BRUKBAR MATPAKKE ( 2.08.11 )
Børge Lund og redaksjonen leker seg litt med innholdet i det første Lunch-albumet.
Så fristende som det enn måtte være å kalle Lunch for det norske motstykket til Dilbert, blir det for enkelt. Mens Dilbert fokuserer på system, fokuserer Lunch på folk. Børge Lund understreker dette ved å lage en helt ny historie til dette albumet, en som faktisk har minimalt med arbeidslivet å gjøre. Resten av albumet består hovedsaklig av striper, men med en håndfull redaksjonelle innslag: Et forord av Radioresepsjonens Bjarte Tjøsheim (basert på en spesiell stripe), et intervju med Børge, og en grafisk oppfinnsom fotoartikkel kalt ”leserfavorittene”. Redaksjonelt får altså dette albumet til bestått.
Til sist er det likevel stripene som er viktigst, og her viser det seg at Lunch drar fordel albumformatet. Flere av figurene fortoner seg som mer nyanserte når du får sjansen til å lese mer enn 6-8 striper av serien i strekk. For eksempel Linn, som til å begynne med bare framsto som en nøytral, innkvotert kvinnefigur i en mannsdominert serie, viser seg her å være en overlegen manipulator. Mens seriens hovedperson Kjell, som ved første øyekast framstår som en drittsekk, viser seg å ha mer dybde enn som så. Humoren viser seg også å være mer allsidig enn først antatt når leseren får servert så mange striper på rad, fra besk satire til underbuksehumor (den nye spesialhistorien, som riktignok ikke er helt etter min smak, byr en spesielt fiffig iscenesatt versjon av det sistnevnte).
Selv om Børge Lund begynner å nye en viss anseelse som serietegner, jobber han fortsatt på kontor. Hvis det er det som skal til for å inspirere ham, så kjøp dette albumet, men kjøp bare ett eksemplar.
Lunch 1: K-o-m-i-n-u-k-i-s-j-o-n
36 sider
Kr. 49, 50
Egmont Serieforlaget
SERIETREFF-PODKAST FRA KRISTIANSAND <- Eldre | Nyere -> LUCKY LUKE MOT PINKERTON
K-o-m-i-n-u-k-i-s-j-o-n
Jeg vet ikke om Sätre ikke fikk det med seg, eller om det er begått en typo i oppsummeringen på slutten av anmeldelsen. Men jeg synes i alle fall at tittelen på albumet er aldeles strålende. Selv oppdaget jeg den først etter en ukes tid – og humret godt.
— Fredrik 4. August 2011, 18:04 #
Stemmer. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke lagt merke til den utvilsomt bevisste typoen før, verken i overskriften eller i originalstripa.
— Trond Sätre 4. August 2011, 20:51 #
Jeg kjøpte to eks. på tross av anmelderens henstilling om å bare kjøpe en. Denne utgivelsen fortjener en oppfølger.
Dette er riktignok det første “albumet” (anførselstegn fordi det kun er 36 sider og stiftet rygg), men Børge Lund hadde en egen LUNCH-utgivelse på Raptus ifjor.
— Øyvind B 6. August 2011, 10:02 #