SNIPP, SNAPP, SNUTE FOR EDDERKOPPEN I DANMARK (25.01.11 )
Spider-Man som tegneserieblad er nedlagt i Danmark. Hva betyr dette for superhelttegneseriene i Norden og tegneseriemarkedet generelt? Are Edvardsen deler her sine tanker.
Av: Are Edvardsen
Nr 408 (desember, Egmont Serieforlaget) var siste utgave av Spider-Man i Danmark og det er ingen amerikanske actionserier igjen på heftemarkedet der nede. Fra før av er de fleste Marvel og DC blader forlengst lagt ned i her i Norge og i Sverige. Det som er igjen er ikke særlig mye. I Finland forsetter de med Spiderman-blad seks ganger i året og bladet samtrykkes med Egmont Sverige. Her i Norge har Schibsted enda ikke annonsert om det blir noen flere Marvelblader i 2011, men det er tvilsomt. Det eneste unntaket er Spiderman kids, men det er et barneblad, ikke et actionblad. En epoke med Superheltserier i Skandinavia ser da ut som den nærmer seg slutten. Eller er den det?
Markedet for superheltblader har kollapset totalt. Det er sant. Men det er kun for blader som er oversatt til norsk, dansk eller svensk. Det som er mer interessant er å stille spørsmålet om bunnen virkelig har falt ut av markedet og om publikum har vandret over til andre media. Som ping pong.
Sant nok, så bruker ungdom i dag mindre tid på tegneserier, men her i Norge så er fremdeles hefter med lokalt produsert innhold populært og meget lønnsomt. Det går så bra at Egmont til og med er villig til å satse penger på nye titler som Eon.
I Danmark er det kun barneblader og Basserne (Billy) tilbake. Den eneste nysatsingen til Egmont er den danske barneserien Rasmus Klump (skapt i 1951). Den overtok Egmont rettighetene til i 2007 og de lanserer den nå som månedhefte, med hentydning til at den skal utgies i Norge og Sverige også. http://www.rasmusklump.com
Så det er penger i tegneserier. Forlagene kan oppnå profitt hvis de satser på materiale som forbrukerne ikke får tak i andre steder.
Men hvis forbrukerne ikke får tak i superheltserier på den lokale matbutikken, hvor får de tak i dem da? Vel, i tegneseriebutikker og på det store, skumle internett.
På 90’tallet og starten av 00’tallet var tegneseriebutikker enerådende. Der kunne du få tak i amerikanske hefter og TPB (Trade Paperbacks/tegneseriebøker) omtrent samtidig som de kom ut i Statene. Hvorfor skulle du vente flere år på historier du kunne kjøpe med en gang. Et par tusen kjøpere av oversatte hefter forsvant på den måten.
Men heftemarked i tegneseriebutikkene forsvant for et par år siden. Salget av TPB har også pekt nedover, jevnt og trutt. For heftene sin del er det pga torrents. På nedlastningsmotorer kan du se hvor mange som laster ned de store filpakkene av hefter, skannet inn av ildsjeler og lagt ut hver måned for nedlasting. Tallene varierer mellom 2000 og 7000 nedlastere. Det er med andre ord selve kjernemarkedet for oversatte hefter som får sine tegneserier med en gang de er gitt ut. På toppen av det hele så er torrents gratis. Da har ikke oversatte hefter en sjangs.
Med TPB er det Amazon som er den store synderen. Når du kjøper bøker og tegneserier, så slipper du toll. Dette gjør det veldig attraktivt å kjøpe direkte fra amerikansk Amazon og britisk Amazon. Hvis du kjøper i store kvanta, så ligger prisen per TPB i snitt på 80kr, medregnet frakt.
Når prisen tegneseriebutikker og forlag må kreve av forbrukeren ligger på 160kr og oppover, så sier det seg selv at oversatte tegneseriehefter ikke kan konkurrere. Du kan få tak i alt du vil ha (og mye du ikke vil ha) gratis via torrents. Om du så vil kjøpe tegneserieboken, da går du inn på Amazon og legger den i handlekurven.
