EN GANSKE UALMINNELIG TEGNESERIEBOK (29.07.10 )
Serieverkets nyeste tegneseriebok er Håvard S. Johansens Stop. Rec. Ffwd.. Serienetts anmelder mener dette er en viktig utgivelse.
I et land som faktisk kan skryte av å ha mange serieskapere med særdeles individuell tegnestil (bare tenk Jason, Nielsen, Kverneland, Fiske m.fl.) er det bemerkelsesverdig at en “debutant” og mediamessig nykommer som Håvard Johansen også markerer seg med sin helt egen stil. I en bra bok!
Johansen nevnes som debutant i forlagets presseskriv, men det må være en særdeles spesiell tolkning, ettersom han vitterlig har hatt mye på trykk siden han ble lagt merke til i 1998 som vinner av NSB’s seriekonkurranse, arrangert i samarbeid med Raptus.
Men rett skal være rett, diverse serier i Pokus og andre hefter er noe helt annet enn denne svære boka, noe av det tjukkeste som er laget av norske serieskapere på lenge.
Det er en slags novellesamling der det går et tydelig skille mellom historiene fra andre forfattere som han har illustrert, og sin egen historie, hovedfortellingen som bærer bokas tittel.
For å ta den ene halvparten først:
Coda 1/2/3 – tre vignetter skrevet av Henriksen. En rammefortelling om Døden på kundebesøk, skisseaktig illustrert og fargelagt i hver sin bleke tone. Love it or hate it – for min del hadde jeg heller sett disse i et magasin enn i denne boka.
Langnovellen “Geriljahjerte” er skrevet av Øystein Stene. En bisarr historie om gruset kjærlighet, montert i en svært filmatisk stil, der kameravinkler og utsnitt bærer tankene hen mot storyboarding. Ikke ueffent, selv om tegningene her også (annerledes enn i Coda) er bevisst skisseaktige.
En siste vignett: Den hemmelige ingrediensen” er skrevet av Johansen sjøl (tror jeg) – en noe slapp historie tegnet i nok en skisseaktig stil som for meg dro paralleller til gamle Crepax og hans “Lanterna Magica” – ikke ueffen sammenligning, det! – men altså, den ble for uinteressant for meg.
Rosinen i julepølsen er hovedfortellingen med samme tittel som boka, altså “Stop. Rec. Ffwd” (men hvor er Rewind?). Denne historien er et mesterstykke, en fortelling du garantert aldri har
sett maken til i Norge (og det sier ikke så lite, se bare hvilke andre storheter jeg nevner i ingressen).
Over 15-16 scener/tablåer utspilles en personlig tragedie seg med et høyt trykk, historiemessig og visuelt. Det er utrolig hva Johansen får ut av disse scenene, som altså er rom/bakgrunner som fra et teater (tenker VELDIG Fjernsynsteateret på 60-tallet her, bortsett fra de helt syke fargene) der en lang dags ferd mot den evige natt utspiller seg.
Tegningene er mesterlige, der personer spiller ut sine (for det meste svake) sider i rom som ikke endrer seg før neste “klipp”. Fargeleggingen i disse scenene er utsøkt gyselige, en perfekt ramme rundt et fælt liv.
La gå at han bruker Photoshop til bakgrunnene, men det er så bra utført at man ikke legger merke til det – man blir sugd inn i rommet enten man vil eller ikke. Fortellingens kaospunkt, i et baderom med tapet fra hinsides helvete, er noe av det sterkeste som er presentert i norske serier overhodet.
Mot slutten endres tegnestilen totalt, i en drømme/marerittsekvens der skissestilen hans fra de andre novellene gjentas. Men denne gang passer det fortreffelig, som et konkret motstykke til de stiliserte, overfylte og kaotiske rommene vår hovedperson subber seg igjennom på veg mot den
uavvendelige undergangen.
Min hovedinnvending mot boken er at den er for tjukk og dyr, og albumelskeren i meg gremmes over at Johansen (og forlaget) bestemte seg for å pakke hovedhistorien inn i en novellestruktur istedet for å la den stå alene.
Hovedfortellingen, som er ca. halvdelen av boka, hadde blitt et kanon fargealbum – helt i norsktoppen – som kunne ha vært solgt for litt under 200 kroner, noe som igjen KANSKJE hadde ført til at flere hadde oppdaget denne perlen.
Nå, til nesten kr. 400 er det muligens (for det meste) bare biblioteker og entusiaster som kommer til å kjøpe den. Synd, for dette er en viktig utgivelse og en vanvittig bra fortelling.
Stop. Rec. Ffwd.
Av: Håvard S. Johansen m/Levi Henriksen og Øystein Stene:
208 sider
379 kroner
Egmont Serieforlaget
NYE TILDELINGER FRA KULTURRÅDET <- Eldre | Nyere -> I HYLLENE NÅ
Presisering #1: Beklager, uttrykket “Photoshop” er misvisende i denne sammenheng. Det jeg mente var at tablåene/bakgrunnene er KOPIER, altså rute for rute identiske, der forgrunnen (persongalleriet) utfører sine handlinger i.
Å kalle dette Photoshop blir feil – HSJ har TEGNET en bakgrunn og – på en måte – brukt god gammel kopiering (selv om verktøyet er PS) for å få fram sitt budskap.
— Arild Wærness 29. July 2010, 23:42 #