HVA BØR UTGIS? ( 5.05.11 )
Det er åpenbart at de ledende norske forlagene – selv om de selvsagt er fullt informert om hva som utgis av utenlandske serier – er ute av stand til å finne en eller flere serier som kan utgis i norsk oversettelse på et regulært plan. Slik at man skaper en nysgjerrighet og interesse hos unge/voksne seriekjøpere som over tid kan gi utslag i faste kjøp/abonnement og et etablert salg. Altså mer enn ett eller to hefter av en eller annen tittel før panikken setter inn.
Dette er ikke ment som en guffen kritikk av norske forlag, det er tydelig for de fleste at tilstanden er alvorlig nok i et krympende marked. Men i stedet for å hengi seg til uendelige pengegnafsere i Hall of Fame/Gullalder/Klassikersjangeren – eller fullstendig ubegripelige superheltutgivelser som ”Civil War” (for å beskrive to ledende forlags aktuelle utgivelser) – hadde det vært skjønt og vakkert om de kunne brukt litt kreativ sans til å utgi nytt og spennende materiale. Serier som bringer seriemarkedet og miljøet et steg videre, i stedet for å hvile på stående fot.
Så uten å mase mer om hvor ille det står til – la oss klinke våre gode Serienett-hoder sammen og prøve å finne titler/serier som bør ha livets rett i norsk seriemarked. Jeg ber bare om en ting: ikke fokuser kun på dine personlige favoritter, men prøv å se for deg heftet/albumet/serien i det norske seriemarkedet. Har det livets rett? Husk at norsk seriesalg er 99% styrt av Bladcentralen og Narvesen (dessverre i stadig minkende grad) og helt i lomma på våre norske Rikeruder som styrer Hakon/Reitan/Coop/Norgesgruppen. 10-15 utsalg i Norge selger utgivelser som er beregnet for et ”smalt” marked, dvs. ting fra forlag som for eksempel Jippi og No Comprendo. Disse
utsalgene finner du i de fem største byene i landet og er, for alle andre enn faste kjøpere av disse forlagenes utgivelser, fullstendig uinteressante for det vi kan kalle et norsk tegneseriemarked.
Skal en ny utgivelse ha en sjanse i det hele tatt i dette markedet, må den:
-kunne selges gjennom de nevnte bastardkanalene, den må altså ha et format, pris og utgivelseshyppighet som er interessant for salgskanalen
-inneholde serier som har et minimum av gjenkjennelsesfaktor for en potensiell kjøper. Action/eventyr er i dag representert ved 5 hefter i Norge; Marvel Superhelter, Tex Willer, Fantomet, Conan og Agent X9. Disse fem utgivelsene oppsummerer altså 5 av hovedgruppene innen sjangeren; superhelter, western, jungel/eventyr, barbar og krim. Ikke dårlig bare det! Men utvalget kunne ha vært så mye mer omfattende…
En ny utgivelse innen action/eventyrsjangren bør enten være et samleblad eller en hovedserie med biserie. Samleblad har dessverre en opp-og-ned historie i Norge, med diverse Inferno etc. -utgivelser som til slutt måtte gi tapt, men det må da kunne være plass til noe annet ved siden av Agent X9?
Så – med blikk på hvordan du tror et hefte/album/serie kan overleve i det norske markedet – kom med dine forslag! Kanskje diverse redaktører kan få det nødvendige puffet til å prøve noe nytt?
NYE SPROINGNOMINASJONER <- Eldre | Nyere -> GLIMT FRA GRATISBUNKEN
Hei,
jeg synes det savnes et blad for voksne. Det er jo et marked som er vanskelig å gi seg inn i, men noen gode eksempler er jo:
MAX (seriehuset) og Svenske Flamingo. Det vil si en samling av kortere serier og lengre album. Epix forlag i Sverige gjorde ju flere forsøk til slike utgivelser (ikke alle like gode) og jeg savner virkelig et forlag som tar de voksne leserne på alvor. Det finnes mange amerikanske og europeiske serier som fortjener å gis ut til det skandinaviske folk :)
— Jonas Olsson 5. May 2011, 10:46 #
Du treffer midt i blink her, JO. Et blad for voksne er nok det som har størst sjanse for å overleve, skjønt alle tidligere satsninger har jo strandet til slutt, dessverre. Kall det Kobra, Action, Max eller Epix, bare det har en god mix av kreativt spennende materiale som passer det norske lynnet. Hvorfor forlagene f.eks. ikke har satset på zombie/vampyrtrenden (som har vart i mange år nå, med 28 days/Twilight etc som publikumsfavoritter skjønner jeg bare ikke. Dampyr og Dylan Dog er overmoden for en relansering, og Walking Dead er kjempebra.