Bunnen har ikke falt ut av superheltmarkedet. Det har blitt utkonkurrert av seg selv, i andre formater. Dermed er det ikke et farvel til Edderkoppen i Danmark, men mer: “hei, hei Piratbukten!”
TEGNELOFTET STARTER TEGNEKAFE <- Eldre | Nyere -> KJÆLEDYRAS HEMMELIGE LIV
Jeg var på tegneseriefestivalen Komiks i København ifjor, og det utgis ganske mye forskjellige tegneserier i Danmark. Men det er ingen distribusjon og i kioskene finner man bare Anders And og Basserne. Dette tror jeg vi har nevnt før.
Markedet for amerikanske hefter (small size/floppies)har nok blitt mye vanskeliger i de senere år. Steve Rude prøvde forgjeves å utgi sine Nexus selv. Det gikk dårlig og han sliter økonomisk. Ifølge hans altfor personlige nyhetsmailer har han vært igjen både depresjoner og faren for å miste huset. Mer kan leses på hans nettside
Steve Rude
En annen av mine favoritter er J. H. Williams III som nå tegner den nye serien Batwoman. Serien startet i Detective Comics og fikk en god del oppmerksomhet etter at den ble samlet i en flott deluxe utgivelse. Han er en utrolig dyktig tegner og vi får bare håpe at DC ikke presser han for mye på deadlines, og at han heller får bruke den tiden han trenger på å lage så gode serier som mulig. Jeg kjøper ikke så mange amerikanske “floppies”, men Batwoman bestiller jeg via Seriebutikken, og oppgraderer til en samleutgave når den eventuelt kommer. J. H. Williams III har også en nettside hvor man kan lese om hans arbeid:
J. H. Williams III
— Øyvind B 25. January 2011, 19:39 #
At det ikke finnes noe marked for amerikanske superhelttegneserier oversatt til norsk tror jeg kan forklares ganske enkelt. Disse seriene appellerer til lesere som faktisk interesserer seg for tegneserier. Så lenge man har de språklige forutsetningene til å lese disse på engelsk (noe de fleste voksne har idag) og man har fysisk mulighet til å skaffe disse, vil leserne foretrekke disse seriene på originalspråket. Selv har jeg ikke kjøpt et eneste norskspråklig superheltblad siden jeg begynte å handle hos Fantastico og Tronsmo for over 20 år siden.
Amerikanske superheltserier har siden 1980-årene først og fremst henvendt seg til voksne lesere, og uansett hva mange tror, holder de et relativt høyt kvalitativt nivå (i hvert fall sammenlignet med norskproduserte serier). Selv de mest middelmådige superheltseriene er kvaltativt langt bedre enn det aller, aller meste som utgis på norsk.
Dette nettstedet gir dessverre inntrykk av at amatørmessige serier som Nemi, Eon og Rocky og barneserier som Donald Duck samt julehefter er det som i størst grad opptar norske serielesere. Det er trist.
— Tor 25. January 2011, 22:03 #
Hvis det var slik som Tor beskriver så ville det vært trist, men heldigvis så omtaler og omhandler serienett et vell av tegneserier i alle mulige sjangre. Og ingen har mer forrang enn andre, noe spreke kommentarer og diskusjoner med overbevisning viser. På samme måte som superserier her blir hyllet, på samme vis vil andre hylle sine store favoritter, som er kvaliativt langt bedre enn det meste som utgis ellers…Det er akkurat slik det bør være. Mer skeptisk er jeg når vi finner store artikler i visse dagsaviser og “Jimmy Corrigan” blir omtalt som tidens beste tegneserie (eller skal det være tidens beste tegneserieROMAN, det er litt uklart). Noe som rett og slett er en fornærmelse mot de uallige store tegneserieklassikere som er utgitt i årenes løp. Skal folk sitte igjen med det inntrykket at Jimmy Corrigan er serien over alle serier (noe som i utgangspunktet er en umulig påstand) ligger vi dårlig an. Nei, la oss ikke glemme Hergé, Uderzo og Goscinny, Milton Caniff, Will Eisner, Lee Falk, Jean van Hamme, Alex Raymond, Jacques Tardi, Floyd Gottfredson, Tove Jansson, Bill Watterson, Jean Giraud, Peter O´ Donnell, Frank Robbins, Jim Holdaway og Leonard Starr. Eller Tor Ærlig! Dette er ypperlige serieskapere som er blitt omtalt på serienett, og er noe som opptar norske serielesere, bare følg linkene.
