FRAGMENTER OG GLIMT (30.01.11 )
Blokk er Andrew Pages andre tegneserieutgivelse. Den lille tegneserieboken ser nærmere på ulike mennesketilværelser i et høyhus.
Andrew Page fikk en Sproing-pris for debuten sin, Kunsten å knyte en knute. Nå er oppfølgeren i salg, og Blokk er en reise i stemninger og antydninger. Utgangspunktet er en boligblokk, der vi blir introdusert for noen av beboerne. Vi møter hverdagsliv og spesielle hendelser om en annen, og Page legger til enkelte absurde innfall for å vekke leseren. Noen ganger skaper han latter, mens vi andre ganger bare må riste på hodet.
Dramaturgien er klar. Mellom hvert besøk i en leilighet får vi sekvenser der Page zoomer ut og inn på boligblokken. Han viser at han har en filmatisk fortellerstil, der bilder og bildesekvenser fremstiller store deler av handlingen uten bruk av tekst. Serieskaperen velger en enkel, nærmest naïvistisk tegnestil der bakgrunnene her og der skriker etter detaljer. Men det velger Andrew Page bort – sannsynlighet for å få frem temaene i tegneserieboken. Her går det i mennesker som sliter i sosiale settinger, dysfunksjonelle familier, fremmedgjøring og tvangstanker. Det er helst det dystre og asosiale som blir skildret i Blokk.
Personlig synes jeg Kunsten å knyte en knute er en mer levende tegneserie enn Blokk. Handlingen i den sør-europeiske landsbyen blir mer en historie i motsetning til glimtene vi får gjennom denne tegneserieboken. Det virker som om det er formidling av stemninger og følelser som er serieskaperens agenda. Her og der føles det som om Page har materiale til egne tegneserienoveller med noen av beboerne i høyhuset, men formen der karakterene skal presenteres i en utgivelse gjør at Blokk føles som en samling fragmenter. Andrew Page er inne på noe meget spennende i sine karakterer, men mange av dem kunne godt få større og lengre fokus.
I alt er Blokk likevel en interessant tegneseriebok som viser at Andrew Page har mye å fare med som serieskaper. Han er spesielt dyktig til å skape stemninger med sine tegninger, og det viser han i høy grad i nettopp denne utgivelsen.
Blokk
Av: Andrew Page
ISBN 978-82-92226-30-8
76 sider
120 kroner
Jippi Forlag
NTF LANSERER "NYE" BOBLA <- Eldre | Nyere -> SERIENETT JUBILERER
Jeg vet om flere familier som har vokst opp i blokkbygg, der barndom og oppvekst var preget av gøy, spenning, moro og eventyr. Men slikt blir det sjølsagt ikke djupsindige tegneserier av…
Hvorfor skal (nesten) alle norske alternative serier (altså ikke-humoristiske, det finnes ikke norske actionserier) befatte seg med triste, svarte, ensomme, desperate, dystopiske skjebner? Er det da det er kunst?
Dette er noe som har preget norske alternative serier siden syttitallet. Jeg husker fremdeles (grøss) vinneren av en seriekonkurranse fra den perioden, en serie som viste en trist student som i hver rute stirrer på en flue som virrer rundt på bordet foran seg. Poenget skulle dermed være at både fluen og fyren var like ensomme…
NB – dette er ingen kritkk av Pages bok, men et lite hjertesukk over generell tematikk i norske alternative/statsstøttede tegneserier i 2010-11.
Samtidig finnes det MANGE lyspunkt (i farten tenker jeg på English Conversation og Tor Ærligs serier, men det finnes sikkert mange fler) – det går an å lage sjølbiografiske serier som er underholdende og samtidig har mening.
— Arild Wærness 31. January 2011, 12:25 #
Grunnen, Arild, er at betegnelsen alternativserier er hentet fra det amerikanske alternative comics. Og begrepet får en helt annen betydning her i landet når vi ser hva disse seriene skal være et alternativ til.
I USA er comics nærmest ensbetydende med superhelter – derfor er alternative comics alt mulig som ikke handler om superhelter. I Norge forbindes tegneserier først og fremst med humor og underholdning – dermed må norske alternativserier være triste og helst ikke for underholdende.
— Tore Strand Olsen 31. January 2011, 13:56 #
Kanskje bør vi bruke uttrykket alternative serier om eventyr og action? For mer “alternativt” enn det finnes det ikke i det norske seriebildet.
Måtte flire da jeg så Mark Millar refererer til sin nye seriefestival KAPOW i London i april som mer “mainstream” enn de andre britiske og europeiske, dvs. den nye festivalen skal ha fokus på action og superhelter …
— Arild Wærness 31. January 2011, 17:09 #
Heldigvis betyr meningsfylt debatt at det er plass til alle meninger :)
Takk og lov at vi har lov til å ha forskjellige oppfatninger, selv om noe så viktig som tegneserier…
— Arild Wærness 1. February 2011, 12:38 #