— Arild Wærness 5. May 2011, 11:52 #
Aktuelle problemstillinger belyses muligens her, men snart fullt:
http://www.oslocomicsexpo.no/2011/04/30/seminardag-ocx-2011-tegneseriebøker-i-norge/
— Håvard S. Johansen 5. May 2011, 13:24 #
Flott tiltak med seminardagen, bortsett fra at den går på torsdag. Hadde dette kunne vær kjørt fredag formiddag før OCX åpner hadde jeg kunne tatt en dag fri, to dager går dessverre ikke :(
— Arild Wærness 5. May 2011, 13:29 #
I Frankrike og andre land på kontinentet gjer ein jo det framleis slik at ein utgir action-antologiar med 4-5 sider månadleg av eit album som sidan samlast og utgis. Flott måte å halde interessa for ein serie ved like og gjere folk interessert i å kjøpe album seinare. Men det er og eit format som opnar for norske seriar av liknande type. Sånn at ein kan kanskje byrje med ein del gode seriar, innføre ein utgjevingsstandard og så få inn norske seriar med 4 sider i månaden kvar.
Det er ikkje sikkert at det vert så mange første året, men …
Eg veit at viss ein hadde fått serier a la Jeremiah, XIII, Largo Winch etc med 4 albumsider i farger kvar, så hadde det kanskje vore verd å følgje for meg.
Og det hadde kanskje vore interessant for andre og. Men dette knyter seg jo inn i andre diskusjonar vi har hatt om korvidt der er rom for “Søndagssider” i norske aviser.
Kanskje eg ser på det litt mykje med serienerd-briller, men det er den typen publikasjon eg trur vi treng.
— Knut Robert Knutsen 5. May 2011, 15:44 #
Hadde det ikkje vore for at THORGAL går i Fantomet kunne det ha vore “bereserien” i ein slik antologi. Føremona med eit slikt namn er at det er nokonlunde velkjend for dei som skal betale for det (og det er ikkje serienerdane). Nokre norske sider i månaden stemmer godt med det Tore Strand Olsen sa om denne saka i fjor på Serienett, eit magasin der norske serieskaparar får prøve seg som actionsnikkarar. Are Edvardsens tankar på SerieTreff (høyr podkast) om ein norsk støtteordning for denne type serieproduksjon høver også godt inn her. TUSJ som kom for nokre år sidan var for eksperimentelt for den breie kjøparmasse. SF med Jeremiah, barbarar med Thorgal, litt vampyrar og zombiar – kanskje det kunne ha vore noko?
— Arild Wærness 5. May 2011, 16:29 #
Vi hadde ikke muligheten da, det lå for tett opp til åpningen. Dessuten var vi avhengige av å ta det litt ettermiddagsvis …
— Håvard S. Johansen 5. May 2011, 17:02 #
For det første: Det jeg savner er flere europeiske serier. Engelske og amerikanske serier har jeg null og niks interesse av å lese i norsk oversettelse. Nå er engelskkunnskapene til folk flest og tilgjengeligheten engelskspråklige utgaver av slike serier så bra at norske utgaver av amerikanske superheltserier for eksempel virker overflødige. Det man heller burde satse på er franske, belgiske, spanske og italienske serier. i 1980-årene ble det utgitt en mengde slike serier, både i bladform og spesielt i album. Dette er noe i hvert fall jeg hadde vært interessert i, og det behøver ikke være noe elitistisk prosjekt. Det produseres mange serier på kontinentet som ikke har andre ambisjoner enn å underholde. Men de er produsert på en profesjonell måte. Fantomet inneholder jo idag en del slike serier, men jeg må innrømme at selve Fantomet-serien ofte trekker så mye ned at jeg lar være å kjøpe.
