HVEM VANT SPROING? (29.05.10 )
Sproingprisen ble delt ut i Oslo i kveld. Blant vinnerne er Bendik Kaltenborn, som fikk prisen for beste norske tegneserie for utgivelsen Serier som vil deg vel.
Av: Kristian Hellesund og Arne Bye
Under Oslo Comics Expo-festen på Ingensteds i kveld ble fjorårets beste tegneserier i Norge i 2009 utropt. Det er Norsk Tegneserieforum som står bak kåringen, og vinnerne fikk utdelt Sproingprisen som et synlig tegn på hederen. Prisen har vært delt ut årlig siden 1987.
Årets beste norske serieskaper ble Bendik Kaltenborn. (Foto: Arne Bye)
Bendik Kaltenborn fikk Sproingprisen for beste norske tegneserie for Serier som vil deg vel. Han var rørt og kunne fortelle at forrige gang han vant Sproingprisen var han i Stockholm og spiste en pølse på det eksakte tidspunktet han vant prisen.
-Derfor er jeg veldig glad for å være her nå, fortalte han i sin takketale.
Steffen Kverneland og Lars Fiske hadde ikke rukket å ankomme utestedet Ingensteds da prisen for åpen klasse ble delt ut. No Comprendo Press’ Espen Holtestaul mottok derfor prisen på vegne av dem. Holtestaul tok også i mot prisen for beste oversatte serie på vegne av Philippe Dupuy og Charles Berberian. (Foto: Arne Bye)
Beste utenlandske tegneserie ble Monsieur Jean av de franske serieskaperne Philippe Dupuy og Charles Berberian. Åpen klasse var i år viet temaet “Serier i serie”, og det var Steffen Kverneland og Lars Fiske som fikk prisen for Kanon 3.
Andrew Page ble årets debutant. (Foto: Arne Bye)
Beste debutant ble Andrew Page. Han fikk Sproingprisen for Kunsten å knyte en knute. Page var veldig takknemlig for prisen, og han takket særlig Jippi forlag for å ha sluppet ham til.
Morten Harper (Foto: Arne Bye)
Den avtroppende presidenten i Norsk Tegneserieforum, Morten Harper, fikk æren av å dele ut prisen for beste norske tegneserie. Som en liten overraskelse fikk han også en spesialpris for anledningen: Beste avtroppende NTF-president.
(Oppdatert 30. mai 2010 klokken 00:35.)
OCX ER I GANG <- Eldre | Nyere -> UTEFESTIVAL I USTABILT VÆR
Gratulerer til alle Sproing-vinnerne!
I likhet med Gonzales stiller jeg et spørsmålstegn ved tildelingen til Bendik Kaltenborn. Dette ga jeg også uttrykk for da jeg satt i panelet som gjennomgikk årets Sproing-nominerte på MiniRaptus.
Det har ingenting med innholdet i Serier som vil deg vel å gjøre. Det er en god samling tegneserier. Problemet slik jeg ser det, er at det ikke er riktig at gamle (om enn særdeles gode) tegneserier ikke bør konkurrere med nye tegneserier.
Jeg mener at samlebøker ikke bør nomineres som beste norske utgivelse. Det er dette man skal bruke åpen klasse til. I mine øyne bør man videreføre tanken om at norsk klasse kårer årets beste historie i tegneserieform – uansett om det er en tegneserieroman eller en sekvens med tegneseriestriper.
Og da kommer vi til problematikken omkring åpen klasse. Jeg mener at det er feil å skifte fokus fra år til år. Åpen klasse bør være åpen i ordets beste forstand og samle opp de beste utgivelsene som ikke kan nomineres i øvrige kategorier.
— Kristian Hellesund 31. May 2010, 23:21 #
Elektorforsamlinga består slik eg tolkar det berre av diverse folk med ei eller anna rolle i Teikneserie-Noreg. Eg blei iallfall bedt om å vera elektor i fjor.
— Olaf Moriarty Solstrand 1. June 2010, 08:52 #
Ingen bilder fra festen?
— Fredrik Rysjedal 1. June 2010, 19:04 #
Det var heile tida, i alle fall frå eg tok over, meininga at det skulle vere offentleggjort kven som var med i elektorforsamlinga. Så vart det mai, og akkurat det drukna i alt det andre rundt Sproing, arrangering av Oslo Comics Expo og Litteratur på Blå. Eg har no lagt ut namna på dei som var i forsamlinga.
Når det gjeld Bendik Kaltenborn sin nominasjon og siger, med den tilhøyrande problemstillinga rundt open klasse, tykkjer eg de grunngir synspunkta dykkar godt. Det tyder likevel ikkje at eg heilt utan vidare meiner det vil løyse alle problem å berre nominere enkelthistorier.
Mykje av Serier som vil deg vel er gamalt stoff. Mykje er nytt også, og det er eldre ting som tidlegare ikkje har vore utgjeve. Vi kunne då sagt at ei enkelt historie frå denne kunne vore nominert, eller vi kunne sagt at den ikkje burde nominerast i det heile. Og kanskje hadde det beste vore å berre nominere ei historie.
