmålet er bare om en risikerer det motsatte. Kr 300,- er ikke dyrt for ei seriebok du digger. Men som i dette konkrete tilfellet: dyrt nok til å avskrekke potensielle kjøpere som ikke er dedikerte fans av serien. Så da spørs det hvilken prissetting som til syvende og sist blir mest lønnsom for utgiverne.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 09:19 #
Bodil: Som sagt i første post: Salgstallene for norske seriebøker er rimelig stabile enn hva prisen er. Dermed har pris ekstremt mye å si for inntjening. Lav pris på en bok, som ikke er reklamesubsidiert og ikke er tilgjengelig for impulskjøp, betyr at det blir veldig mye vanskeligere å gå i null.
(Seriebøkers salg er faktisk relativt likt verden over. Med noen hederlige unntak, som Pondus og Nemi her i Norge).
Knut: Igjen begynner du å sammenligne priser på bøker og reklamesubsidierte hefter. Men de selger ikke til samme marked, ikke på samme utsalgssteder, og har ikke samme funksjon. Det er komplett irrelevant.
Et sunt levende marked tegneseriemarked har rom for både massedistribuerte serier som stimulerer til impulskjøp, og bøker som denne.
Du angriper likevel prisen her som om den var noe den ikke er.
Personlig har jeg aldri råd til seriebøker, enten om de koster hundrelappen eller femhundrelappen. Men heldigvis er serietegnere og redaktører snille og gir hverandre blader og bøker en gang i blant.
Hadde absolutt vært spennende å se billigsamlinger, lignende de tykke Conanbøkene man får i butikkene, med norske serier massedistribuert. Men det spørs om det ville vært mulig, mest utifra om markedet hadde vært stort nok, og om det ville vært mulig å skape effektiv nok markedsføring til å nå ut til de potensielle kjøperne uten å heve kostnadene urealistisk høyt.
Uansett… Har ikke mer nyttig å si i denne diskusjonen med mindre den blir tatt ett steg videre.
— Kim Holm 1. June 2010, 10:55 #
Eg samanliknar ikkje prisen på reklamesubsiderte hefter (i den grad ein eigentleg kan seie at hefter med minimalt med reklame er subsidiert av den) med bøker. Eg seier at spranget mellom dei er stort. For stort for lommebøkene til ganske mange.
Desse bøkene kan gjerne verte seld til så høge prisar som dei berre vil.
Men då kjøper eg dei som regel ikkje.
Personleg så kjøper du jo, som du seier, aldri seriebøker.
Du kan jo la vere å ete ei veke, så får du sikkert råd til å kjøpe Fagprat om ikkje anna. Prioriteringar, veit du.
Det saken går på er jo at vi alle vil ha kvalitet som vi kan få tak i innanfor våre eigne økonomiske rammer.
Då er det litt kjipt at så mykje nytt kjem i format som er utilgjengelege (pga pris). Og at der er så få lengre seriar å få tak i som er i skikkeleg trykk og med rimeleg bra produksjonskvalitet. Eg kan få spenningsseriar i Agent X-9 og Fantomet, men det hadde vore kjekt om album til ca 100 kroner framleis var eit alternativ.
Og det gjelder ikkje berre norske serier. Hadde ein hatt jamn produksjon og sal av album, så hadde formatet kanskje ha vore meir interessant for norske serieskaparar og. Eg vil heller ha 2-3 40 siders album av ein norsk serieskapar kvart år, enn å vente 2 år mellom kvar gong han har nok til ei bok.
— Knut Robert Knutsen 1. June 2010, 11:29 #
Tiltredes, Knut. Jeg tror det ville rekruttert flere nye tegneserielesere også.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 11:39 #
Jeg forstår hva dere ønsker, men det er rimelig irrelevant i forhold til den aktuelle problemstillingen, fordi dere ikke tar til dere forskjellene på distribusjonsformene.
Som en siste notis må jeg si at jeg ikke bare ikke kjøper seriebøker, men jeg kjøper ikke hefter heller. Strengt tatt er det eneste jeg kjøper fanziner.
— Kim Holm 1. June 2010, 12:15 #
Beklager, Kim, nå er jeg antakelig treg i oppfattelsen. At albumformat forutsetter annen distribusjonsform, hva så? Er det noe hinder?