For det andre: Som en leser med godt over middels interesse for tegneserier gjør det meg egentlig ingenting om markedet skrumper inn. Jeg har vanskelig for å tro at tegneserieinteresserte nordmenn bryr seg om at blader som Billy og Dilbert går inn. Salget av disse bladene har like liten betydning for den delen av tegneseriemarkedet som vi burde være opptatt av som salget av salget av harlekinromaner har for den norske litteraturen. Det samme gjelder også de norske heftene Pondus, Kollektivet og Nemi. Selv morer jeg meg over Pondus i Dagbladet (Nemi blir jeg vel heller pinlig berørt av)og føler intet behov for å kjøpe serien i bladform. Jeg ser at slike hefter kan spille en rolle i utvikling av nye talenter, men kynikeren i meg bryr seg fint lite. Det norske serieskapere (med noen svært få unntak) presterer er jevnt over stusselige greier.
Konklusjon: La oss få mer som er bra og som ikke er så lett tilgjengelig uoversatt.
— Tor 5. May 2011, 17:47 #
Med min ringe “inside”-informasjon fra forlagsbransjen i Norge tror jeg at et månedsblad skal selge i alle fall over fem-seks tusen ex per nummer for at det skal ha livets rett. Med i regnestykket er hva forlaget må betale for seriene. Utenlandske og syndikerte serier er relativt billige. Norske serier er dyre. Jeg tror det var det som knekket ryggen på f.ex. Tusj: Norske forlag betaler vel mellom 1000 og 2000+ kroner per side for norskprodusert materiale om jeg ikke tar helt feil, og skal man fylle et blad (64 sider) med norskt materiale sier det seg selv at man da trenger ganske stort salg for at det skal gå rundt. Mange kritiserer forlagene for at de er griske og bare vil tjene penger. Vel, tja. De driver tross alt bissniss, og jeg syns ikke vi skal skyte dem for at redaksjonene faktisk gjør det de får beskjed om av arbeidsgiverne sine. Og jeg tror vi skal ha fingeren godt plantet i jorda og skjønne at for eksempel Schibsted eller Egmonts eiere primært ønsker å se positive tall i regnskapene sine, og satser på safe hester for å få dette til.
Da er det norsk kulturpolitikk på området som det heller må gjøres noe med. Og her er den støtten som finnes tydeligvis ikke tilstrekkelig.
Hvor realistisk det er aner jeg ikke, men øremerkede midler til for eksempel action/eventyr/skrekk/hvasomhelstbareikkestripehumorellersosialrealistiskeoppvekstserieromaner-serier hadde jo selvsagt vært en ønskedrøm for oss som gjerne hadde sett at Norge begynte å få kompetanse i slike sjangre også. Men realismen i dette? Akk.. Der må jeg innrømme at jeg ikke er veldig optimistisk akkurat nå.
Uansett. Jeg håper virkelig noen glupe hoder og rike sjeler er villige til å satse på et hefte som det etterlyses her. Hovedfokuset må være på utenlandske serier. Men med åpning for at også noen nordmenn får prøve seg, og på den måten øke kompetansen (både manusmessig og ikke minst tegnemessig). NTF, GRAFILL og andre bør begynne å holde kurs for folk som vil jobbe med action/eventyr/skrekk/hvasomhelstbareikkestripehumorellersosialrealistiskeoppvekstserieromaner, myndighetene må henge opp økonomiske gulrøtter som gjør at forlagene tør ta sjansen, og innad i redasjonene må det finnes redaktører som både har peil, teft og baller til å satse på dette.
Mange ting som må klaffe med andre ord. Og heller ikke her er jeg veldig optimistisk. Desverre. Glem ikke at tegneserier i dag er under et enormt press fra andre media, ikke minst spill. For i alle fall mange unge i dag er spillenes interaktive historier adskillig mer forlokkende enn serienes statiske. Og et blad primært rettet mot voksne? Da må man, tror jeg, ha som headliner kjente merkenavn som tiltrekker seg nostalgiske lesere (Tex Willer og liknende her er nevnt), og så “lure” inn andre og mer moderne serier. Men et slikt blad finnes vel med Fantomet? (Jeg har ikke kjøpt F på mange år, og kan egentlig ikke uttale meg videre om det bladet.)