— jostein hansen 26. January 2011, 00:44 #
Dette med Jimmy Corrigan som “tidenes beste serie” går jo tilbake til den kåringen enkelte serie-eksperter hadde for nokre år sidan (og eg vil ikkje påstå at dei ikkje var ekspertar) der det vart framstilt som om ein skulle kåre verdas beste og mest innflytelsesrike serie gjennom hundre år (4 klare kriterier). Og der falt dei ganske klart igjennom. JC er ein solid, gjennomdesigna serie for spesielt interesserte men den seier veldig lite om serier som historieforteljing. Ei heller har den hatt noko særleg innflytelse på mediet i ettertid, den er heller ganske retro.
Så det som ein skulle tru var kriteriene for kåringa (og det var 4 ganske klare og gode kriterier synast eg) vart kasta til side for ein serie som eigentleg ikkje fylte noko anna rolle enn å ha “cred” som ein smal og velteikna serie.
Direkte pinleg vart det når Tonje Tornes skreiv om Jimmy Corrigan i Rocky (når det var eit magasin om diverse)og at den vart kåra til tidenes beste serie utan å opplyse om at ho sjølv sat i juryen som kåra den (noko som ho etter journalistetiske reglar klart burde ha gjort.)
Eg er forsåvidt einig i at handverket i norske serier, sjølv dei mest populære, sjeldan er på det som i større teikneserieland som USA, Frankrike, Italia etc. vert rekna som profesjonelt nivå, men det gjelder eigentleg mykje av vår populærkultur elles og.
Vi har nokre som er toleleg gode og produserer noko norsk som folk liker, og det får vi nesten slå oss til tåls med, samstundes som vi jo har nokon som er på eit ganske solid nivå.
Eg klagar tildømes ikkje over at Arild Midthun brukar tida si på Donald, for han har produsert meir teikneserier med lang holdbarhetsdato og hylleplass dei siste 5 åra enn i heile resten av karrieren. Og han har vist kvifor så mange reknar han som Noregs beste serieteiknar.
Det Noreg manglar er dei store manusforfattarane og den litt kyniske masse-produksjonen av serier som ein kan få til når ein har forlaget i ryggen, sterke redaktørar og solide skribentar som hakkar i vei på tastaturet for 10 øre ordet.
— Knut Robert Knutsen 26. January 2011, 01:24 #
Egentlig har det vokst ut to tråder her fra hovedinnlegget.
En er meldingen om at Danmarks siste superhefte legges ned, noe som kanskje gjør Skandinavias tegneserietilbud enda fattigere.
Det er vel mange grunner til at super/actionserier taper terreng stadig vekk; seriebutikker og Internett er to viktige elementer, men hovedskylden må de amerikanske forlagene ta på seg: Ved å tekkes amerikanske middelaldrende fanboys sine ønsker om uendelige crossovers og mega”events” produseres uigjennomtrengelige storylines på løpende bånd. Nok til å ta lysten fra tilfeldige kjøpere, og dermed overlates et minkende marked til komplettister og nerder.
Å oversette slikt til andre språk er nesten umulig, trass i forlagenes konstante lovnader om “starting up-points” og “fresh storylines”. Superserier fra Marvel og DC er så og si umulig å utgi på norsk for “nye lesere”, så her føler jeg at båten er gått, noe som forlagenes (manglende) utgivelsesplaner for 2011 underbygger.