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 12:27 #
Eg går utifrå at det han meiner er at bokhandlarar gjerne ikkje tar inn album, og at distribusjon gjennom til dømes Narvesen og Bladcentralen ikkje er like målretta og forutsetter høge opplagstal og salstal for å kompensere for at mykje ikkje vert seld.
Det er eit problem som fleire mindre forlag vert plaga med i samband med tilgang til dei større distribusjonskanalane.
— Knut Robert Knutsen 1. June 2010, 13:13 #
Fagprat er kjent gjennom Dagbladet og burde ha bedre salgspotensiale en f.eks. Forresten og andre Jippi-utgivelser som Narvesen selger. Og Cappelen Damm, som nå utgir Fagprat i bokform, eies av Egmont, som ellers bruker Narvesen som salgskanal både for blader og julehefter. Men det er klart, jeg mangler innsyn i de økonomiske faktorene her, så jeg vet fint lite om inntjeningsmulighetene.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 13:33 #
Slik jeg har forstått det selger tegneseriebøker relativt likt, som regel. Noen sprenger ut og selger massive mengder, som Pondus og Nemi. Ellers pleier salget å være relativt moderat. Innenfor de vanlige salgstallene har pris noe å si, men ekstra salg på grunn av billig pris er sjelden nok til å dekke det man taper på å sette ned prisen.
Når jeg snakker om distribusjonsform, mener jeg ikke spesifikt Narvesen og Bladcentralen. Det jeg mener er rimelig basisk økonomisk praksis. Hvis man har måter å stimulere til impulskjøp, setter man prisen ned så mye som mulig. Hvis man retter seg mot spesialinteresserte setter man prisen opp så mye som mulig. (Det er litt mer komplisert enn det, men det er utgangspunktet).
Det er derfor en avis på 50+ sider kan koste 10 -20 kroner, mens et hefte om avansert mattematisk teori på under 50 sider gjerne kan koste over 1000-2000 kr.
Dette er også relevant for markedsføring av produktene.
De fleste norske tegneseriebøker vil selge innenfor en ramme som gjør at det lønner seg å ha en rimelig god fortjeneste per solgte bok, og lite kostbar markedsføring av den.
Skrur man ned fortjenesten og opp markedsføringen, vil nok salgstallene stige, men… som sagt, ikke nok til å gjøre det verdt det.
Det er i alle fall min forståelse av saken.
— Kim Holm 1. June 2010, 15:31 #
Ja, dette med prisnedsetting av bøker er logisk for meg også. Men album har vel betydelig lavere produksjonskostnader enn innbundne bøker, og jeg ville gjettet at et Fagprat-album til en drøy hundrings hos Narvesen ville kunne solgt i mangfoldig flere eksemplarer enn en bok til kr 300 i bokhandel. Men det kan godt hende du har rett, at de har statistikk å basere salgstall på som gjør at de anser boka som mer lønnsom.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 16:10 #
Forskjellen i produksjonskostnad mellom hardcover og softcover er eigentleg forsvinnande liten i forhold til forskjellen i salspris. Det er det relativt store skillet mellom faktisk auka “verdi” og inntrykket av auka “verdi” som gir den auka innteninga.
— Knut Robert Knutsen 1. June 2010, 16:15 #
Aha! Der var det en ikke ubetydelig feil i mitt stipulerte regnestykke. Takk skal du ha!
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 16:27 #
Et album på Narvesen er uansett mer tilpasset til impulskjøp, så derav lavere pris. Men det har vært et problem for norske album å selge nok til å gå i overskudd, selv om de når fler folk enn det seriebøker gjennom bokhandel og spesialbutikk gjør.
Det blir også færre og færre album tilgjengelig. Kanskje på grunn av at de har problemer med å konkurere mot de billigere, reklamesubsidierte heftene.
— Kim Holm 1. June 2010, 17:18 #
Jeg hadde gladelig tålt noen sider reklame, om det kunne bidratt til flere albumutgivelser. Reklamen i Donald har aldri forstyrret meg.
— Bodil Revhaug 1. June 2010, 17:25 #
Synes ikke 300,- er spesielt mye, men hva i alle dager er det som er morsomt med Fagprat??? Flu tegner veldig kult, men tekstmessig synes jeg dette er mer trisomisk enn komisk. Litt som en smellbonbon uten smell og hatt. Jeg er åpenbart i utakt med folk flest, men det har jeg skjønt helt siden jeg oppdaget at mange faktisk ler av Nemi (friogbevaremegvel).
— Martn 4. October 2011, 12:37 #