Spørsmålet om HVA et slikt hefte må inneholde er jeg altså usikker på. Jeg er fremdeles stuck i fransk-belgiske serieromaner og album fra 70-80 og delvis 90-tallet, og har ikke den helt store oversikten over hva som er hot for øyeblikket. Men at et slikt hefte, for at økonomien skal gå rundt, i hovedsak må inneholde utenlandske “billige” serier er i alle fall hevet over enhver tvil.
— Lien 5. May 2011, 19:50 #
Beklager å måtte si det, men det er leit å lese om slike “kyniske” holdninger og mangelfull kunnskap om tegneseriemarkedet som Tor gir her til kjenne. “Jeg har vanskelig for å tro at tegneserieinteresserte nordmenn bryr seg om at blader som Billy og Dilbert går inn”...”Det samme gjelder også de norske heftene, Pondus, Kollektivet og Nemi”... Sukk, vet ikke om jeg skal ta dette helt alvorlig. Disse bladene har hatt og har ENORM betydning for det norske seriemarkedet, på en rekke ulike måter. Disse bladene har betydd veldig mye for veldig mange lesere og serieskapere, og gjør det fortsatt. Om Tor liker det eller ei, så er dette svært viktige serieblader, og leserne fortjener all mulig respekt for å støtte opp.
Hva så med nye serier? Ser man med en klart fokusert tilbakeblikk på hvilke serier som kan holde på leserne over mange år, er det en klar faktor som foreligger. Seriene må ha et episk preg, lagt opp som lange tegneserieromaner, med en karismatisk heltefigur og realistiske tegninger. Derfor er veien kort til Bonelli Comics og enkelte spanske forlag. Detektiver og historiske serier som Julia, Nick Raider og Zagor (hvert blad/bok er på ca. 110 sider i sort/hvitt) ville helt sikkert (!) ha slått an også i Norge, hvis noen ville satset på disse.
Et lite forbehold er hvor lenge potensielle kjøpere vil sitte på gjerdet. Mange roper høyt etter nye serier, men når disse foreligger så sitter de fortsatt på gjerdet, uvisst av hvilken grunn. Ta et lite eksempel: Hvor mange som leser denne tråden har kjøpt eller lest Tex Willer de siste 10-15 årene? Sjekk ut nr. 548 som er ute i sjappa nå, og se om du kunne tenke deg lignende type serieromaner med andre seriefigurer i andre sjangrer…?
— jostein hansen 5. May 2011, 22:29 #
Må ydmykt innrømme at Tex Willer har jeg ikke lest på... minst 20 år.. Holder den koken? Er serien verdt å bruke pengene på dersom man, som meg, faktisk liker western?
Har fremdeles endel gamle Tex Willer-bøker i hylla. Samt serien Pionér. Den var veldig varierende, men på sitt beste veldig bra, syns jeg.
— Lien 5. May 2011, 23:06 #
Tex Willer er ofte veldig bra. Var nyleg ein 3-parter teikna av Alfonso Font som var ganske god. Av og til lider den av det samme som alle langlivede serier, at hovudpersonane vert veldig reindyrka snille og feilfrie, men det er ein jamnt over god serie framleis.
— Knut Robert Knutsen 5. May 2011, 23:11 #
Bonelli? LEGS WEAVER! Hun er tøffere enn Nick Raider :)
— Arild Wærness 5. May 2011, 23:58 #
Det er noe visst gammelmodig over titler som Tex Willer, Conan og Fantomet… det er titler som har surret og gått i årevis. Samma gamla med noe nytt innimellom. Og Agent X9. Uten Modesty Blaise har det visst ikke livets rett.
Vi snakker om serier som har gått i 30-40-50 år. Det er på tide med noe nytt! Hva fikk vi i 2010? Et tyskprodusert westernalbum og relansering av KAMP-serien. Jeg synes at utvalget hos BONELLI EDITORE i Italia er mye mer spennende, og her burde man plukke på øverste hylle: Julia, Legs, Nick Raider, Caravan, Lilith, Greystorm, Dylan Dog, Dampyr, Cassidy… en lang liste uten at man trenger å hente mer westernhelter a la Tex eller Zagor. Hvorfor ikke lage en 200-siders månedsantologi med passende serier hefra? Hver serie er på ca 100 sider, så da kunne man kjørt en full avdeling og 2 50-siders fortsettelser. Til en pris som passer. Herved foreslått!