De to store bladforlagene i Norge burde heller kikke nærmere på utgivelser fra andre amerikanske forlag, som Image, Dark Horse og IDW (for å nevne tre). Her er historier som er friske og spennende uten å være fullstappet av historiereferanser, det være seg Batmanske eller Wolverinske. Hvorfor ikke, Schibsted og Egmont?
Den andre tråden; norske serieskapere, er like interessant. Etter min mening har vi noen av verdens beste tegnere og serieskapere i Norge. Innen humor-tradisjonen og alternative serier…
Frode Øverlis genialitet er av internasjonal klasse, Arild Midthun er en av verdens beste Disney-tegnere, og Steffen Kverneland, Jason og Christopher Nielsen er i verdenstoppen innen sin seriesjanger.
Når det gjelder action- og eventyrserier er situasjonen en helt annen. Men det skyldes at forlagene har suksess med humor og har neglisjert annet materiale, i nødsfall utgir de oversatte serier uten appell.
— Arild Wærness 26. January 2011, 13:06 #
Vi er i Norge så heldige at det fremdeles går an å kjøpe tegneserier i lokalbutikkene, noe det stort sett ikke finnes maken til i utlandet (med enkelte unntak, som Japan). Hadde det ikke vært for dette, ville det knapt vært utgitt tegneserier i Norge, oversatte eller lokale. At storparten av bladhyllene er beregnet for barn eller humorserier, må kjøperne og forlagene ta skylden for, de siste for hva de velger å gi ut, de første for hva de velger å kjøpe.
Det som er positivt, er at de fleste heftene frontes av norskskapte serier, en situasjon som nesten ikke er til å tro. Jeg bare håper at forlagene tar godt i mot den kommende genereasjonen av serieskapere også.
At Norge ikke har mange rene manusforfattere, skyldes nok i hovedsak at det er få steder å få jobbe som dette. De fleste norske humorseriene blir skapt av en person, og lengre serier er blitt en sjeldenhet: Et par julehefter, noen seriebøker og et og annet album, foruten historier i Donald er det jeg kan huske å ha sett siste året der manus og tegning ikke var laget av samme person. 1)
Igjen er det forlagene det kommer an på for å koble tegnere og forfattere – i tillegg til at de må ha muligheter for å gi ut dette, enten som biserie i et blad eller som eget hefte. Nemi-bladet gjorde et forsøk på å få frem talenter, men jeg kan ikke huske å ha sett noen fremstøt utenom dette.
Uansett vil det å skrive tegneserier vanskelig bli en heltidsjobb i Norge – med mindre du kan skrive for utenlandske forlag (også).
1) Mange personer kan være gode til både tegning og historie, men det jeg er ute etter her er mulige jobber for rene manusforfattere. Og jeg tenker kun på serier med norske forfattere.
— Frank Flæsland 26. January 2011, 13:32 #
La meg først korrigere deg, Jostein: Mitt innlegg var ikke ment som noen hyllest til superheltseriene. Det var snarere ment som en hjertesukk over det triste faktum at selv de mest middelmådige superheltseriene til Marvel og DC er så enormt mye bedre enn de fleste norske serier som de faktisk er. Selv blir jeg gang på gang skuffet når jeg leser nyere superheltserier, selv om det selvsagt fins folk som leverer varene, som Morrison, Moore, Busiek og Bendis samt ovennevnte Rude og Williams.
Det er klart, ikke alle norske serier er like dårlige som Nemi, Zofies Verden og Eon. Christopher Nielsen er av internasjonal klasse. jeg har heller ingen problemer med å forstå Jasons internasjonale suksess. Frode Øverli er kanskje ikke noe geni, som Arild hevder, men stripene hans oser av profesjonalitet og vekker latteren titt og ofte. Arild Midthun er en ypperlig tegner, og jeg syns det er trist at han bruker talentet sitt til å tegne Donald, men jeg antar at det ligger økonomiske motiver til grunn, og det skal en selvsagt ikke klandre ham for.