Så vert spørsmålet om korleis ein skal halde seg til samlingar av historier som står i ein samanheng, til dømes Håvard S. Johansen sin STOP.REC.FFWD. Skal neste års jury, om dei meiner den er verdt det, nominere berre hovudhistoria? Dei andre er i mi meining, og Johansen ytra også det på OCX, viktig å sjå som del av eit heile, men dei er ikkje ei historie.
Måten teikneseriar vert utgjeve på fører til nokre slike problem, og vi gjorde nokre val i år. Så kan ein vere einig eller ueinig i dei. Debatten her har til tider kome inn på svært gode poeng, og for det meste vore ryddig. Eg takkar for det.
Det er likevel viktig for meg å få fram at mykje av de som vert kommentert er ting vi har diskutert. Ein ting eg ikkje kan hugse å ha sett kommentert er Jason, som med Low Moon samlar historier som tidlegare har gått på engelsk i avis. Vi støytte på eit liknande problem med Rui Tenreiro i fjor, og endte då opp med det eg i ettertid tykkjer var ei mindre enn heldig løysing.
Skal dei puttast i klassa for omsett eller norsk? Skal Jason i det heile nominerast om han gir ut seriane sine ikkje berre i utanlandske aviser, men til og med i harde, utanlandske permar, før det kjem ut på norsk forlag? Eg meiner ja, og fekk gjort nokre endringar i vedtektene i fjor som eg trur løyste i det minste noko av den problematikken.
Når det gjeld open klasse, så vart den oppretta før eg kom inn i juryen, og eg har difor ikkje heile historia bak den. Eit av alternativa vi diskuterte i år var å la den vere for utgjevingar som fell litt utanfor det vante teikneserieomgrepet. Her ville til dømes Vanessa Baird sin You can’t keep a good rabbit down og Øyvind Torseter sin Gravenstein vore aktuelle. Vi gjorde eit anna val, og eg står for det. Eg er glad for å kunne vere med på å nominere til dømes Varg Veum og Miranda.
Sist gong eg skreiv her sa eg at open klasse er heilt ny, og difor under vurdering. Dette er ikkje, som nokon prøvde å gjere det til, eit uttrykk for rot eller manglande tankar med den, men at vi er klar over at det kan vere andre moglegheiter med den. I fjor fekk vi trekt fram stripene, i år meir albumliknande utgjevingar. Ei anna endring eg fekk inn i vedtektene i fjor var å fjerne kravet om ISBN-/ISSN-nummer for open klasse, og i det heile gjere det endå friare for juryen å bestemme innhaldet i den. Ein hovudgrunn til det er at eg tykkjer det nærmar seg tida då nokon burde vinne Sproingpris for beste nettserie.
Sånn. Då skal eg lese litt Rutetid og Cerebus.
— Kyrre Matias Goksøyr 2. June 2010, 19:01 #
Takk for utgreiingen.
Savner imidlertid en forklaring på hvorfor f.eks. “Mummitrollet” samlingen ble nominert, siden det her er stoff i stripeformat som har vært ute på norsk tidligere. (Helt topp hvis bare det er gitt gjemmel for det, og nomineringen blir rettferdig for alle type serier.)
Tidligere var dette ikke godtatt i utenlandsk klasse, så hvorfor blir ikke Sproing-juryens egne retningslinjer holdt i hevd?
De siste årene har en lang rekke samlinger av klassiske striper vært utelukket fra Sproing, fordi disse inneholdt “gammelt materiale” (er det korrekt?), som Klassikerserien med “Terry og piratene” (noe av det ikke tidligere utgitt i Norge), “Steve Canyon” (ihvertfall en “ny” historie), “Modesty Blaise”, “Spirit” m.fl.
Finnes det klare retningslinjer å følge her?
— Jostein Hansen 3. June 2010, 08:31 #
For ordens skyld, så står det i vedtektene til Sproing-prisen:
Beste oversatte serie:
“Som kandidat regnes enhver tegneseriehistorie utgitt i hefte og/eller bok, som er FØRSTEGANGSPUBLISERT (uthevet av meg) i Norge i perioden 10.01.-31.12 i det aktuelle år.”
Hvis disse kriteriene ikke gjelder lenger, bør vi få vite hva som er årsaken til det, slik at alle kandidater kan bli gitt mulighet til å delta på likt grunnlag.
— jostein hansen 3. June 2010, 12:59 #
Som lærar så kjenner eg att dette dilemmaet, ein vil så gjerne gi gode karakterer for at folk er flinke til noko, men så kjem vurderingskriteria i vegen og seier at dei må vere flinke til rett ting på rett stad og til rett tid.
Men no når ein er klar over dilemmaet som gjer at ein får problemer med å plassere ting i rett kategori, så bør det kunne gå an å gjere noko med det?
Vi er vel ein for liten seriemarknad til å ha 10-20 kategoriar (Alle får medalje! Så er ingen sure!) , men det burde kunne gå an å få klare rammer slik at ikkje ein får problem med detta att.
— Knut Robert Knutsen 3. June 2010, 14:32 #