— Arild Wærness 6. May 2011, 11:56 #
Til hr. Lien:
Tex Willer er i dag jevnt over bedre enn den noen gang her vært. Så her må du rett og slett kjøpe et enkeltnummer for å sjekke om påstanden holder vann. Det er din heldige dag siden nr. 548 er en avsluttet historie!
Ellers, takk for gode tips fra hr. Wærness. Forlagene bør se alvorlig på disse. Jeg ville helst holdt meg til samme konseptet som TW, det har vist seg å fungere i flere tiår, det kan ingen betvile. 110 sider i sort/hvitt til en relativt billig penge vil holde på lesere som lar seg fengsle av forlaget Bonellis dyktige manusforfattere.
— jostein hansen 6. May 2011, 13:11 #
Fordelen med et tjukkere hefte med i det minste to serier inni er at man kan prøve ut en annen serie etter “hovedinnslaget”. Hva med 160 sider? Dampyr; en episode og en halv episode med Legs Weaver? Den hadde jeg tatt abonnement på :)
— Arild Wærness 6. May 2011, 17:50 #
Fint å høre Dylan Dog bli nevnt her, er en serie jeg gjerne skulle lest mer om, men er bare noen få historier som er oversatt til engelsk. Vet at det kom ut på norsk for tjue år siden eller noe men de bladene er nesten umulig å finne. Figuren får egen film i år, kanskje det skaper nok interesse til å relansere serien.
Syntes også det er trist at Batman og Superman ikke har klart å overleve lenge i bladform her i Norge. Noen som vet hva det kommer av?
— Andor 6. May 2011, 22:17 #
Eg ville ha trudd at det at antallet Tex Willer publikasjonar har økt kanskje ville stille døra litt på gløtt for anna Bonelli materiale. Men fantasyboka “Dragonero” dukka jo opp og forsvann som eit blipp.
Tida vil vise.
Elles overlevde vel Supermann og Batman ganske lenge i Noreg. Dei forsvann frå den norske marknaden omlag samstundes med at det gjekk inflasjon i crossovers og endelause teite historier over 20 hefter eller meir borte i USA.
Norske serieoversettingar fungerer best med enkelthistoriar, miniserier og album. Straks DC (og Marvel) slutta med slikt i favør av uendelege, uttværa såpe-operaer så vart det vel for vanskeleg å velje ut kva ein skulle presentere på den norske marknaden.
— Knut Robert Knutsen 6. May 2011, 22:58 #
Dragonero… hmmm… eit blipp, som du seier.
Ei fantasybok ut av det blå, utan forvarsel, utan media, nokon som helst kommunikasjon frå forlaget i det heile teke.
Ein kan nesten sjå for seg redaktørane, der dei sit i eit halvmyrkt rom i Oslo:
“Så, gutter, hvis vi utgir denne greia midtsommers, mens alle er på ferie, uten noe mas, PR eller info… tror dere ikke at vi slipper mer å gjøre med den etterpå?”
“Men – hvis du istedet starter med Legs Weaver, Dampyr eller Lilith og kaller den nr. 1, tror du ikke heller at da kjøper den den og gleder seg til neste nummer?”
“Uffda, tenk på alt det arbeidet som vi må gjøre da! Italiensk og greier! Nei, har vi ikke noen gamle Fantis-sider vi heller kan resirkulere?”
Mot slike argument kjempar alle og einkvar til fånytte…
— Arild Wærness 7. May 2011, 00:28 #
Tror en slik satsning bør komme utenfor bladhyllene på Mega,Rimi osv…, ved at de tradisjonelle bokforlagene begynner å gi ut tegneseriebøker innen sjangre som fantasy,skrekk, action osv.. Start med å oversette noe av høy kvalietet, men samtidig kommersielt nok til å selge. Forslag: Locke & Key, kommer som tv-serie til høsten i USA (IDW). Div. franske serier samlet (3-4 bind i ei bok) f.eks: Jeg er Legion, tegnet av John Cassaday (Humanoides), Cycle of Ostruce (fr.tittel)(Lombard), 1800-serien fra Soleil (bøker på 2 bind) basert på mash-up – f.eks Mister Hyde vs Frankenstein, Sherlock Holmes og vampyrene fra London, Grands Anciens:(fr. tittel) Kaptein Abbah fra Moby Dick vs Ctuhlu osv..