Dagligvarebutikkenes tegneseriehyller er praktisk når man skal ta med seg et Donald eller Tom og Jerry hjem til barna. Men jeg har vanskelig for å forstå at den genuint tegneserieinteresserte leser skulle finne noe av interesse der.
— Tor 26. January 2011, 14:10 #
Nå kommer Thor som kinofilm snart. Men da de fleste kinogjengerne neppe kjenner denne figuren fra før, så har jeg litt bange anelser om hvordan den vil bli mottatt.
Jeg har nettopp lest den amerikanske utgaven av “Thor the mighty avenger” som er en ny, moderne variant av historien om tordenguden. Det har vært mange sære og rare historier om disse figurene, men denne var både fengslende og underholdene. Dyktig fortalt av Roger Langridge og glimrende tegnet av Chris Samnee. Anbefales.
Thor the mighty avenger
— Øyvind B 28. January 2011, 21:03 #
Tor: Da vi startet opp Serienett for snart fem år siden, var noe av kritikken overfor Serienett at vi hadde for stort fokus på superhelttegneserier. Selv føler jeg at Serienett dekker bredden i det norske markedet. Her er det plass til både stripeserier, undergroundserier og actionutgivelser som Fantomet og Tex Willer.
— Kristian Hellesund 29. January 2011, 00:13 #
Øyvind: Jeg tror Thor kan bli en stor kinosuksess her hjemme. Norrøne guder fremstilt av dyktige skuespillere kan være en publikumsvinner hvis manuset er godt nok.
Jeg håper også at Schibsted Forlag følger opp med tegneserieversjonen av Thor. Det finnes mye bra materiale, så mulighetene er mange.
For øvrig har filmen norsk premiere i april.
— Kristian Hellesund 29. January 2011, 00:16 #
Jeg har ikke noe håp om superserier ifra Schibsted. De siste utgivelsene derfra har hatt så dårlig papir og trykk, at jeg foretrekker de amerikanske utgivelsene. Etter gammel vane, og som samler, foretrekker jeg norske utgivelser, men jeg vil ikke utsette meg selv for de samme begredelsene det var å lese gode serier i tredjerangs utstyr.
— Øyvind B 29. January 2011, 01:31 #
Tor:
Om du ikke har oppdaget der, så har hyllene i butikkene godbiter for tegneserierinteresserte, selv om det kan være langt mellom dem. Tradisjonelt har du kunnet finne serier som Asterix, Watchmen, Swamp Thing og andre serier. I det siste har Nemi kjørt serier av Alan Moore og BlackSad har vært å finne i Eon. Også i andre humorhefter kan du finne gullkorn, alt etter hva du ser etter.
Husk også at du stemmer med lommeboken når du går i bladhyllene og kjøper noe, også til dine små, som gjerne ser mer på leken enn selve bladet. Det er en av grunnene til at jeg kjøper norske utgivelser på tross av at jeg gjerne har denne på et annet språk fra før.
Forøvrig er en av grunnene til at det er mindre interessante titler i disse hyllene et etterspill av at organinsasjonen “Barnevakten” kom i harnisk etter å ha sett blader for voksne der, disse burde jo stå på øverste hylle…
— Frank Flæsland 1. February 2011, 16:05 #
Det er ikke helt dødt. sjekk denne:
Thor
— Øyvind B 6. February 2011, 21:14 #
Helt enig Øyvind, denne sommeren kommer det en rekke spreke Marvel-utgivelser fra Schibsted. Heller ikke i Sverige er det dødt. Der utgis Spider-Man fortsatt som hefte annenhver måned. I Norge har vi både Marvel Pocket, Marvel Spesial og Spider-Man for Kids. Forøvrig er det ingen årstid som bugner over av serier i butikkene som den herlige sommertid. Ganske så allsidige utgivelser tilbys også, spesielt bra utvalg har enkelte Bunnpris- og Coop-butikker, samt Narvesen. Ta en tur innom du også...
— jostein hansen 12. July 2011, 11:57 #