IKKE STORT NOK ( 8.03.11 )
De fire store kunne trengt en slem redaktør.

Av: Peter N. M. Hansteen
Denne tegneserieboken er den andre i det som kan være begynnelsen på en lengre serie, det det første bindet ble belønnet med Kulturdepartementets tegneseriepris i 2007, og solgte tydeligvis nok til at Cappelen Damm tok sjansen på å la det bli en oppfølger. Det er kanskje lov å ta denne utgivelsen som et tegn på at tradisjonell norsk forlagsbransje er i ferd med å få sansen for tegneserier som medium. Det skal vi i så fall være svært glade for.
Oppsettet for “De fire store”-serien er antakelig kjent for de fleste. De to norske serieskapere med relativt lang fartstid stikker hodene sammen og kommer opp med en historie som foregår med utgangspunkt i Christiania for noe over hundre år siden, i tiden da “de fire store” (Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie) var aktive i det virkelige liv, men i denne versjonen av verden er de fire forfatterne i stedet superheltliknende spesialagenter som arbeider i det skjulte for Norges egentlige statsminister, Hulda Garborg (Som i det virkelige liv selv var forfatter og gift med forfatter Arne Garborg). Som bipersoner finner vi også andre grovt sett samtidige forfattere som August Strindberg og Øvre Richter Frich, som i likhet med hovedpersonene i noen tilfeller er utstyrt med faktiske sitater fra deres egen produksjon.
Fra før av vet vi at Runde og Moen er både iderike og fantasifulle, så det er all grunn til å ha høye forventninger til resultatet. Dessverre lever ikke resultatet i “Bukk fra luften” opp til det vi hadde grunn til å håpe på. Tross iderikdommen og de mange overraskende vendingene historien tar underveis, er det mye å irritere seg over.
Fortellingen blir tidvis vel springende, og i tegning og layout er det gjort en del underlige grep som i alle fall i mine øyne virker både distraherende og kanskje uferdig på randen til det skissemessige. Ved Nte gjennomlesning slår det meg at kanskje mye av tegnearbeidet er gjort uten klar forestilling om hvilket papirformat resultatet skulle presenteres på til slutt. Det er i så fall en mulig forklaring, men ingen unnskyldning, for et resultat som så anstrengende å lese at det forstyrrer leseopplevelsen.
Det er nemlig slik at ikke alle ideer er gode, og at selv gode ideer som regel krever og fortjener å bli bearbeidet ut over slik de dukker opp i første innfall og hastig oppstreking. Dette gjelder både innfall og valg som gjelder struktur og fremdrift i historien og slike grafiske og perspektivmessige grep som denne boken er full av, som kanskje med litt velvilje kan tolkes til å være ment å skulle utfordre leseren og mediet. Den velviljen har jeg litt vanskelig for å mobilisere, og det er langt fra sikkert at leseren vil ha noen motivasjon til dekoding av stadig skiftende litterært og grafisk uttrykk etter de første par manøvrene.
Når Cappelen Damm først tok utfordringen med å lage disse utgivelsene, burde de ha hatt såpass respekt for sitt eget og serieskapernes prosjekt at de hadde utstyrt Runde og Moen med en litt slem redaktør som tvang dem til å jobbe med de gode ideene og fjerne noen av innfallene som ikke ville fungere spesielt bra. Mye av det som er tungt spiselig og distraherende her ville muligens fungert i andre sammenhenger. Kanskje hadde serieskaperne en lammende angst for å slippe opp for ideer før de hadde nådd sine 128 sider, når hovedideen er å spinne rimelig fritt ut fra kjente forfatternavn og sitater som en del av oss vil huske fra gymnaspensum. Jeg kan berolige Runde og Moen med at her er det ikke problemet mangel på ideer, men heller mangel på vekksortering av de mindre gode og og tilsvarende mangel på gjennomføring eller fullføring av de som ville ført frem til et kvalitetsresultat.
Det finnes mange tegneserieskapere som lykkes i sine forsøk på å utfordre leser og medium (se i andre anmeldelser på Serienett), men akkurat denne utgivelsen vil jeg tro at bokhyllen din klarer seg greit uten.
De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen Obstfelder er forsvunnen
Av: Øystein Runde og Geir Moen
ISBN 978-82-02-32260-1
128 sider
299 kroner
Cappelen Damm

SERIEMORDERNE ER TILBAKE <- Eldre | Nyere -> ANNA FISKE, MORMOR OG KEBBELIFE
Veldig enig med omtalen her, uten å forkleine verken Runde eller Moen er denne boken et eksempel på en del rent tegneseriemessige svakheter.
Hvor er Dag Kolstad når man virkelig trenger ham?
De fire rene tegneserieforlagene i Oslo har redaktører og konsulenter som assisterer tegneserieprosjekter, slik at serieskaperne blir styrt i rett retning. Det kan hende at Cappelen, som et ganske nytt serieforlag, ikke har slike folk i stallen. Å være litteraturkonsulent eller tekstredaktør kvalifiserer på ingen måte til å bli serieredaktør. Fortellingsteknikkene er nokså unike for seriemediet.
— Arild 9. March 2011, 00:59 #
Tror folk har litt høye tanker om hva tegneserieredaktører i Norge gjør for lange serier. Ikke at de ikke er kompetente folk, men min erfaring tilsier at lengre serier ikke har økonomisk prioritet, og dermed er det ikke mulig å gjøre den type redaktørarbeid som dere etterlyser. Konsulenter høres ut som et fremmedord.
Når det gjelder actionserier som dette så er produksjonskostnaden meget høy om man skal ha et produkt av internasjonal kvalitet. Dermed må man gjøre kompromisser om man skal kunne tegne noe slikt uten digre tap. Det gjør man alltid.
Personlig synes jeg forresten at De 4 Store 2 er jævlig mye bedre enn mye internasjonalt skvip.
— Kim Holm 10. March 2011, 16:53 #
Personlig så har jeg likt alt som har kommet av De 4 store hittil og håper det kommer mer. :)
— Chris R 21. March 2011, 23:34 #