Først må man forsøke å skape et marked, deretter kan man prøve å få norskproduserte bøker. Det koster å lage tegneserier i et høykostnadsland som Norge er.
— Bovy 7. May 2011, 16:41 #
Men dei har allereie køyrd ut teikneseriebøker, det er eit prosjekt som openberrt ikkje funka så godt.
Det som driver boksalget til Pondus etc er jo nettopp det at serien i ei årrekke har vore tilgjengeleg på Mega, Rimi, Kiwi,Rema et cetera. Det er eit jævla bra sted å gjere folk merksame på gode, nye serier. Nærare 10.000 utsalssteder der kvar einaste familie i landet er innom 3-4 gonger i veka. Det er der marknaden skapast.
Bøker til 400 kroner stykket er ikkje og vil aldri vere ein inngangsport til ein teikneserie for folk som ikkje har vore interessert i den frå før.
— Knut Robert Knutsen 7. May 2011, 17:54 #
Jeg tenkte da mest på den tradisjonelle bokhandleren som Libris, Ark, Tranum osv..
Og at forlag som CappelenDamm, Gyldendal, Aschehoug og andre kunne gjøre et forsøk. Det jeg tenker på er flere bøker av typen De Fire Store, av Runde og Moen.
— Bovy 7. May 2011, 20:04 #
Forleden dag så tok jeg en titt i Fantomet. Hva så jeg der? Biserier av den aller høyeste kvalitet, som Thorgal og Long John Silver. Så kan en spørre seg:hvorfor er ikke disse seriene, spesielt Thorgal samlet i bind på f.eks 4 album, beregnet for salg i bokkjedene. Rettighetene er betalt for, oversettelsene er gjort og betalt for, så hvorfor ikke? Bryr ikke Egmont seg om salg hos bokforhandlere av tegneserier, så lenge det ikke er av norske stripeserier? Eller kanskje de antar at mange ville sluttet å kjøpe Fantomet, hvis de fant ut at etterhvert ville Thorgal bli gitt ut som bok, forhåpentlig med bedre papir og i samme størrelse på fransk. Kan Egmont være så kyniske og bakstreverske? Hvis så, så tviler jeg sterkt på at de og Schibsted vil gjøre noen særlig innsats for større mangfold for norske serier i Mega,Rimi osv…
— Bovy 7. May 2011, 21:44 #
Hej! Tillad mig at komme med et lille pip fra Danmark :-). Jeg kan kun støtte idéen om at udgive mere Bonelli – og så kan jeg fortælle, at i Danmark kommer det til at ske allerede i år. Den nye fumetto-bølge bliver dog ikke skudt i gang med en Bonelli-titel, men med DIABOLIK… (læs mere her: http://www.seriejournalen.dk/debat/viewtopic.php?f=36&t=14394). Efter Diabolik følger så en Bonelli-titel…
Der bliver tale om en serie af grafiske romaner i prestige bogformat (med flapper og det hele), som vil blive solgt hos boghandlere og tegneseriebutikker. -I Danmark sælger kioskerne nærmest ikke tegneserier mere – bortset fra Anders And – så boghandlere og tegneseriebutikker er vejen frem.
— Bjarne 8. May 2011, 11:29 #
Spennende nytt fra Danmark! De ga jo ut maxi-Dylan Dog for noen år siden.
Distribusjonen i Danmark er helt annerledes enn i Norge, vi er heldige som har BC og bladhyllene i 10.000 utsalg. Når en tenker over hvilken flora av serier danskene har hatt tilgang til før er dette triste nyheter. Og demonstrerer at markedskreftene kan være veldig destruktive når man ikke er våken og passer på.
Å satse på bokhandlere er en tung og omstendelig prosess. I Norge er det få bokhandlere som ønsker å utvide det faste utvalget av bøker med tegneseriebøker, og disse bokhandlene finner man som regel i de fire-fem største byene i Norge, der det samtidig også finnes spesialbutikker for serier. Paradoks.
Norske bokhandlere stiller ikke ut seriene riktig, de er (med rette) redd for stjeling (narkomane omsetter mer seriebøker i Bergen enn Narvesen) og de skjønner ofte ikke hva seriebøker er. I tillegg er salget, med unntak av kjente størrelser som Pondus og Nemi, mikroskopisk. Hvorfor ta inn en bok av Chester Burns som kanskje selger 2 i året, når du kan ta inn kjendisbøker som selger slik at de betaler husleia?
Bovy: Jeg betviler sterkt at Egmont er bakstreversk, så hvorfor utgi Thorgal i album når den fungerer utmerket en gang i måneden i Fantomet? Å sørge for at de bladene de vitterlig HAR går best mulig, er jo deres ansvar, og der syns jeg at forlaget gjør en bra jobb.
Det jeg etterlyser er andre utgivelser som kan utvide dette markedet. Knut påpeker at det finnes over 10.000 utsalg, så markedet er der. Et marked bestående av verdens best skolerte tegneserielesere. Det er ikke mange lands innbyggere som har såpass god greie på hvem Fantomet, Supermann, Asterix, Donald & Co, Tommy & Tigern, Knøttene, Pondus, Nemi osv osv er. Så steget er forholdsvis kort til å gjøre unge og voksne kjent med nye, spennende seriefigurer.
En situasjon som det gamle serielandet Danmark er kommet i håper jeg vi aldri får oppleve.
— Arild Wærness 8. May 2011, 11:51 #
Ja, den periodiske tegneserie er faktisk død i Danmark (bortset fra Anders And og Basserne). I er heldige i Norge, at I stadig har en så velfungerende tegneseriedistribution!
— Bjarne 8. May 2011, 12:27 #
Har Egmont prøvd å selge Thorgal o.l. i bokformat før da? Det finnes verre ting her i verden for et forlag, enn at folk kjøper en serie to ganger: først i bladformat og deretter som bok (jamnfør Pondus, EON, Nemi osv..).
Ja, det hadde vært ønskelig hvis f.eks Schibsted ga ut et nytt blad, med friske serier (action, skrekk, fantasy osv..). De kunne funnet seg et fast forlag som samarbeidspartner(f.eks IDW fra USA) og deretter valgt en fast hovedserie, og 1-2 biserier, avhengig av sideantall. Jeg ville kjøpt et månedlig blad, med Locke & Key som hovedserie, og biserier som Wormwood:Gentleman Corpse, skrekk/noir/humor serier fra Steve Niles & Bernie Wrightson, samt andre passende serier.
Og forhåpentligvis på sikt kunne det skape et marked for norskprodusert materiale, først introdusert som biserie osv…
— Bovy 8. May 2011, 14:30 #
Jeg er veldig glad for Fantomet og Tex Willer. Spesielt liker jeg veldig godt serien Tex Willer kronologisk i farger. Jeg tenkte da at det må da kunne gå an å gi ut både Davy Crockett og Kaptein Miki på samme måte. Thule forlags forsøk i svart/hvitt falt ikke heldig ut. Videre burde også Tarzan slik Gold Key gav ut serien gis ut her i Norge. Jeg leste den serien som gutt for å trene meg i engelsk.
— Terje 22. May 2011, 15:48 #
Terje: Jeg er enig med dig mht Tex Willer kronologisk i farver. Desværre er serien faldet lidt i min agtelse efter Egmont skiftede trykkeri fra SAF til Westpoint; trykket er meget dårligere nu! :-(
— Bjarne 22. May 2011, 16:58 #
Med det samme vi er inne på Tarzan, så kunne et forlag satset på en annen serie fra Burroughs, John Carter Warlord of Mars. Forøvrig, Marvels Tarzan-serie av bl.a Roy Thomas og John Buscema hadde fortjent en reutgivelse i Norge, de få episodene som ble brukt på 70-tallet fikk ikke den presentasjonen de hadde fortjent. Disse passer nok best i samleutgaver, da materialtilgangen er begrenset. De italienske seriene (Zagor, Mr. NO,
Martin Mystery m.fl) derimot kan utgis år etter år, og dermed få et mer solid grunnfeste hos publikum.
— jostein hansen 22. May 2011, 20:52 #